Jeg er nå på bortebane etter at jeg flyttet til Lillestrøm, men følger debatten i hjembyen tett. Cirka 500 meter fra Åråsen fristes jeg til å rope ut: «Å ædde de driver med?!!» Spørsmålet er rettet mot eget parti og regjering når de nå tabber seg ut i saken om folkeavstemming.

Etter fem år med forhandlinger, krangling, omorganiseringer, nyansettelser, omrokkeringer, mer krangling og covid trodde vi saken var avgjort; endelig skal den nye kommunen få ro til å begynne sitt arbeid. Titusenvis av timer er brukt av politikere og ansatte i kommunen til å tilpasse den tvangssammenslåtte kommunen så godt det lar seg gjøre. Nå kan alt dette arbeidet ha vært bortkastet og forgjeves, for plutselig kom det nye signaler fra Oslo. Den nye kommunen må kanskje oppløses igjen. Nå kan Kristiansand komme i en situasjon der det igjen må brukes titusener av arbeidstimer og atter med krangling i fem-seks år før vi er tilbake der vi begynte. Hvor mange millioner denne spinnville rotingen frem og tilbake da vil ha kostet, kan vi bare fantasere om.

foto
Eirik Dåstøl Langeland. Foto: Jacob J. Buchard

La meg understreke at kommunereformen og prosessen rundt tvangssammenslåingen var Solberg-regjeringens kanskje aller verste politiske håndverk, og det sier ikke rent lite. Men betyr det at vedtaket må reverseres? Nei. To feil gjør ikke en rett. Når det først er gjort, og det er brukt uhorvelig med ressurser på dette, så vil det eneste rette være å gi det noen år for å la den nye kommunen få vise hva den kan. Den nye kommunen har ikke hatt tid nok til å vise om den er vellykket eller ikke. Alle som har begynt i en ny jobb, vet at det tar tid å mestre de nye arbeidsoppgavene. I Kristiansands tilfelle er det tusenvis av ansatte som har blitt omrokkert, fått nye arbeidsoppgaver, fått ny jobb eller fått nye arbeidskolleger eller lignende. For spesielt krevende arbeidsfelt (som det er mange av i en kommune) kan det ta flere år før man mestrer arbeidsoppgavene sine fullt ut. Legg også til at covid har komplisert det hele med at de ansatte har hatt hjemmekontor og dermed ikke har hatt mulighet til å bli kjent med sitt nye arbeidsmiljø.

To feil gjør ikke en rett.

Det er enda mer provoserende at dette kommer som lyn på en smeigedag. Kommunens ledelse, og partiene lokalt, ble ikke informert før etter at avgjørelsen var tatt. Smak på den. Den kanskje viktigste beslutningen i Kristiansands historie (foruten selve grunnleggelsen) skjer uten at kommunen selv er involvert eller en gang informert. Det er som man ikke tror det man hører.

Den kanskje viktigste beslutningen i Kristiansands historie (foruten selve grunnleggelsen) skjer uten at kommunen selv er involvert eller en gang informert. Det er som man ikke tror det man hører.

Enda verre: Dette skjer i strid med Hurdalsplattformen som regjeringspartiene har fremforhandlet. I denne står det at det er kommunestyrene som vedtar å oppløse kommunen. Da bystyret sa nei til å begynne en slik prosess, skulle det altså vært avgjort. Endelig kunne kommunen få ro. Eller? Neida, for noen fikk en fiks idé: Da Senterparti-politiker Gro-Anita Mykjåland og kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik kom for å presentere «gladnyheten», var argumentet at de ikke brøt Hurdalsplattformen fordi de brukte Inndelingsloven i stedet.

Så der har vi det – så lenge det er lovlig å gjøre noe annet enn det som står i regjeringsplattformen, så kan de altså gjøre hva som helst. Hva er poenget med en regjeringsplattform da? Er den bare et veiledende dokument som kan brukes når det passer best? Ja, Gjelsvik gikk langt i å antyde nettopp det i politisk kvarter 8. juni da han to ganger omtalte denne som «hovedregelen».

Dette bringer meg videre til neste punkt: Hvilken presedens setter dette?

Ettersom kommunestyrevedtak ikke var bindende likevel så kan en hvilken som helst aksjonsgruppe kreve folkeavstemming og få det? Isåfall er det en strålende nyhet til eventuelle aksjonsgrupper i alle de tvangssammenslåtte kommunene, deriblant min nye hjemkommune. Også her sa folket nei i de gamle kommunene. Nå har det også kommet signaler fra nye Lindesnes kommune om det samme.

Kan aksjonister i disse gamle kommunene nå bare sende egne søknader og få en ny folkeavstemming? Eller er det kun hvis de bråker nok at de får det? Både Mykjåland og Gjelsvik viser til engasjement, Facebook-grupper og kommentarfelt når dette skal rettferdiggjøres. Da har vi fått det jeg liker å kalle «decibelkrati» – bare man skriker høyt nok så får man viljen sin, også når det folkevalgte organet har stemt ned akkurat det samme forslaget. Et forunderlig argument i denne forbindelsen var at «flertallet ikke var så stort» da bystyret sa nei. Ok, så nå er ikke et flertall lenger et flertall, men vi skal begynne å tolke størrelsen på flertall og mindretall. Det høres skikkelig demokratisk ut.

Da har vi fått det jeg liker å kalle «decibelkrati» – bare man skriker høyt nok så får man viljen sin, også når det folkevalgte organet har stemt ned akkurat det samme forslaget.

Resultatet er at Kristiansand og tusenvis av ansatte går en usikker fremtid i møte. Hvordan skal de planlegge fremover? Hvordan blir de økonomiske prioriteringene? Ingen vet fordi ingen vet hvordan kommunen kommer til å se ut. I verste fall skjer ikke en oppsplitting før i 2028, hvilket betyr at hele neste bystyreperiode blir en drakamp mellom de tre kommende kommunene. Regjeringspartiene spiller ballen rett til opposisjonen i farlig målområde. Kristiansand kan risikere å betale prisen ved å havne midt i Obos-ligaen blant byer.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.