I en tale 21. september der han kaller inn 300.000 reservesoldater til tjeneste i Ukraina, truer han med kjernefysisk angrep. Russisk militærdoktrine sier at slike våpen kan tas i bruk hvis et overveldende angrep på russisk territorium finner sted.

Et stikkord her er russisk territorium.

Et av Putins mål i denne konflikten er russisk overtagelse av den viktig kullgruve-og industriregionen Donbas som består av Donetsk og Luhansk fylker i Ukraina.

De siste ukers vellykkede ukrainske offensiv her truer Putins planer.

Som et mottrekk har Putin gjennomført folkeavstemninger i regionen som russerne delvis kontrollerer. Innbyggerne ble spurt om de ønsker å bli russere. Det bor 3.5 millioner russisktalende i Donbas. De utgjør en tredjedel av innbyggerne og er et resultat av migrasjon av russere til industriarbeidsplasser her da Ukraina var en del av Sovjetunionen.

«Sovjetunionen utviklet Donbas til et industriområde som bestemte tempoet i sovjetisk industrialisering,» sier Markian Dobczansky ved Harvard University.

I tillegg til områdene i øst ble det også gjennomført avstemninger i sør i fylkene Zaporozhia og Kherson. Foreløpige resultater viser at 97 prosent av de som avga stemme vil at området deres skal innlemmes i Russland. Avstemmingene er ulovlige og blir avvist av Vesten. Likevel vil Putin erklære de okkuperte områdene i øst og sør for russisk territorium, og vil kunne true med taktiske atomvåpen dersom han taper videre terreng her. Flere eksperter mener at en seier i her vil kunne fungere som en erstatning for tapet av Kiev.

Forskjellige scenarier for en fredsslutning diskuteres nå. President Wolodymyr Zelenskys mål er å gjenvinne alt russisk-okkupert territorium, inkludert Krimhalvøya.

Noen europeiske røster mener at krigen kan avsluttes ved at partene trekker seg tilbake til grensene før 24. februar, da krigen startet og overlate deler av Donbas og hele Krim til Putin.

Situasjonen minner mye om forhandlingene mellom den britiske statsministeren Neville Chamberlain og Adolf Hitler i München i september, 1938.

Hitler ble ikke stanset før han led det totale nederlaget. Jeg tror ikke Putin blir det heller før han lider samme skjebne.

Hitler, som kom til makten i 1933, satte seg som mål å innlemme alle europeiske tysktalende i det stortyske riket (Grossdeutschland) og gi tyskerne Lebensraum etter Versaillestraktaten som dikterte tyskernes handlefrihet etter 1. verdenskrig. Etter å ha overtatt Østerrike 1938, i det som fikk navnet Anschluss, ville Hitler også innlemme Sudetenland i det vestlige Tsjekkoslovakia i det stortyske riket. De fleste innbyggerne her var tysktalende. Chamberlain mente at Hitler ville nøye seg om han fikk overta Sudetenland og at vi ville få «fred i vår tid.» 10. oktober okkuperte tyskerne Sudetenland. Men 15. mars, 1939 opprettet Hitler et protektorat i resten av Tsjekkoslavakia som han kalte Böhmen und Mähren. 1. september gikk den tyske hæren inn i Polen.

Den andre verdenskrigen var i gang.

Mange mener at Putins drøm er gjenopprettelsen av det russiske imperiet slik det var før revolusjonen i 1917. Den europeiske delen besto, i tillegg til Russland, av de tre baltiske statene Estland, Latvia og Litauen, dessuten Finland, Polen, Armenia, Azerbaijan og Georgia, for å nevne noen land.

Men hovedbrikken i Putins geografiske puslespillet er Ukraina.

Hitler ble ikke stanset før han led det totale nederlaget. Jeg tror ikke Putin blir det heller før han lider samme skjebne. Faren ved en slik tankegang er at jo mer Putin blir presset opp i et hjørne, jo mer desperat blir han, og desto større er faren for desperate handlinger.

De fleste eksperter mener det er lite sannsynlig at Putin vil trykke på atomknappen. Konsekvensene er for store. Områdene bombene ville eksplodere i ville bli ubeboelige for mennesker, både russere og andre, for årtier hvis ikke for all tid.

Dessuten vil Vesten måtte gjengjelde på en eller annen måte, med de konsekvenser det ville avstedkomme. Det er heller ikke slik at Putin alene kan sette i gang et atomangrep.

En annen måte å drive kjernefysisk terror på ville være å bombe et eller flere atomkraftverk i Ukraina, eller å kutte strømmen til reaktorene, slik at de ikke kan nedkjøles. Vi ville da kunne få en Tjernobyl-type ulykke.

At Putin også har andre muligheter for å skape frykt i Europa ser vi eksempler på i Østersjøen, der sannsynlig sabotasje mot gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 ved Bornholm har ført til ødeleggelse av infrastruktur og gasslekkasje.

Den eneste løsning er at Putin taper eller blir fjernet.

Mobiliseringen han har startet er ikke populær i Russland.

I dagene siden Putins tale har tusenvis av russere demonstrert i gatene.

Avisen New York Post skriver at tusenvis av unge russiske menn, som risikerer å bli mobilisert, nå googler informasjon om hvordan man brekker sin egen arm.

Trusselnivået i Europa er nå på det høyeste siden Berlin-krisen i 1961. Men, som Italias statsminister Mario Draghi sa ved åpningen av FNs generalforsamling i New York: «Å hjelpe Ukraina er ikke bare det riktige valget. Det er det eneste valget.»

Kåre Melhus, Kristiansand

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.