Jeg våger å påstå at svært få kjenner forholdene bedre enn meg innenfor alle deler av helsetjenesten i Søgne i denne perioden.
Min gode kollega og studiekamerat Dagfinn Haarr fremsetter i en henvendelse til statsforvalteren 20.09 en rekke udokumenterte påstander inklusiv en fornærmelse. Hans hovedbudskap er at store enheter gir best mulig tjenester innenfor helse og beredskap.
Som nevnt ovenfor er hans argumenter ikke dokumentert på noen måte. Mitt hovedbudskap er at nærhet mellom bruker og tjenesteyter i de aller fleste tilfeller gir den beste og mest effektive tjeneste. Dette er vel dokumenter når det gjelder fastlegetjenesten som i mange brukerundersøkelser har vært rangert blant de aller beste tilbud i offentlig sektor. Det som kjennetegner denne tjenesten er nærhet mellom bruker og tjenesteyter og stabilitet i forholdet.
Også Søgne kommune hadde ajourførte planer innen smittevern og pandemiberedskap. Da Covid 19 pandemien kom etablerte Søgne en teststasjon i samarbeid med teststasjonen i Kristiansand. Det ble her foretatt tusenvis av testinger gjennom hele covid 19 pandemien og det ble testet en masse personer som ikke var bosatt i Søgne i tillegg til Søgnes egen befolkning.
Søgne legesenter fikk forespørsel fra helseadministrasjonen i Kristiansand om legesenteret kunne foreta såkalte reisetester, det vil si tester som var nødvendig for at personer kunne reise på nødvendige privat eller arbeidsreiser. Legesenteret tok seg av denne tjenesten gjennom hele pandemien og dekket store deler av Agder. Det ble etablert et godt samarbeid med næringslivet, blant annet Kristiansand havn og det store veiprosjektet.
Min gode kollega og studiekamerat Dagfinn Haarr fremsetter i en henvendelse til statsforvalteren 20.09 en rekke udokumenterte påstander inklusiv en fornærmelse.
En stund ut i pandemien ble det etablert en smittevernlegevakt for Kristiansand og Lindesnes der kommuneleger fra alle de gamle kommunene deltok, inklusiv Lindesnes. Et godt eksempel på et velfungerende interkommunalt samarbeid. Min påstand er at Søgne kommune ville ha mestret både smittevernlegefunksjonen og covid pandemien på en god måte alene.
Beredskapsarbeid gjelder alt fra de minste beredskapssituasjoner som kan løses av en eller noen få personer til store hendelser som krever samarbeid mellom kommuner, fylket og staten. I alle disse situasjonene er lokalkunnskap med kjennskap til lokale ressurser av personell og utstyr helt avgjørende. Slik var det i gamle Søgne der det var tette bånd mellom de aktuelle aktørene og meg bekjent ble alle aktuelle beredskapssituasjoner løst på en god måte i de 40 årene jeg fulgte kommunen.
Som en illustrasjon kan jeg fortelle en sann, selvopplevd historie som belyser betydningen av lokalkunnskap: Vakthavende lege fikk alarm fra AMK og meldingen var: Person med hjertestans vest i Søgne eller øst i Mandal. Innringer kunne ikke angi adresse, men navnet på personen ble oppgitt. Vakthavende lege rykket ut i retning mot det angitte området. På vei kontaktet han en kjentmann i det aktuelle området. Han kjente igjen navnet og kjente adressen. Da legen ankom hadde personen fortsatt hjertestans, men ble raskt gjenopplivet med hjertestarter og da ambulansen ankom ca 10 min senere kunne personen fraktes til sykehus. Uten lokalkunnskapen er det stor sannsynlighet for at personen hadde omkommet.
Dagfinn Haarr skriver: "Miljørettet helsevern var i praksis ikke dekket i Søgne kommune". Dette skriver han i beste fall mot bedre vitende. I de 2,5 årene jeg arbeidet i helsetjenesten etter sammenslåingen ble jeg ikke kjent med saker som ikke var fulgt opp.
Det er også forstemmende å lese i brevet fra Dagfinn Haarr: "Hvis det blir oppsplitting må de nye kommunene håndtere utfordringer på egen hånd. Det er lite sannsynlig at rest-Kristiansand vil forsyne disse med kompetanse."
Det vanskelig å lese dette på annen måte enn en dårlig skjult trussel og jeg er svært overrasket over at en god kollega som i alle år har vært vant til det helt nødvendige samarbeidet mellom allmennlegetjenesten og de forskjellige nivåer av spesialisthelsetjenesten kan formulere seg slik.
I motsetning til Kristiansand har Søgne hele tiden klart å rekruttere fastleger og samfunnsmedisinere. Min påstand er at kommunestørrelsen betyr lite for rekruttering. Mye viktigere er arbeidsoppgaver, arbeidsforhold, lønn, oppvekstmiljø og en lang rekke andre faktorer.
En lang rekke tjenester ble flyttet ut av Søgne ved sammenslåingen. Innen helsetjenesten gjelder dette blant annet jordmortjenesten, kreftkoordinator, helsestasjon og vaksinering. Det er svært godt dokumentert at avstanden til en helsetjeneste betyr mye for hvorvidt den blir benyttet eller ikke. Jeg er overbevist om at de ovennevnte tjenestene blir mindre benyttet etter sammenslåingen og som alltid er de som trenger det mest som først faller ut av tjenesten.
Jeg vil konkludere med å gi Dagfinn Haarr rett at etter oppsplitting vil Søgne kommune ha behov for hjelp med enkelte høyspesialiserte tjenester og dette burde kunne løses med gode samarbeidsordninger med andre kommuner. Gevinsten ved å få tilbake lokale tjenester med nært samarbeid og god lokalkunnskap blant tjenesteyterne langt vil overstige disse relativt beskjedne utfordringene.
Deling av Kristiansand blir utarming