Frontfagsmodellen på vikende front?

Med en stor forskjell fra tidligere lønnsoppgjør. Frontfagsmodellen er ikke fulgt 100%. Norsk økonomis hellige ku ble noe detronisert i årets kommuneoppgjør.

Etter en kort streik ble partene i det private oppgjøret, i frontfaget, enige om en ramme på 5,2%. Noe som vil medføre en reallønnsøkning for de fleste, mener LO. Denne rammen ble også vedtatt i statsoppgjøret. Men så, som lyn fra klar himmel for de fleste, så ble partene i kommuneoppgjøret enige om en ramme på 5,4%. Sent lørdag kveld den 29. april 2023. En økning på 0,2 prosentpoeng. Frontfagsmodellens ramme på 5,2% ble ikke fulgt og allikevel akseptert av både kommunene og av LO.

At LO gjør det uten hørbare protester, er en sensasjon. Vi snakker om er et LO som har vært knallharde når det gjelder frontfagsmodellen. Det skulle beskyttes mot alt og alle. Den har vært en maktbase for organisasjonen som sammen med NHO, fritt har fått lov til å være lønnsdannende for resten av landets arbeidstakere. To private intresseorganisasjoner som har fått myndighetenes tillatelse til å herse med andre interesseorganisasjoner i arbeidslivet.

Frontfagsmodellen skulle være rettesnoren for all lønnsdannelse også i offentlig sektor. Og spørsmålet som ligger som et sky i luften er: Hvorfor har LO akseptert denne økningen i rammen denne gangen? Noe organisasjonen tok sterk avstand fra i fjorårets oppgjør. For når man leste hvordan frontfagsjefen Jørn Eggum, reagerte på henvendelsen fra Unio-lederen i fjor, da han ba LO, nesten på sine knær, om de ikke kunne akseptere at det offentlige lønnsoppgjøret gikk ut over rammen for frontfaget. Eggums svar minnet meg på at Montesquieu hadde helt rett da han skrev: «den som har makt, er tilbøyelig til å misbruke den».

I Eggums svar lå det ikke et snev av samfunnsansvar, bare en demonstrasjon på maktmisbruk: Unio fikk stille seg i kø, og når de forhandlet fikk de gjøre sine prioriteringer innenfor rammen. For det gjorde de i frontfaget. Nedlatenhet, maktarroganse og ansvarsfraskrivelse i eliteklassen. Unio måtte gjøre som han sa. Mente han. Mangel på lærere og sykepleiere angikk ikke ham.

Men noe har skjedd. Med LO, Eggum, NHO og staten. Frontfagsmodellen har fått sitt første skudd for baugen. Noen må ha snakket sammen. Døren til ett eller annet bøttekott et eller annet sted i regjeringslokalene har blitt åpnet og inn i kottet har noen fra regjeringen listet seg, kanskje ikledd maske, for å minne LO og NHO om at det er ikke de som styrer dette landet. Selv om det er partene som diskuterer tariffavtalene. Uten innblanding fra det offentlige. Norge mangler 1000vis av sykepleier og lærere, og noen i regjeringsapparatet har forstått at kanskje det har noe med lønn å gjøre når både sykepleiere og lærere flykter fra yrket. Og når det er et stadig mer synkende antall som søker på lærerutdanningen.

I år er reduksjonen på over 20%. Det kan ikke være LO og NHO som i et eller annet bakrom på ett eller annet hotell bestemmer landets framtid. For i gode lærere og i godt helsepersonell ligger veien til fortsatt «velstand og lykke» for Norge. Det norske velferdssamfunnet.

Det er å betrakte som en sensasjon at frontfagsmodellen for første gang ble brutt i kommuneoppgjøret i år. Like sensasjonelt er det at hendelsen ikke kommenteres på lederplass i noen av landets største aviser. Fædrelandsvennen har knapt nevnt resultatet. Heller ikke i NRK eller i TV2 gis begivenheten noen framtredende plass.

Tatt i betraktning av hvor avgjørende viktig LO og NHO - og ikke minst våre ledende politikere - har hevdet at en stram frontfagsmodell er for vårt næringsliv og deres konkurranseevne ute, så er det forunderlig at rammen i kommuneoppgjøret ser ut til å gå hus forbi. Er frontfagsmodellen ikke så viktig allikevel? Er kanskje ikke vårt velferdssamfunn så avhengig av en velfungerende frontfagsmodell som tidligere antatt?

Kanskje noen har oppdaget at modellen er udemokratisk? At det er store arbeidsgrupper som dikteres av LO og NHO. Uten innflytelse.

Det vil vi kanskje få svar på den 15. desember 2023. Da skal et nylig oppnevnt regjeringsutvalg legge fram sin rapport. Utvalget skal se på utfordringer for den tradisjonelle norske lønnsdannelsen. Utvalget skal vurdere om det er utviklingstrekk i økonomien som kan svekke oppslutningen om frontfagsmodellen.

Nesten samtidig med resultatet fra kommuneoppgjøret blir kjent, så skjer det at vår statsminister 1. mai reklamerer for tidenes beste trygdeoppgjør. Skal også pensjonistene gå ut over rammen for frontfagsoppgjøret? Hva gjør dette med framtidens lønnsdannelse i Norge? Er frontfagsmodellen på vikende front? Har det offentlige Norge innsett at frontfagsmodellen, slik den nå praktiseres, gjør offentlige myndigheter nesten maktesløse når det gjelder å rekruttere og beholde viktige yrkesgrupper som lærere og sykepleiere. Slik kan det selvsagt ikke være.