Fra visjon til virkelighet

Så langt har Kristiansand kommune gjort svært mye riktig. En bredt sammensatt, handlingskraftig og faglig tung prosjektgruppehar gjennomført en solid kartlegging av hvordan virkeligheten ser ut i Kristiansand. Kunnskap vi allerede hadde etter at regjeringen i 2017 la frem sin NOU «Svikt og svik», er bekreftet. Barn og unge som opplever vold og overgrep, ber om hjelp. De ber om hjelp, men blir ikke hørt.

Bystyrets vedtak om Nullvisjon mot vold og overgrep var historisk. Siden har flere kommuner fulgt Kristiansands eksempel. Nå er det igjen tid for at vårt samlede bystyre viser mot. Det viktige arbeidet prosjektgruppen har startet, skal etter planen avsluttes i april. Skjer dette, vil Nullvisjonen forbli et tomt løfte, slik kulturredaktør Karen Kristine Blågestad spådde i sin kronikk med overskriften «Håper barna ikke tror på politikerne». Vi ber bystyret vise at barna kan stole på å nå bli hørt.

For det er nå det gjelder. I disse dager legges nemlig prosjektgruppens kartlegging frem for politikerne i Kristiansand. Gode, transparente prosesser gjør det mulig for oss alle å få tilgang til prosjektgruppens viktige funn, og vi er mange som følger arbeidet med stor interesse. Tallene på hvor mange av oss som vokser opp med vold og overgrep er enorme. De menneskelige og økonomiske kostnadene for samfunnet er katastrofale. Når vi som samfunn tillater at barndom og liv blir ødelagt, hjelper det lite å komme med plaster etterpå. Likevel er det det vi til nå har gjort. Vi plastrer og plastrer. Vil vi i stedet gjøre noe med presset på psykisk helsevesen, økende mobbetall og den alvorlige problemstillingen rundt mennesker som faller utenfor både jobb og skole, er det her vi må begynne: Vi må behandle problemer, ikke symptomer.

I regi av kommunen har familieterapeut og prosjektleder Siv Nina Lindland Sletten og psykologspesialist ved Statens Barnehus Mogens Albæk gjennomført 65 dybdeintervjuer med barn, foreldre og hjelpeapparat. Det eneste oppløftende med funnene deres, er at mennesker er modige nok til å fortelle om hvor dårlig ting står til. At alle håper på endring. Og at løsningen er tydelig. Kostbar og krevende, ja. Men innenfor rekkevidde og langt mindre kostbar enn å fortsette å lukke øynene.

Kartleggingens hovedfunn er et fagfelt som er styrt av frykt, benektelse, ensomhet, handlingslammelse, uavklart arbeidsfordeling og mangel på rutiner som fungerer. For barna er konsekvensen ødelagte liv. For de ansatte er konsekvensen at mange blir syke av å vite at de ikke strekker til. De som jobber i dette krevende feltet er dyktige fagfolk med gode intensjoner. Det er systemet som helhet, ikke enkeltmennesker, som svikter.

Løsningen er like enkel som den er krevende: Vi trenger nasjonale, kompetansebaserte retningslinjer og arbeidsverktøy. Kompetansen som finnes, må nå ut til førstelinjetjenesten, til deres ledere og til dere beslutningstakere. Her har Kristiansand en unik mulighet til å utvikle en modell som kan eksporteres til resten av landet.

Prosjektgruppen har utløst en flodbølge av mot, håp og energi som kan endre selv de mest fastlåste utfordringer. Nå må denne bølgen omsettes til gjennomgående kompetanseheving, økt trygghet og praktisk hjelp. Hjelp til barna som utsettes. Hjelp til dem som utsetter andre for vold og overgrep. Og hjelp til alle som jobber med menneskene på begge sider. Vil vi finne varige løsninger, kan vi nemlig ikke tillate oss å glemme dette: Det finnes knuste liv og mennesker på begge sider av en volds- eller overgrepssak.

Helt konkret ber vi om at Kristiansand bystyre pålegger kommunen å opprette et eget Ombud mot vold og overgrep mot barn og unge. Erfaringene gjort med Elevombud, viser at dette er en modell som virker. Arbeidsmengden i feltet er overveldende. Ombudsoppgaven kan ikke pålegges noen av dem som allerede drukner i uløselige oppgaver. Friske midler til fire nye stillinger må til for å skape varige endringer og inntjening på lang sikt. I tillegg må rollen til ressursgruppa bak Nullvisjonen formaliseres som et råd som skal støtte Ombudets arbeid. Slik kan bystyret sikre at det livsviktige arbeidet som har startet videreutvikles uavhengig av administrativ og politisk ledelse.

I dag brukes det store ressurser på et arbeid vi ikke får til. Vi hører allerede noen hviske «Men har vi råd tilå bruke enda mer penger på dette?» Svaret er at vi ikke har råd til å la være. Ved å ta oss råd til denne snuoperasjonen, vil avkastningen komme i form av trygge mennesker, trygge liv og et trygt samfunn der færre faller utenfor og flere kan bidra i samfunns- og arbeidsliv. Det er selve definisjonen på en god investering.

Hva mener du? Du kan sende et debattinnlegg til debatt@fvn.no

Innlegget må være minst 1000 tegn, og kunne stå for seg selv.

Les mer her om hvordan du skriver et godt debattinnlegg.