De vil gi norske bedrifter, også de små og mellomstore, muligheten til å sikre seg mot høye og varierende strømpriser og igjen få forutsigbarhet i kostnadene. De nye fastprisavtalene unngår også mange av nedsidene ved et maksprissystem.

Tidligere har kraftselskapene betalt grunnrenteskatt basert på spotpris, uavhengig av avtalt pris på fastpriskontrakter. Dette har gitt kraftselskapene en økt risiko og næringslivet dyrere fastpriskontrakter. Regjeringen har nå foreslått å endre grunnrentebeskatningen slik at kraftselskapene fra nyttår beskattes av den faktiske prisen de selger strøm for, ikke spotmarkedsprisen. Dette senker risikoen for kraftselskapene, og vil gi rimeligere fastprisavtaler enn de næringslivet i dag tilbys.

Gro-Anita Mykjåland. Foto: Kristin Ellefsen

Hvorfor ikke en makspris?

Anslagsvis ville en makspris på 45 øre/kWh for 2022 kostet rundt 150 milliarder. For 2023 anslås det å koste rundt 130 milliarder for en makspris på 50 øre/kWh inkl. moms. En kostnad ikke så enorm at den ikke er langt fra hva det koster å drifte norske sykehus. I tillegg ville en makspris på strøm ha risikert å gjøre vondt verre for næringslivet.

For næringslivet består ikke av én næring eller bedrift, og det er store variasjoner i hvordan prisøkningen har påvirket landets bedrifter. På den ene siden ser vi svært lave ledighetstall, lave konkurstall og et høyt aktivitetsnivå i norsk økonomi. På den andre siden har vi bedrifter som driftes godt, men som nå sliter grunnet den høye kostnadsveksten.

Makspris subsidierer alt strømforbruk likt. Det gjelder også bedrifter som i dag går meget godt. Store utbetalinger til disse delene av næringslivet vil øke presset i en allerede presset økonomi, gi høyere prisvekst og kunne øke styringsrenten utover det Norges Bank legger opp til. Det vil ramme alt næringsliv, i hele landet.

Mer kraft og stabil rente

En renteøkning på to prosentpoeng utover Norges Banks rentebane betyr en økt kostnad for norsk næringsliv på 20 milliarder kroner. En rente på 9 prosent, et usannsynlig men ikke umulig scenario, øker kostnaden for næringslivet med 90 milliarder. Dette er enorme kostnader som ikke bare vil ramme de bedriftene som allerede sliter grunnet høye kraftpriser, men også bedrifter som i dag klarer seg godt.

En makspris løser heller ikke det underliggende problemet; mangel på kraft i markedet. En lav makspris fjerner derimot lønnsomheten ved energieffektivisering og kan gi lavere sparing. På sikt kan dette forverre kraftsituasjonen og svekke forsyningssikkerheten. Visse innretninger for et maksprissystem, for eksempel slik partiet Rødt har foreslått, fjerner også lønnsomheten for nye store kraftprosjekter og oppgraderinger. Noe vi trenger for å unngå et kraftunderskudd når vi bygger ny industri.

Fastprisavtalene øker derimot ikke presset på renten, og gir bedriftene muligheten til å få den forutsigbarheten de trenger. Insentivene til å gjennomføre sparetiltak, effektivisere og bygge ny kraft forblir. Fastprisavtalene lar også bedriftene gjøre det de er best til: å drive butikk for egen risiko og vinning.

Kompensasjon til de som trenger det mest

Fellesskapet skal kompensere de som trenger det når strømprisene er ekstraordinært høye. Norske husholdninger har det som trolig er Europas beste strømkompensasjonsordning. For næringslivet har regjeringen gjennom energitilskuddsordningen, lånegarantiordningen og Merkur-programmet støttet spesielt utsatte bedrifter. Ordningen er ikke perfekt, den treffer ikke alle som sliter, men en perfekt støttemodell finnes heller ikke. Derfor var det viktig for regjeringen at vi sammen med fagbevegelsen og næringslivets organisasjoner skulle bli enige om en ordning for næringslivet, i lys av situasjonen i næringslivet og økonomien som helhet.

Stram økonomisk styring er medisinen

Trusselen om varig høy prisstigning og rente bekymrer meg. For det er en trussel vi ikke kan kjøpe oss bort fra. Stram økonomisk styring krever måtehold og tøffe valg, men historien viser oss at det er det riktige for å unngå større langsiktige konsekvenser.

Vi kan ikke i ønsket om å avlaste bedrifter som i dag sliter, risikere å ødelegge for de delene av næringslivet som i dag går bra, eller innføre systemer som på sikt bidrar til å forverre situasjonen.

At det aldri før har vært flere i jobb og høy aktivitet i økonomien er et gode. Det ivaretar regjeringen gjennom et stramt budsjett som prioriterer trygghet for folk og norsk økonomi.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.