Slik det er nå får foreldre og barn en god start ved å kunne tilbringe dagen trygt på samme sted. Det er en enorm utfordring for flyktninge-familiene om barna skulle fordeles på skoler og barnehager der de bor det første året.

Torsdag 29. oktober satte jeg kaffen i halsen ved frokostbordet. Vi satt der med dagens Fædrelandsvennen, min kone med nettbrett og jeg med papirutgaven. Avisen var full av kommentarer til forslag om kommunale kutt i budsjettet for 2021. Godt gjemt i et oppslag om flere grep for å kutte kostnader leser jeg: «- nedlegging av mottaksskolen på Lund ...... og omgjøre flyktningbarnehagen på Lund til ordinær barnehage».

Er det mulig? Jeg ser over bordet og oppdager at tårene renner nedover kinnet til Anne Grete. «Noe så hjerteskjærende, det er jo hele grunnlaget for god start på integreringen». Sier hun som har arbeidet som helsesøster i flyktningehelsetjenesten og på mottaksskolen i 11 år. Og som i 8 år var koordinator for ICDP-opplæring i kommunen. (ICDP, International Child Development Program, er et av Norges offisielle program for foreldreveiledning med en utvidet versjon tilrettelagt for minoritets-språklige). Og som fortsatt er med i miljøet og tar oppdrag som pensjonist.

De pengene man vil spare med å legge ned disse to tilbudene vil garantert resultere i mye høyere utgifter både i kroner og i lidelse når man får på bordet utfordringene med rotløs og ikke-integrert ungdom om noe år.

«The proof of the pudding is by the eating,» sier engelskmennene. Du vet at noe er bra når du ser resultatene. Før vi flyttet til Kristiansand arbeidet min kone 12 år som helsesøster på Holmlia i Oslo, hvor det bodde 125 nasjonaliteter. Der slet de med integrering, noe som blant annet resulterte i det tragiske drapet på Benjamin. Det var da hun lærte om ICDP som et viktig verktøy for integrering for nyankomne familier. Dette tilbys nå i Kristiansand, med sine vel 160 nasjonaliteter. Det sies at vi er på landstoppen med integrering. De som arbeider med dette, og alle deres innvandrer-medarbeidere er ikke i tvil om hva denne gode integreringen skyldes: At barna kommer inn i en flyktningebarnehage eller en mottaksskole hvor de møtes av kultur-sensitivt personell på samme sted hvor foreldrene lærer norsk. Foreldrene vet av barna er trygge i samme skolegård og like over gaten. «Hvis jeg ikke visste at barna mine ble tatt godt hånd om, ville jeg ikke tenkt på noe annet og hatt problemer med konsentrasjon for å lære meg norsk», sier en mor, som nå arbeider der. «Barna vet jo ikke hvordan de skal be om å gå på do en gang».

Mottaksprosessen krever kritisk spesialkompetanse, som er bygget opp over mange år, og som fort kan rives ned med nedleggelser og endringer. Helsesøstre er utdannet til å forebygge, men resultatet ses ofte flere år senere. Kompetansen på migrasjonshelse vokser ikke på trær, slik psykologspesialist Hildegunn Sarita Selle skriver i sin kronikk 16. september 2020. Dette krever spesial-kompetanse på inter-kulturell kommunikasjon og forståelse av stress-symptomer etter flytting og kulturskifte. Mange har betydelige traumer etter farefulle dager. Opp mot 90 prosent av syriske flyktninger har opplevd å være i livsfare før eller under flukten, viser en ny rapport fra NKVTS. Det er dessuten mye som skal læres i det nye landet om levemåter, verdier, atferd og oppdragelse. Denne type kompetanse og hvordan foreldre lærer å se sine barn ligger innbakt i ICDP, som nå er en obligatorisk del av introduksjonsprogrammet. Dette gjennomsyrer opplegget ved flyktninge-barnehagen, hvor foreldrene får dette tilbudet og de ansatte der er utdannet i ICDP.

Et vesentlig poeng er at mottaksskolen og barnehagen tar inn nye hele året. De som kommer kan komme i gang med sin integrering umiddelbart. Hvis ikke måtte de vente til det årlige barnehage-opptaket på sin lokale barnehage eller en vilkårlig barnehage der det er plass. Denne utfordringen har allerede innvandrerne i Songdalen etter nedleggelsen av Birkeli- mottaket. Før hadde de norskopplæring og barnehage der. Nå må foreldrene ta buss og skifte i byen for å komme til norskopplæringen på Lund, etter å ha levert barna på en eller annen skole og barnehage.

De pengene man vil spare med å legge ned disse to tilbudene vil garantert resultere i mye høyere utgifter både i kroner og i lidelse når man får på bordet utfordringene med rotløs og ikke-integrert ungdom om noe år. Dessuten vil sannsynligvis foreldrenes norsk-opplæring og deltagelse i yrkeslivet bli skadelidende. For noen år siden laget vi et regnestykke om hvor mye ICDP-programmet kostet kommunen per integrert barn. Det beløpet vi kom fram til var mindre enn utgiftene ved første forvernsamtale hos politiet for en ungdomskriminell.

Kjære ordfører Jan Oddvar Skisland! Et av dine mantra er at Kristiansand kommune skal ivareta de svakeste og fattigste blant oss, og at vi kan ta imot flere flyktninger enn i dag fordi vi har et godt system. Dette er vi enige i, og vi stemte på deg. Som dine velgere mener vi at vi har rett til å kontakte deg når vi ser at det er fare for at skuta går i feil retning. Jeg har prøvd å ringe deg, men får bare en hyggelig tilbakemelding med spørsmål om du kan ringe meg opp igjen, som sikkert ligger inne som automatsvar på telefonen din. Jeg regner med at du har for mange andre viktige budsjett-kutt å ta deg av. Men dette mulige kuttet håper vi at dere ikke går med på.

Bindinger: Forfatteren er gift med Anne Grete Gundersen, mangeårig helsesøster på mottaksskolen og koordinator for ICDP-opplæringen i Kristiansand kommune.