En ny tid for byutvikling

Vi har hørt om dette så lenge. Konteinerhavna skal flyttes, og Lagmannsholmen skal bli tilgjengelig for folk flest.

Forventningene bygger seg opp om det som må være byens indrefilet. Det har skjedd i så mange andre byer; tung havnevirksomhet flyttes ut av byene og områdene transformeres til en bydel med mer innbygger- og publikumsrettede virksomheter.

Vi tillater oss å gå tilbake til 2016. Vi (Rambøll Arkitektur & Plan, L2 arkitekter, SMS arkitekter) var ett av tre arkitektteam som utarbeidet en mulighetsstudie for Kristiansand kommune.

Vårt forslag baserte seg på en høy utnyttelse initiert av oppdragsgiver. Kommunen har nok siden den gang vurdert utnyttelsesgraden, men vi anerkjenner samtidig at kostnadene med å flytte havna fra Lagmannsholmen til Vige er betydelige. Vi antar at utnyttelsen vil måtte gjenspeile dette.

Likevel – området har store kvaliteter, og disse må forvaltes med omhu og styrkes – uansett hvilken utnyttelsesgrad som legges til grunn for utviklingen. Dersom ambisjonen om 15.000 innbyggere i Kvadraturen skal være mer enn en visjon, må det sikres kvaliteter og mangfold i områdene som bygges ut – også biomangfold. Områdene i Vestre havn og på Lagmannsholmen må knyttes til Kvadraturen og Østre Havn og få kvaliteter som kommer alle byens innbyggere til gode.

Kristiansands renessanseplan og kvartalsstruktur er byens viktigste identitet og kulturminne. Tordenskjoldsgate, Elvegata, Østre og Vestre Strandgate avgrenser denne tydelige strukturen – og slik må det være.

Så hvordan legge til en ny bydel slik at den opprinnelige byplanen enkelt kan avleses uten at de fysiske og visuelle siktlinjene fra byens gater mot Byfjorden blir brutt? Hvordan kan man sikre at Kvadraturens gateløp/byrom kan reetablere den attraktive forbindelsen det er – mellom byen og sjøfronten? Og hvordan skape en ny bydel i en tid der vi vet at vi må skape mer natur enn det vi bygger ned?

Andel privat bilbruk i sentrum må ned, så denne bydelen bør naturligvis bli så bilfri som mulig. Tilgjengelighet for renovasjon, vedlikehold og utrykningskjøretøy må selvfølgelig ivaretas, men likevel kan gater og byrom i den fremtidige bydelen bli grønnere og mer tilpasset myke trafikanter. Dagens strandpromenade i Østre havn har satt en standard som er lett å like – og ønskelig å videreføre.

Kan byrommet Østre Strandgate, med Strandpromenaden, fortsette «sitt gateløp» som et parkdrag inn i den nye bydelen og ut til Byfjorden? Og der parkdraget møter Krutthuset – kan parken utvides?

Kan Kongens gate fortsette som park på andre siden av Caledonien-kvartalet og videre mot sjøen – kanskje med en passasje gjennom eksisterende bygg?

Dronningensgate, som en gang var byens paradegate, kan bli en ny attraktiv forbindelse mellom universitetet på Gimle og byen. Universitetets satsing på marinbiologi og en publikumsrettet aktivitet som akvarium, kan forenes i et bygg ytterst på Lagmannsholmen – kanskje med gjenbruk av deler av Felleskjøpets bygningsmasse mot Byfjorden.

Vil cruisetrafikk fortsatt bestå i en verden der CO2-avtrykket til hver enkelt av oss må ned? Skal det tilrettelegges for ankomst av cruisebåter i den nye bydelen? Skipene bør i alle fall ikke legges på tvers av Lagmannsholmen og stenge for sol og utsikt. Ulempene bør, som et minimum, begrenses ved at båtene legges «longside» – parallelt med Dronningens. Kan pir 6 kan bli et sentralt kollektivt knutepunkt mellom byens torg og kontakten mot sjøen? Tror vi at det i fremtiden er elektriske, hurtiggående ferjer til Kjevik og mellom Flekkerøya, Auglandsbukta og Dvergsnes?

Kan Lagmannsholmen avskjæres mot land i form av en kanal slik at den igjen blir en holme? Antall løpemeter med tilgang til sjønære, attraktive arealer vil kunne økes betraktelig. Mot Byfjorden kan det være ganske så værhardt, mens det langs kanalen vil bli et bedre lokalklima for utendørs opphold.

I vår mulighetsstudie for Vestre Havn, i 2016, foreslo vi å rotere retningen på bygningsstrukturen for ikke å konkurrere med den opprinnelige byplanen. Mellom den nye bebyggelsen etablerte vi parkdrag som knyttet forbindelser mellom Kvadraturens gater og Byfjorden. Plangrepet med blå og grønne byrom vil kunne gi området karakter. I retningsskiftet mellom kaifront, parkdrag, interne gater og den roterte bygningsstrukturen, vil det kunne oppstå enkelte spennende og overraskende små byrom.

Med en ambisjon om 15.000 innbyggere i Kvadraturen må vi også passe på å gi plass til våre ungdommer. I dag må disse til Grim eller Lund for å gå på ungdomsskole. Denne aldersgruppen bør vel få sitt sted i Vestre havn/Lagmannsholmen? Kristiansand, som skole- og universitetsby, kan få ny betydning ved å legge til rette for økt medvirkning i planene for området. Universitetet (og en ungdomsskole) kan være med på å fungere som fasilitator for økt liv og mangfold i området.

Vi står i et paradigmeskifte der endringene skjer raskt og kravene skjerpes for at vi skal møte klimautfordringene og kravene til miljø- og naturmangfold på best mulig måte. Forventningene til området er høye og områdets betydning er stor. Utviklingen bør skje trinnvis og ikke raskere enn at vi sikrer en utvikling som alle byens innbyggere er tjent med.

Avslutningsvis benytter vi oss av Alberts Einsteins vise ord:

«We cannot solve our problems with the same thinking we used when we created them».