Zabrodina sin kronikk inneholder også nyttig informasjon, som burde blitt gitt våre 77 husstander på Tveit da vi i vår fikk våre utslippstillatelser trukket tilbake, med minimal og tungt tilgjengelig informasjon og tre ukers klagefrist. Jeg deler Zabrodinas ønske om vassdrag i god stand, men etter 40 år som miljøbyråkrat har jeg lært at første trinn i å løse forurensningsproblemer er å finne kilden. Deretter får en vurdere om og hvor krevende tiltak skal settes i verk. Det har Miljøetaten absolutt ikke gjort!

Zabrodina viser til en rapport kommunen har bestilt fra konsulentselskapet COWI, som viser tilstanden i nedre deler av Tovdalselva etter undersøkelser i 2018. I COWI sin rapport står på 31: «Det vil være mer hensiktsmessig å undersøke sidebekkene på østsiden av Tovdalselva, da vil det være enklere å gi en sikker klassifisering pr bekk, samt sannsynliggjøre årsaken til tilstanden. COWI har prøvemateriale innsamlet fra disse bekkene som er klart for analyse. Det anbefales at disse prøvene analyseres da de vil ha større utsagnskraft enn nåværende resultater.» Så vidt jeg kan se har ikke Kristiansand kommune fulgt opp disse anbefalingene, og har derfor ingen dokumentasjon på hva som føres med bekkene hos oss ut i Tovdalselva. Zabrodina viser til at spor av blant annet e-coli-bakterier er påvist i elva, men kildene til disse er ukjente. Høsten før undersøkelsene sto store deler av bygda Drangsholt under flomvann da Tovdalselva steg fem meter på få dager, og hva som da lakk ut fra grunnen er uvisst.

Drangsholt er ei jordbruksbygd, og på de mange jordene beiter husdyr, og regelmessig spres husdyrgjødsel på dem. Rapporten til COWI viser at den klart vesentligste tilførsel av næringsstoffer til elva kan tilskrives avrenning fra landbruket. Men Miljøetaten er ikke opptatt av landbruket, for det ansvaret tilhører en annen avdeling i kommunen. Jeg har med stor interesse lest det brevet Miljøetaten kaller nasjonale føringer, som ble sendt fra Klima- og miljødepartementet til Vannregionene 19. mars 2019. Under pkt. landbruk i departementets brev står: «I regelverket finnes det hjemler som gir kommunen og fylkesmannen mulighet til å stille strengere krav til miljøtiltak i særlig utsatte områder, men som i liten grad er tatt i bruk.» Det skjer åpenbart heller ikke i Kristiansand, og noen helhetlig plan for å bekjempe forurensning til elva foreligger ikke.

Jeg finner ikke noe i departementets brev som tilsier at en svært restriktiv politikk overfor private avløpsanlegg skal prioriteres foran andre tiltak for å begrense forurensning til vassdrag. Dessuten har kommunen sjøl store åpenbare etterslep på sine kloakkanlegg, som ble nevnt da ingeniørvesenet i Kristiansand på åpent møte på Boen i fjor orienterte oss om sviktende bevilgninger fra politikerne til å vedlikehold og utbedring.

Miljøetaten velger Tovdalselva når de peker ut sine første 77 «prøvekaniner», en elv som Kristiansand sjøl kun har få km av. Spredt bebyggelse og tettsteder på de mer enn 140 km ovenfor kommunegrensa påvirker naturligvis elva langt sterkere enn vi i Kristiansand gjør, og ingen av de kommunene ovenfor har så vidt jeg kan se igangsatt tilsvarende tiltak. Hvis Miljøetaten skulle valgt ei elv å starte med tilbaketrekking av sine 77 første utslippstillatelser langs ville Søgne- og Songdalselva vært mer naturlig, for den forvalter Kristiansand stort sett sjøl. Men som Zabrodina skriver så står for de tur. Hadde politikere, media og folk i dag brydd seg mer om de ble valgt foran oss tro?

Miljøetaten velger Tovdalselva når de peker ut sine første 77 «prøvekaniner», en elv som Kristiansand sjøl kun har få km av.

Kommunen viser i sine brev til Forurensningslovens § 18 som grunnlag for å trekke tilbake våre utslippstillatelser. Men den samme paragrafen også sier «om nødvendig kalle tillatelsen tilbake dersom… skaden eller ulempen kan reduseres uten urimelig kostnad for forurenseren».

Vi er 8 husstander på tykke sjølrensende elveavsetninger som har søkt den pålagte bistanden for å søke nye tillatelser, og det koster oss om lag kr 50 000,- per husstand. Mange av oss fikk i brevene også melding eller «forhåndssaksbehandling» om at vi «sannsynligvis må oppgradere våre anlegg», og dette er anslått av SINTEF å koste hver husstand ytterligere 150.000 til 200.000 kroner.

Jeg synes pålegg om slike kostnader per husstand er en «urimelig kostnad» når det ikke finnes noen faglig begrunnet forventning om bedret miljøtilstand i elva. For oss 77 husstander dreier dette seg om flere titalls millioner kroner. På tide å våkne opp, Kristiansands politikere!

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.