Lærerstreiken: Båten synker- vi må padle sammen

Christine Watne Kristiansen

Lærerutdanner og førsteamanuensis v/ UiA

Eva Haldammen

Lærerutdanner og universitetslektor v/ UiA

Flere aktører er fremme i mediebildet for å si sin mening om streiken. Lærerne og lærerorganisasjonene er på banen for å vise hvorfor de streiker. Det fortelles om lønnstap over flere år, lærerkrise og mangel på verdsetting av lang og bred kompetanse.

Foreldrestemmen har også kommet frem. Fokus her er ensomhet, psykiske belastninger, gaming, utfordrende hverdagsrutiner, og antakelser om økt rus og kriminalitet på grunn av stengte skoler.

Heldigvis finne foreldre som ser hva mangel på kunnskap og kompetanse i skolen kan føre til på sikt. Mange undrer seg over hva slags skole samfunnet ønsker. Lærere rømmer fra profesjonen, og ufaglærte står igjen i klasserommene.

Elevenes synspunkter hører vi også. Elevene er redde for å henge etter faglig. Noen hevder at de mangler vurderingsgrunnlag. Lærerstudenter har også kastet seg inn i debatten.

Lærerutdannere i feltet, i form av dyktige, erfarne praksislærere sier ifra om til dels uoverkommelige belastninger i profesjonen. Lærerutdannere på universitet og høgskole, derimot, sitter stille i båten. Streiken har vart lenge, det er på tide at lærerutdannere tar en åre hver og blir synlige i debatten. Lærerne streiker tross alt på grunn av at lærerutdanningen ikke verdsettes.

For å si dette enda tydeligere: all innsatsen vi legger ned i å utdanne faglig kompetente, omsorgsfulle, etisk bevisste og profesjonelle lærere blir nedprioritert i samfunnet. Det kan se ut som at det ikke er nøye hvilken kompetanse, eller mangel på kompetanse, ansatte i skolen har. Det er stor forskjell på å ha «en voksen» og en «profesjonsutøver» i klasserommet.

Lærerutdanning er en profesjonsutdanning. En profesjon er basert på sammensatt kunnskap. Svært kort oppsummert kjennetegnes en profesjonsutdanning av at den er basert på vitenskapelig kunnskap, har egen profesjonsetikk samt at profesjonen har et viktig oppdrag gitt av samfunnet.

Utdanningen innebærer innsikt i undervisningsfag, pedagogisk kompetanse, praksis og forskning. I femte studieår skrives en masteroppgave. Pensumet er bredt og favner flere fagfelt, nettopp fordi lærerprofesjonen er kompleks. Så kompleks at universitet/ høgskole og praksisfelt må samarbeide for å skape en god profesjonsutdanning.

Studentene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse innen ulike tema. Læringsteori, mestring, motivasjon og elevmangfold. Tilpasset opplæring, estetiske læringsprosesser, klasseledelse og relasjonsbygging. Listen er lengre.

På universitet/ høgskole undervises det i forskningsbasert teori som er mer eller mindre praksisnær, mens lærerutdannere i feltet veileder og underviser i praksis mer eller mindre teorinært.

Lærerstudentene får gjennom dette en innføring i hva som er deres oppgave som fremtidige lærere. Kort fortalt handler det om å fremme læring, utvikling og danning hos elevene. Frem til nå har vi i vår undervisning av lærerstudenter hatt mest fokus på å formidle hva denne oppgaven innebærer. Nå lurer vi på om vi må snu på flisa og snakke mer om hva læreres mandat ikke er.

Som lærer skal du ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner. Du skal ha kommunikative ferdigheter som sikrer at barn med utfordringer føler seg ivaretatte. Men, ditt mandat er ikke å være psykolog, lege eller psykiater. Som lærer skal du kunne bruke IKT på en hensiktsmessig måte, men ditt mandat er ikke å jobbe som IT- konsulent. Joda, du skal ha kompetanse innen folkehelse og livsmestring, men ditt mandat er ikke å jobbe som forelder/foresatt. Det er fortsatt en oppgave for foreldre/foresatte å gjennomføre tannpuss, smøre matpakke, ha gode leggerutiner, lage regler og rammer hjemme. Du skal ha kunnskap om læringsteori som gjør at du forstår elevenes læringskapasitet og kroppslige utvikling, men ditt mandat er ikke å jobbe som terapeut eller sykepleier. Vi kan fortsette…

Vi tror ikke vi snakker kun for oss selv når vi sier at lærerutdanningen må bli verdsatt. Profesjonene handler på vegne av et oppdrag gitt av samfunnet. Dette oppdraget er synliggjort gjennom læreplan, opplæringsloven, ulike stortingsmeldinger. Lærerne bærer en sekk med kompetanse og erfaring ut i profesjonsutøvelsen som er rikholdig og viktig.

Med stadig høyere krav og forventninger til læreren fra samfunnet, har sekken gradvis blitt større. Spørsmålet er om denne sekken blir verdsatt og løftet frem av samfunnet og politikere, eller om det blir en byrde som er blitt for tung å bære alene som profesjon.

Som lærerutdannere støtter vi streiken, og vi håper flere lærerutdanningsinstitusjoner og kolleger tar en åre og vifter, veiver eller padler sammen med lærerne. Det beste ville vært om samfunnet kunne satt en motor på båten.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.