27. februar behandlet Agder og Telemark bispedømmeråd en høring om adgang til å vektlegge likekjønnet samlivsform ved tilsettinger. Hvis du spør om og vektlegger denne type private anliggender i resten av arbeidslivet, kalles det med rette for diskriminering. Trossamfunn har likevel adgang til å benytte en unntaksbestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven. Der heter det i § 9 Lovlig forskjellsbehandling: Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet i §6 når den *har et saklig formål, *er nødvendig for å oppnå formålet og *ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.

Innhenting av opplysninger om samlivsform er videre bare aktuelt der det er adgang til å vektlegge opplysningene. Og til slutt: Innhenting av opplysninger om etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse og samlivsform er likevel tillatt hvis opplysningene har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket. (Understrekningen gjort av oss).

Det er med andre ord i utgangspunktet en lovlig form for diskriminering som Åpen Folkekirke på prinsipielt grunnlag kjemper innbitt imot. Vi mener at den enkelte kvalifiserte søkers samlivsform ikke er av avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket. Vi ønsker at Den norske kirke, som en seriøs og etisk bevisst arbeidsgiver, skal holde seg for god til en slik praksis. Og vi ønsker en likebehandling av skeive nasjonalt. I denne saken hadde vi også stiftsdirektørens tydelige innstilling på vår side. Denne var: «Agder og Telemark bispedømmeråd er positive til at Kirkemøtet fatter et vedtak som fastsetter at det skal være lik tilsettingspraksis i alle kirkens tilsettingsorganer i spørsmålet om likekjønnet samliv.» Dette støttet Åpen folkekirkes 4 representanter i rådet. En utdannet prest som er likekjønnet viet i for eksempel sin hjemmekirke, bør ikke ved ledighet kunne avskjæres fra tilsetting på grunn av lovlig inngått samlivsform i samme kirke.

Det er med andre ord i utgangspunktet en lovlig form for diskriminering som Åpen Folkekirke på prinsipielt grunnlag kjemper innbitt imot.

Det var 9 rådsmedlemmer til stede på møtet siden lek kirkelig representant hadde meldt forfall. Da ble vi vitne til at de 5 andre representantene med biskop Stein Reinertsen i spissen vedtok et unntak i høringssvaret, som vil bety at en likevel kan spørre om likekjønnet samliv i ansettelser som har «læremessig karakter». Oversatt fra det teologiske språket betyr dette at flertallet i bispedømmerådet åpner for at Den norske kirke skal ha anledning til å gjøre unntak fra diskrimineringslovgivningen ved ansettelser av prester.

Oversatt fra det teologiske språket betyr dette at flertallet i bispedømmerådet åpner for at Den norske kirke skal ha anledning til å gjøre unntak fra diskrimineringslovgivningen ved ansettelser av prester.

Bispemøtet vedtok i februar 2022 i forbindelse med opphevelse av straffelovens §213 følgende (50 år siden forbudet om sex mellom menn ble opphevet): «Ved denne anledningen ønsker vi å uttrykke vår anerkjennelse og glede over at kirken har mange homofile og lesbiske medlemmer og ansatte, og bekrefte deres bidrag til fellesskapet. Vi står sammen med hele kirkens lederskap i det målrettede arbeidet for likeverd, inkludering og mangfold». Det er naturlig å spørre om biskop Reinertsen ikke står bak dette lengre?

I tillegg til biskopen tilhørte representantene fra Bønnelista og Nominasjonskomiteen flertallet sammen med Kathrine Tallaksen Skjerdal, som er stemt inn av bispedømmets prester. Våre meningsmotstandere reagerer på at vi bruker ordet diskriminering i denne saken, og hevder at dette ikke er deres hensikt. Men i en så alvorlig sak, må vi tale tydelig.

Agder og Telemark bispedømmeråds høringssvar tilhører heldigvis et klart mindretall i Den norske kirke, og biskop Reinertsen skiller seg klart ut i bispekollegiet. Biskop Anne Lise Ådnøy var krystallklar da Stavanger bispedømmeråd behandlet spørsmålet:

«Det er min overbevisning at de som kjemper imot at likekjønnede skal ha samme rett til stillinger i bispedømmet er på kollisjonskurs med Guds frigjørende vilje. Jeg tenker at dette er noe som historien kan komme til å dømme oss for. Så alvorlig synes jeg det er» (Aftenbladet, 8. februar). Det er urovekkende at Reinertsen ikke kan være like tydelig om likebehandling av likekjønnede jobbsøkere. Vi ber ham innstendig om å lytte til sin bispekollega og snu i denne saken.

Åpen Folkekirke vil fortsette kampen for en likebehandling av skeive nasjonalt og mot diskriminerende ansettelsesprosesser på Kirkemøtet i august. I 2016 vedtok et solid flertall på «kirkens storting» en liturgi for kirkelig vigsel av likekjønnede par, og nå deler de aller fleste ansatte og medlemmer vårt syn. Samtidig konstaterer vi at den positive utviklingen som har funnet sted i Den norske kirke, også i vår del av landet, ikke gjenspeiles i Agder og Telemark bispedømmeråd. Vi i Åpen Folkekirke kommer aldri til å gi oss i kampen for at kirka skal være for alle, men vi trenger hjelp fra det store flertallet av Den norske kirkes medlemsmasse: Husk å stemme for en åpen og inkluderende kirke til høsten!

Hva mener du? Du kan sende et debattinnlegg til debatt@fvn.no

Innlegget må være minst 1000 tegn, og kunne stå for seg selv.

Les mer her om hvordan du skriver et godt debattinnlegg.