Tillitsforhold til politikere og offentlig administrasjon

Debatten om sammenslåing og reversering har imidlertid ført til et sterkt engasjement, store motsetninger og manglende tillit mellom personer og også mellom atskillige innbyggere i tvangssammenslåtte kommuner og politikere og administrasjon i storkommunen, og også overfor innflytelsesrike sentrale maktorganer som samarbeider med den etablerte storkommunen. Slike maktgrupperinger har også fått støtte fra annet hold med stor innflytelse. Det gjelder for eksempel lokalavisen Fædrelandsvennen og legestanden i Søgne og Songdalen som sannsynlig har også har hatt betydelig innvirkning for sakens utfall.

Da saken om reversering endelig er avklart, stilles det spørsmål om hvordan de sterke motsetningsforhold i sammenslåings- og reverseringsprosessen vil innvirke på framtidige samarbeid og utviklingen i storkommunen. Atskillige framholder at en ytterligere diskusjon om hva som har foregått i disse prosesser ikke har noen hensikt.

Det er imidlertid verken mulig eller ønskelig i framtiden å se bort fra det konfliktnivå som er oppstått. Dette skyldes at tillit er en individuell prosess avhengig av hvordan den enkelte oppfatter og reagerer på ulike situasjoner. Den framtidige utvikling av storkommunen har utgangspunkt i nåtiden og det grunnlag som allerede er lagt. Derfor må slike forhold belyses. Det gjelder også det konfliktnivå som er oppstått.

Gode tillitsforhold er sentralt for at det i slike kompliserte sammenslåings- og reverseringssaker oppnås akseptable løsninger. Det skyldes at tillit er grunnleggende for et positivt samspill mellom mennesker. Det gjelder også i dette tilfelle mellom innbyggere og politikere og administrasjon. På en slik måte kan det legges til rette for individuelt velvære og et samfunn som ivaretar sine innbyggere på en god måte.

Mange forskjellige forhold påvirker den enkeltes tillit. Sentralt i denne sak er at sammenslåingen er basert på et usant grunnlag. Det vil bli stående for mange som fullstendig uakseptabelt og oppfattes å være i strid med grunnleggende rettsprinsipper og en moralsk akseptabel framgangsmåte.

Dessuten ble det i sammenslåingen ikke tatt hensyn til at det var et klart flertall blant innbyggere i folkeavstemming og blant politikere i sammenslåtte kommuner som var mot sammenslåing. Disse forhold vil i nåtid og ettertid prege atskillige menneskers holdning til politikere og offentlig administrasjon. Dette er et faktum som storkommunen må leve med for ettertiden. Regjeringen Solberg hadde ansvar for sammenslåingen og må ta ansvar for disse kritikkverdige forhold.

Mistilliten framkommer også ved at mange mener at sammenslåingen har negative konsekvenser ved mer byråkrati, mindre nærhet til tjenester, reduserte bevilgninger til skole og helsestell, økte skatter og avgifter. Atskillige politikere i Kristiansand og dels også administrasjon kritiseres også for en lite tillitsfull handtering av reverseringssaken hvor det heller ikke bygges på et tilstrekkelig faktabasert grunnlag. Fokus i slike sammenhenger har særlig vært rettet mot Aps gruppe og dets gruppeleder.

Den mistillit som er skapt i disse prosesser har et stort omfang og berører ulike sider ved sentrale maktorganers innflytelse på ulike nivåer. I kritikken framkommer at det er manglende respekt for grunnleggende verdier og prinsipper. Det gjelder blant annet redelighet og respekt for andres meninger. Det framkommer at kritikkverdige forhold har ført til at folkeviljen og lokaldemokratiet er krenket.

Tillit kan bygges opp, men ofte er det i begrenset grad. Slike muligheter synes i dette tilfelle å være begrenset ved at det mistillitsforhold som er oppstått har et betydelig omfang, stor intensitet og har svært kontroversielle utgangspunkt. Dermed vil et tillitsforhold være svært krevende å bygge opp. Dette vil også prege den framtidige storkommune.