Kartleggingen viste at sykepleierstudentene særlig vektla arbeidsfellesskap og muligheter for faglig videreutvikling i jobb som nyutdannet. De fleste mente sykehuset best tilrettela for dette, skriver de tre forskerne. Kartleggingen viste at sykepleierstudentene særlig vektla arbeidsfellesskap og muligheter for faglig videreutvikling i jobb som nyutdannet. De fleste mente sykehuset best tilrettela for dette, skriver de tre forskerne. Foto: Gorm Kallestad / ntb

Er det mulig å tenke nytt rundt rekruttering av nyutdannede sykepleiere?

Som resten av landet vil Agderregionen i årene fremover stå overfor store utfordringer med å rekruttere tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft til offentlig sektor.

I en framskrivning av arbeidskraftbehovet frem mot 2030, viser KS til rekruttering av sykepleiere til kommunale helse- og omsorgstjenester som en av hovedutfordringene.

På oppdrag fra KS Agder ble det våren 2021 gjennomført en kartlegging av 3. års sykepleierstudenters holdninger til og ønsker om arbeidssted som ferdig utdannet sykepleier. Kartleggingen ble utført i samarbeid med NORCE og Universitetet i Agder og besto av en spørreundersøkelse og individuelle intervjuer.

Kartleggingen viste at sykepleierstudentene særlig vektla arbeidsfellesskap og muligheter for faglig videreutvikling i jobb som nyutdannet. De fleste mente sykehuset best tilrettela for dette, mens kommunen var et aktuelt sted å komme til med arbeidserfaring. Praksiserfaringer i utdanningen var viktigste påvirkningsfaktor for hvor studentene ønsket å jobbe. Dette støttes av tidligere forskning og studentundersøkelser som viser at kun en av fem nyutdannede sykepleiere ønsker å jobbe i kommunen.

Med velkjent problematikk og etablert kunnskapsbase, kan det være utfordrende å tenke nytt rundt rekruttering av nyutdannede sykepleiere. Samtidig mener vi kartleggingen kan initiere nye innganger. Funnene viste at studentene ikke er en homogen gruppe og heller ikke bør behandles som det i rekrutteringssammenheng. Ut fra de kvalitative dataene gjorde vi en grovinndeling i fire studentkategorier: (1) ung og hypermobil, (2) ung og stedbunden, (3) litt eldre og omskolert og (4) orientert mot spesialiseringsløp. Vi identifiserte også ulike oppfatninger om og preferanser for sykepleierollen. Flertallet i utvalget knyttet sykepleierrollen til klinisk behandling (sykepleierrolle 1). Mindretallet knyttet sykepleierrollen til den terapeutiske relasjonen med pasienter (sykepleierrolle 2), eller til rollen som «potet» med bredde og variasjon i arbeidsoppgaver (sykepleierrolle 3). Sykepleierrolle 1 ble sterkest relatert til sykehus, sykepleierrolle 2 til psykiatriske enheter / avdelinger og kommunale omsorgssentre og sykepleierrolle 3 til hjemmesykepleien. Hvilken kategori studentene tilhørte og deres preferanser for sykepleierrollen var førende for valg av arbeidssted. Liknende funn er også omtalt i tidligere forskning. Vi mener disse forholdene bør utforskes nærmere av både arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner.

Til tross for nyanseringer av studentkategorier og sykepleieroller står det sterkt hos nyutdannede sykepleiere å starte å jobbe på sykehus. Hvor viktig er det for kommuner å få rekruttert nyutdannede til omsorgssentre og hjemmetjeneste, så lenge mange av sykepleierne havner i kommunen etter hvert? Hyppig turnover er antakeligvis krevende og uønsket for sykehuset. Kan en inngang være å knytte dette til sykehusets opplæringsrolle og kommunesektorens økende behov for spesialisert kompetanse som følge av Samhandlingsreformen? Vil det være mulig for kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten å sammen utarbeide et overgangsprogram for nyutdannede sykepleiere, med sykehuset som et godt sted å starte og kommunen som et attraktivt sted å lande?

Studentene vi intervjuet satt fagligheten høyt på tvers av ulike preferanser for sykepleierollen. Flere trakk frem viktigheten av at grunnutdanningen var orientert mot pasientgrupper og sykepleieoppgaver med arbeidsrelevans for både kommuner og sykehus.

Studentene vi intervjuet satt fagligheten høyt på tvers av ulike preferanser for sykepleierollen.

Sykepleie er en generalistutdanning, hvor praksisperiodene gjenspeiler bredden i helse- og omsorgstjenestene. Like fullt kan det være stor variasjon i hva studentene møter av sykepleiefaglige utfordringer på ulike praksissteder tilknyttet samme praksisperiode. Som grunnregel administreres praksisplassering tilfeldig ut fra studentlister. Sett opp mot ulike studentkategorier og preferanser for sykepleierollen, kan dette slå heldig eller uheldig ut på studenters praksiserfaringer og i neste rekke også rekruttering.

Finnes det et faglig og organisatorisk mulighetsrom for økt valgfrihet i studentpraksis? Vil en slik differensiering utfordre generalistutdanningen og innsnevre studentenes læringsutbytte? Vil det forsterke en rangering av populære og upopulære praksissteder, eller kan det generere flere gode praksiserfaringer med dertil økt rekruttering av nyutdannede i alle deler av helse- og omsorgstjenestene?

Studentene vi intervjuet ønsket gradert ansvar og læringskurve i jobb som nyutdannet. De hadde hørt om sykepleieteam og trainéestillinger og formidlet stor interesse for dette. Hovedoppfordringen deres var å vektlegge faglige utviklingsmuligheter i et støttende arbeidsfellesskap.

I en tid hvor det vil være knapphet på kompetanse, utfordres arbeidsgivere på å utvikle og bearbeide spissede onboardingsprosesser, organisere arbeidet gjennom team og fagnettverk samt styrke mentorordninger og kvalifisert veiledning. De arbeidsgiverne som klarer dette og formidler det ut til kommende studenter og arbeidstakere, vinner kampen om kompetansen.