Utgangspunktet for denne kronikken er statsbudsjettets forslag om reversering av stortingsvedtak, medieoppslag om påstått pengebruk som ikke tåler dagens lys og beslutningen om å avsluttet pionerprosjektet barnehospicet Andreas Hus før det åpner.
Er det mulig at et pionerprosjekt kan havarere i en sofa?!
Det er et spørsmål vi må stille oss etter siste ukers hendelser. Det har pågått en gravejournalistisk jobb fra vår statskanal NRK rettet mot Foreningen for Barnepalliasjon (FFB)og generalsekretæren Natasha Pedersen i trekvart år. Og hva var det de fant etter å ha brukt mange ressurser på denne jobben? En sofa til kr 80.000. Det er ikke en vanlig sofa til privat bruk innkjøpt fra IKEA vi snakker om, men et møbel som skal tåle en institusjons bruk og slitasje.
Poenget er ikke rimeligheten eller ikke i denne kritikken, men hvordan dette virker på såkalt «folk flest». Da er det noen spørsmål melder seg: Hvem er det som kan ha interesse av at dette prosjektet stoppes? Dette spørsmålet blir enda mer påtrengende når profilerte fagpersoner dukker opp i beste sendetid kun dager etterpå og fremmer behovet for penger til kompetansesenter og barnepalliative team. Er dette tilfeldig?
Først til pengebruk.
Når fellesgoder brukes til ethvert formål kreves det god kontroll. Slik skal det være, og slik er det også med penger som administreres fra Helsedirektoratet. Det deles ikke ut en krone til noen øremerkede tiltak uten at det kreves rapportering med dertil detaljerte regnskap. Når media benytter betegnelser som «avsløring», og myndigheter svarer med betegnelser som «granskning» og «beklagelig pengebruk», tikker dette inn som informasjon om at her har det foregått noe kritikkverdig som kanskje er kriminelt. Er det tilfelle? Når jeg leser kommentarene fra FFB leser jeg at de ønsker besøket fra Helsedirektoratet velkommen. De har ikke noe å skjule. Men igjen, inntrykket om at her er det begått bevisste ulovlige handlinger, er skapt. Jeg leser et sted at dette prosjektet i Sykepleien betegnes som tidenes mest vellykkede innovasjon mot helsepolitikere. Motsatt kan en jo hevde at det som nå foregår i presse og andre media er «vellykket» propaganda.
Hvem har interesse av at barnehospicet stoppes?
At denne saken slippes i forbindelse med høring knyttet til statsbudsjettet, er neppe tilfeldig. Hvem har interesse av å krympe omdømmet til dette prosjektet? Eller stilt spørsmålet på en annen måte: I hvem sin interesse er det at prosjektet stoppes før det etter planen skulle virkeliggjøres 1. januar 2023?
Følger en ytrings-trådene i ulike media lokalt og nasjonalt, er det overraskende mange fra fagmiljøet knyttet til behandling av alvorlig syke og døende, som er kritiske til barnehospice. Her har særlig barneleger og andre leger i skjønn forening ytret seg om hvor meningsløst det er å gi dette prosjektet en sjanse. Kan det tenkes at de som ytrer seg, mener noe om noe de ikke vet hva er? Vi har nemlig ikke noe barnehospice i Norge. Det har de ellers i Europa og verden forøvrig. Eksempelvis markerer danskene i disse dager 30 år med hospice i Danmark.
Her er to av de til sammen 21 hospicene barnehospice. Det er altså ikke noe som noen tilfeldigvis har funnet på i Kristiansand.
Kan det også tenkes at noen er redd for at det blir mindre ressurser til sin del av helsebudsjettet? Det burde berolige mange at satsingen på barnepalliasjon og barnepalliative team har hatt en kraftig økning de siste årene, kanskje nettopp på grunn av ovennevnte forenings iherdige påvirkning på sentrale myndigheter. Et arbeid det står respekt av. Det har aldri vært kommunisert at et barnehospice skulle være istedenfor det ordinære tjenestetilbudet som disse barna og familiene trenger hver dag. Barnehospicet skulle være det fristedet familiene kunne komme til underveis i løpet og hente krefter. Der det er tilrettelagt for hele familien, og et tilbud til dem som helhet. Har en hørt disse fortellingene noen ganger, vet en at det er noe mange sier de sårt trenger! Hører en på kritiske fagfolks argumentasjon, presenteres det som en motsetning ved at de argumenterer for barnepalliative team som en motsetning til barnehospice. Dette oppfatter vi som en konstruert motsetning.
Tenk om barnehospice er en god idé som aldri blir prøvd ut?
Hva er konsekvensene av siste ukers hendelser? At barnehospicet slik det er utformet og planlagt aldri vil bli realisert? Det kan se ut som det er store muligheter for det. Vi som har jobbet for flere muligheter på slutten av livet uavhengig av alder, diagnose og etnisitet, er redd for nettopp det.
Konsekvensen kan bli mer av det samme, en virkelighet mange strever med å leve i.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.