Bakgrunnen for at Christian IV grunnla Kristiansand i 1641, var en kombinasjon av næring, militærstrategi og det faktum at sundet mellom Møvik og Flekkerøya allerede fra 1500-tallet var etablert som den viktigste havna langs Skagerakkysten. Alt dette var knyttet til kysten.

Bystyret har vedtatt en kulturstrategi fram til 2030 som er luftig og overordnet, men som tar inn over seg at Kristiansand er en kystby: «Byens urbane kvaliteter i samspill med en levende kystkultur er med på bidra til vår egenart.». Men hvordan denne erkjennelsen skal konkretiseres, skal komme i en egen tiltaksplan siden.

Vårt forslag er å etablere en ny ytre kunst- og kulturakse for Kristiansand, som primært omfatter øyer utenfor kystlinjen. En kulturakse er et område der kunst- og kultur fremheves og satses på.

Den kan strekke seg fra Randøyene i Randesund, videre til Dvergsøya, Odderøya, Andøya, Bragdøya, Flekkerøya og til Ny Hellesund. Inkludert fyrene Grønningen, Oksøy, Odderøya og Songvaar.

I denne aksen ligger det kulturminner og kulturinstitusjoner på rekke og rad. Mange av dem er skjulte perler som har altfor lite oppmerksomhet og besøk. Men gjennom en bevisst ny strategi, kan disse perlene bli synliggjort og satset på til glede for både turister og fastboende.

En definert ytre kulturakse som har en felles profilering av kunst- og opplevelsesprosjekter, vil løfte frem og synliggjøre bredden og mangfoldet av opplevelsestilbud i Kristiansands skjærgård: Kulturminner, kyst- og fartøyvernsenter, klassiske og godt bevarte uthavner, fyr og kafeer og mye mer. Slik kan det skapes en sammenbindende «motor» med muligheter for mangfoldig knoppskyting. For de ulike aktørene langs kulturaksen vil det å kunne synliggjøre seg som del av en klynge styrke profileringen og gjøre det lettere å skaffe finansiering til videre satsing.

Å oppleve kunst i historiske omgivelser gir kunstopplevelsen en egen dimensjon. Har man f. eks. opplevd en konsert under kammermusikkfestivalen i Risør på Stangholmen fyr, så har man fått en musikk-, kultur- og naturopplevelse for livet. I tillegg er det også mulig å kombinere den med god mat og drikke på øyas restauranter.

Det er selve det at hendelsen foregår på en historisk utpost som virkelig løfter konserten og opplevelsen.

Et annet eksempel er Sandøya i Tvedestrand med under 200 fastboende, sammenliknet med Flekkerøyas nesten 3700. Sandøya har keramikkverksted, glasskunstner, strikkestue kunstutstillinger, og sommerstid har øya hele fire restauranter og et bakeri.

Det er kombinasjonen av å komme sjøveien, oppleve ei bilfri, vakker øy, besøke og handle hos lokale kunstnere og deretter sette seg og nyte maten og stemningen på en av de lokale restaurantene, som er det magiske ved Sandøya.

Tenk bare på hvordan et kapell i Ny Hellesund kunne samspille med skulpturen og fornminnene i Daumannsbukta og serveringsstedet på verftet.

En definert ytre kulturakse, med bedre informasjon om kunst og opplevelsestilbud og bedre tilgjengelighet mht bryggeanlegg og toaletter for både fritidsbåter og kajakker, vil bidra positivt til livskvalitet og folkehelse til lokalbefolkningen. På sikt kan også elektriske ferjer pendle mellom ulike opplevelser i kulturleia. Kristiansand hadde i fjor 357.498 cruisepassasjerer og var den syvende største cruise-destinasjonen i Norge.

Mange ønsker å utforske det som særpreger destinasjonen de kommer til, se dets arkitektur, natur og historiske og kulturelle steder. Og de vil gjerne delta i aktiviteter som springer ut av stedets særpreg.

Da blir det viktig å tilby kystopplevelser og skape arenaer hvor folk møter kulturen i den ytre kulturleia: Fra vakre uthavner, fyr og kystfort, til hummersafari på Flekkerøya. Den nasjonale Båtlivsundersøkelsen fra 2022, viser at Agder har høyest andel av befolkningen som har vært på båttur i løpet av året: Nærmere 60%!

Båtvanene er i endring. Flere båteiere vil ha kortere dags- og ettermiddagsturer, og kombinere turen med opplevelser og restaurantbesøk.

Gode strategiske valg handler om å velge en utviklingsretning som ikke minst er basert på en forståelse av de fortrinn og ressurser man har tilgjengelig.

Vår vurdering er at de elementene som inngår i det vi kaller den ytre kulturaksen, eller kulturleia, er noen av de mest særpregede og verdifulle ved vår landsdel, og noe av det som bør videreutvikles innen rammene av kommunens kunst- og kulturstrategi.

I denne videreutviklingen bør kommunen ha en plan for oppføring av skulpturer og kunstinstallasjoner, for hvordan historiske steder kan brukes til teateroppsetninger, for hvordan den lange rekken av botilbud på øyer og fyr kan være oppholdssteder også for kunstnere og forfattere, og for hvordan kunstinstitusjoner kan samarbeide med restauranter og serveringssteder som er etablert ute i skjærgården.