Rent vann

Kronikken er et svar på kronikk fra Tor Punsvik 4. juni: Kostbare inndragelser av utslippstillatelser i Kristiansand!

Vårt felles vann

Rent vann er ett av de viktigste fellesgodene, kanskje det det viktigste, som alle mennesker er avhengige av. Vi trenger rent drikkevann, og rent vann til fiske, bevare naturmangfold, bade og padle, og vi ønsker alle sammen at vannet vårt er rent.

Avrenning fra landbruksområder og utslipp fra avløp forurenser vann. Avløp fra spredt bebyggelse er den tredje største kilden til vannforurensningen i landet, etter langtransportert forurensing og avrenning fra landbruk.

Det er urealistisk å spore opp forurensing til konkrete eiendommer. Når det gjelder spredt bebyggelse, innebærer ikke en enkelt husholdning alene en stor forurensningfare, men mange små utslipp til sammen blir skadegjørende for miljøet over tid.

Kommunen tar grep

Kristiansand kommune er i gang med et omfattende arbeid med tilsyn og opprydding i private avløpsanlegg. Dette gjelder alle eiendommer som har innlagt vann, men ikke er tilknyttet det kommunale avløpsnettet.

Oppryddingen er en lovpålagt oppgave som alle kommuner må gjennomføre innen 2027. Kommunen er lokal forurensningsmyndighet med ansvaret for å overvåke miljøtilstanden i de lokale vassdragene, kartlegge mulige utslipp fra private avløpsanlegg og sørge for at alle har avløpsløsninger som oppfyller rensekravene slik at miljømålene satt i vannforskriften kan nås.

Vannforskriften, som trådte i kraft fra 2007, krever at tilstanden i overflatevann og grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at elver, bekker, innsjøer og fjorder skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen utgangen av 2027.

Allmenningens tragedie

Avløp som ikke er renset godt nok er et eksempel på såkalt «allmenningens tragedie» («The Tragedy of the Commons»), som var beskrevet av den amerikanske økologen Garret Hardin på slutten av 1960-tallet.

Dersom den enkelte bruker bare litt mer enn sin andel av vårt felles ressursområde, blir ressursene belastet mer enn det som er samfunnsøkonomisk gunstig.

De som ikke renser sitt eget avløp godt nok ødelegger vann og natur for andre.

Kartlegging av vannkvaliteten i Tovdalselva viste E.coli

Høsten 2018 ble vannkvalitet i Tovdalselva kartlagt. Analyser indikerer en betydelig tilførsel av næringssalter som ikke kan forårsakes av forurensning fra landbruket alene. Det ble påvist høye konsentrasjoner av koliforme bakterier E.coli i nedre del av elva og i bekkene i området.

Resultatene av mikrobiologiske undersøkelser tyder på at elva og bekkene tilføres fekal forurensning fra mennesker. I tillegg ble det påvist flere typer legemidler for angst, antidepressiva, hjerte, kolesterol, blodtrykk, allergi, epilepsi, smertestillende, stimulerende og antibiotika.

Tilførsel av organiske stoff fører til oksygenmangel og utryddelse av bunndyr og fisk. Tilførsel av næringssalter som nitrogen og fosfor fører til eutrofiering og oppblomstring av giftige alger. Bakterier fører til sykdommer hos mennesker, og antibiotika fører til problemer med antibiotikaresistente bakterier.

Alle tiltak for å redusere utslipp fra spredt avløp vil derfor ha en positiv effekt på både miljøtilstanden og folkehelsa.

Halvparten av private avløpsanlegg er uten tillatelse

I nye Kristiansand kommune finnes det om lag 2500 private avløpsrenseanlegg. Miljøvernenheten i kommunen kartlegger private anlegg fortløpende, og et grovt overslag viser at om lag 400 har tillatelser gitt etter 2007. Dette er lovlige anlegg som tilfredsstiller dagens krav i regelverket.

Over halvparten av private avløpsanlegg i Kristiansand kommune har ingen tillatelse i det hele tatt. De fleste har slamavskillere med direkte utslipp til sjø eller vassdrag. Slamavskillere har en renseevne på 60 prosent, mens dagens krav til rensing er 90 prosent. Disse ulovlige anleggene må bytte til avløpsløsninger som tilfredsstiller dagens rensekrav.

Om lag 800 private anlegg har utslippstillatelse av eldre dato.

I fagmiljøet beregnes gjennomsnittlig levealder på infiltrasjonsanlegg til å være om lag 20 år. Levetiden kan variere ut fra infiltrasjonsareal, vedlikehold, bruk og lignende. Tilstanden og renseevnen for alle anlegg som er eldre enn 20 år må derfor dokumenteres.

Forurensingsforskriften krever dokumentasjon

Det er andre krav til infiltrasjonsanlegg i dag enn det var før.

Forurensningsforskriften krever dokumentasjon på at anleggets størrelse og plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdene og grunnforholdene på stedet. Dokumentasjonen skal omfatte grunnundersøkelse og inneholde informasjon om hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium, og risiko for forurensning. Det er uavhengige fagkyndige som skal vurdere slike anlegg.

Dersom avløpsanlegget er bygget i henhold til dagens krav og utslippet klarer rensekravene, kan anlegget benyttes videre med fornyet utslippstillatelse. Dersom fagkyndig finner ut at det er behov for oppgradering, skal anleggseier sørge for dette. Kommunen gir pålegg om utbedring der det er nødvendig.

Kommunens pålegg i seg selv kan ikke forbedre miljøtilstanden. Det er selve oppgraderingen av utdaterte avløpsanlegg som gjør det.

Enhver må betale for sitt avløp

Det er huseier som er ansvarlig for å hindre forurensing fra avløpsanlegget. Eier må selv betale for nødvendig oppgradering av anlegget eller eventuelt tilknytning til kommunens avløpsnett.

Alle som er tilknyttet det kommunale avløpsnettet betaler for selve tilknytningen og betaler årlig for drift og utbedring av det kommunale nettet.

Det er mange eiendommer som blir pålagt å knytte seg det kommunale avløpsnettet. I noen tilfeller koster tilknytning til kommunalt avløpsnett nesten det samme som et privat avløpsanlegg, da huseier selv må betale for stikkledningen og en eventuell pumpestasjon. Dersom en kjøper en bolig som er tilknyttet de kommunale avløpsnettene eller nyere privat avløpsløsning, inngår disse kostnadene i boligprisen.

Innbyggere i spredt bebyggelse kan ikke forvente at felleskapet skal betale for deres avløp. De fleste har allerede betalt for sitt.

Det lønner seg å være tidlig ute

Kommunen oppfordrer alle eiere av private avløpsanlegg til å starte arbeidet med nødvendige utbedringer av sine anlegg så snart som mulig. Dersom en får pålegg fra kommunen, så gis det som regel en frist på ett og halvt år for å gjennomføre nødvendige arbeider med å utbedre avløpsrenseanlegget. Dersom en starter utbedring på eget initiativ, så har en tre år for å ferdigstille arbeidet etter mottatt utslippstillatelse.

Vi er klar over at det kan medføre en økonomisk belastning for de som må utbedre sine avløpsanlegg. Det er dessverre ikke laget nasjonale økonomiske kompensasjonsordninger for å løse dette. Det nasjonale lovpålagte kravet gjelder for alle kommuner i Norge.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.