I 1996 skrev Grove boken «Only the Paranoid Survive», og i boken diskuterer han sine erfaringer som toppleder og gir en oppskrift for å identifisere endringer som skjer i en industri.

Andrew S. Grove. Foto: ERIC RISBERG / AP

Strategiske avbøyningspunkt

Grove sier at identifikasjon av «strategiske avbøyningspunkt» er kritisk for en industris overlevelsesevne i en raskt skiftende verden. Et strategisk avbøyningspunkt er punktet på en virksomhets vekstkurve hvor en av de fundamentale kreftene som virksomheten bygget på, endret seg mer enn normalt. Et strategisk avbøyningspunkt kunne være introduksjon av ny teknologi, økt avhengig av leverandører, eller endret etterspørsel.

Andreas Svanlund. Foto: Privat

En slik endring kunne forvrenge bransjens natur og føre til at hele forretningsmodellen må endres.

Virksomheter, industrier, og sivilisasjoner som ikke identifiserer det strategiske avbøyningspunktet, ville miste sin posisjon og forsvinne.

En 300 år gammel forretningsmodell

Selve grunnfjellet i vår sivilisasjon er gruvedriftsnæringen. Alt som ikke er dyrket, er gravd opp av jorden, og uten denne næringen ville menneskeheten slett ikke kommet dit vi er i dag.

Men ser vi på gruvedriftsnæringens forretningsmodell, så har den vært uforandret i 300 år. Ifølge Grove følger alle virksomheter, industrier og sivilisasjoner en lik vekstkurve, og manglende respons på strategiske avbøyningspunkt vil bidra til at de mister fremdrift og forsvinner.

En perfekt storm

Vi er på vei inn i et mer polarisert økonomisk system, og både USA og Kina gjør tiltak for å redusere sin avhengighet av hverandre.

Ambisiøse klimamålsetninger øker behovet for mineraler, siden elektriske kjøretøy, vindmøller og distribusjonsnett for fordeling av kraft er mineralintensive teknologier.

Samtidig står vi i startgropen på den fjerde industrielle revolusjonen (4IR), og mellom supermaktene er det et kappløp om å få kontroll over verdensrommet og dermed få den ultimate overhøyde og områdekontroll. New Space og 4IR muliggjøres gjennom effektiv utnyttelse av energi og mineraler.

Armering som ruster

Når det Internasjonale Energibyrået, IEA, estimerer at behovet for kobber, litium og kobolt vil dobles de syv neste årene, er det ikke mye som tyder på at dagens gruvedriftsnæringen har nådd sitt høydepunkt.

Men armeringen ruster, det er bare ikke synlig fra utsiden ennå.

Gruvedriftsnæringen er ikke utsatt for endring i en av sine fundamentale krefter, men for en storm av så signifikant styrke at alle varsellamper burde blinke og alle mann bør komme seg på dekk.

Mer natur ødelegges

Samtidig som etterspørselen øker dramatisk, er mineralkonsentrasjonen i verdens mest produktive gruver raskt fallende. I Chile, som er verdens største produsent av kobber, er mineralkonsentrasjonen falt med 30 prosent de siste 15 årene.

Fallende konsentrasjon fører til at mer stein må knuses. Dette øker forbruket av vann, og stadig større naturområder ødelegges. Resultatet av elektrifiseringen er også en drastisk økning i behovet for mer sjeldne metaller. Eksempelvis kreves det for de dyreste metallene at det utvinnes 1 million kilo stein per kilo metall.

I tillegg ligger 50 prosent av verdens mest produktive litium og kobbergruver i ekvatorbeltet og i områder med allerede høy vannmangel.

I tillegg ligger 50 prosent av verdens mest produktive litium og kobbergruver i ekvatorbeltet og i områder med allerede høy vannmangel. Og i disse områdene er temperaturene antatt å øke mest som følge av klimaendringene.

En næring kontrollert av Kina

Til tross for at Kina ikke selv sitter på de største mineralressursene, så har landet gjennom en strategisk satsning på videreforedling av mineraler sikret seg kontroll over forsyningskjedene, og gruveselskapene gjort seg avhengig av de tjenestene Kina leverer.

Men Kina sine ambisjoner stanser ikke der. I landets siste femårs-plan er satsningen på havbunnsmineraler gitt høy prioritet. I dyphavet er mineralforekomstene mer enn 10 ganger høyere enn på land, og når verden er kommet på et teknologisk utviklingsnivå hvor høsting kan gjøres der hvor konsentrasjonen er høyest og skadepotensialet minst, så er det helt naturlig at fremtidens gruvedrift skjer nettopp her.

Kinas investeringer i teknologier for utnyttelse av mineralressursene i dyphavet er i dag 30 ganger høyere enn Europa og USA sine samlede investeringer. Kina er det landet som hittil er blitt tildelt desidert flest minerallisenser i internasjonalt farvann.

Mer av det samme gir ikke alltid det beste resultatet

Men EU, med Frankrike og Tyskland i spissen, har satt foten ned for havbunnsmineraler, kanskje ikke så merkelig siden begge landene har store investeringer i den eksisterende næringen. Men når du ser fluen som ligger død i vinduskarmen, en meter fra den åpne verandadøren, så kan du stille deg spørsmålet om mer av samme strategi var det riktige svaret.

Trolig ville Grove kalt den åpne døren et strategisk avbøyningspunkt.

Andreas Svanlund har sin bakgrunn fra Forsvaret og forsvarsindustrien hvor han i en årrekke arbeidet tett med de maritime anti-terror enhetene i NATO og Europol. Arbeider nå som forretningsutvikler for Seabed Solutions. Svanlund sitter også i styret i Xbed, et selskap som driver med havromsundersøkelser og innsamling av geologiske data.