Grunnlaget for verdiskapningen er naturressurser som tilhører oss alle. Ved å beholde flertallet av aksjene i selskapet kan de 25 Agder-kommunene sammen med Glitre, som også er offentlig eid, sikre at disse naturressursene blir forvaltet til beste for landsdelen.
Mandag 20.12.21 var eierne samlet til eiermøte i Agder Energi. I referatet fra møtet står følgende:
«AU vil også særlig følge opp spørsmålet relatert til hvilke handlingsrom som eventuelt finnes lokalt når det gjelder å håndtere de store utfordringene samfunnet har som følge av utsiktene til vedvarende høye og sterkt svingende strømpriser».
Videre vil AU gå i dialog med selskapet for en refleksjon rundt eierskapsmeldingens kapittel 6 – om forventninger til selskapets samfunnsansvar, og hvordan dette skal forstås i praksis.
Dette er, slik vi ser det, en veldig viktig debatt som eierne må ta på største alvor.
Spørsmålet er; har Å Energi noe ansvar utover å gi eierne størst mulig årlig utbytte?
I dag er opprettelse av grunnrentebeskatning av laksenæringen et høyst aktuelt tema.
I norsk sammenheng er grunnrenteskatt en særskilt skatt ment å sikre superprofitt av salg fra norske naturressurser til inntekt for fellesskapet. Aktørene i industrien pålegges i tillegg andre skatter og avgifter som også kan være begrunnet med bruken av naturressurser.
Regjeringen foreslår å øke den effektive grunnrenteskattesatsen på vannkraft fra 37 til 45 prosent med virkning fra og med inntektsåret 2022. Regjeringen mener at det er rimelig at en større andel av avkastningen på vannkraften tilfaller fellesskapet. En varig økning i grunnrenteskattesatsen vil gi økte inntekter på statsbudsjettet i mange år framover. Forslaget vil øke skatteinntektene med om lag 11 milliarder kroner årlig. Regjeringen foreslår også at inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget.
Små vannkraftverk betaler ikke grunnrenteskatt og påvirkes derfor ikke av forslagene. Kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10.000 kVA er i dag definert som små kraftverk og er unntatt fra grunnrentebeskatning.
Sira-Kvina kraftselskap, hvor Å Energi er deleier, utbygde i 2022 Rafoss kraftstasjon i Kvinesdal. Dette fossefallet hadde et potensial til å kunne produsere årlig ca. 56 GWh ny, fornybar kraft med en installert generator på 14 MVA. For å unngå grunnrentebeskatning ble fossen imidlertid kun utbygd med en generatorytelse på 9,9 MVA, og en årsproduksjon på 40 GWh i året.
Dette gir bortfall av strøm for ca. 800 husstander pr. år.
Kraftstasjonen Oftedal II i Sirdal ble utbygd av Småkraft AS i 2006. Den gang var grensen for å unngå grunnrentebeskatning på 5,5 MVA.
Fossefallet hadde et potensial en installasjon på 8,5 MVA pr år men ble bygget med en generator på 5,49 MVA. Dette gir et bortfall av årlig strømproduksjon tilsvarende forbruket til ca. 200 husstander.
Småkraft AS var den gang eid av Statkraft og Agder Energi i fellesskap før det senere ble solgt til utenlandske investorer.
Fennefoss kraftstasjon på Evje er under utbygging. Dette fossefallet har potensial til å kunne bli bygget med en generatorytelse på 13,8 MVA pr år.
Men i Fennefoss kraftstasjon, når det blir satt i drift, vil det kun være montert en generator på 9,9 MVA.
Igjen, dette gir bortfall av produsert kraft tilsvarende forbruket for ca 800 hustander pr. år.
Disse eksemplene illustrerer at Å Energi, og andre kraftselskaper, tilpasser sine utbygginger til de til enhver tid gjeldende skattesatser.
Disse eksemplene illustrerer at Å Energi, og andre kraftselskaper, tilpasser sine utbygginger til de til enhver tid gjeldende skattesatser.
Miljøinngrepene er de samme i disse utbyggingene uavhengig av generatorstørrelsen. Da er det rett og slett «for galt» at samfunnet ikke får ut så mye ny, fornybar energi av disse utbyggingene som de burde ha fått.
Kun for at de offentlig eide energiselskapene skal spare skatt.
Når en nå debatterer grunnrente-beskatning av laksenæringen og de utfordringene den eventuelt gir for den næringen, så må vi ikke glemme at kommuner og stat i sitt eierskap av kraftbransjen i Norge ikke følger lovens ånd, men dens bokstav og de muligheter det gir for tilpasning for å økt profitt for sine energiselskaper?
Men er ikke samfunnsoppdraget å produsere nok strøm for fellesskapet?
Men der er også en annen synsvinkel til denne problemsstillingen. Fører staten et skatteregime overfor kraftindustrien som bidrar til at deres oppgave knyttet til «det grønne skifte» blir både problematisk og uforutsigbart?
Skiftende utbyttepolitikk med tilbakevirkende kraft av energiselskapene kan umulig være et politisk grep som styrker norsk energiproduksjon? Har eierne i Å Energi tenkt å ta debatten?
Vil Storting og regjering ta den samme debatten?
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.