Selv er jeg mest glad i tall. Tall kan selvfølgelig misbrukes, men av natur er de meningsnøytrale. Tall lyver ikke, de overdriver ikke, de bare er der.

La oss leke litt med tall:

Først folkeavstemningen i 2016: Fra ulike media er det lett å få inntrykk av at motstanderne mot kommunesammenslåingen har stort flertall i befolkningen. Det har de ikke. Av 13.875 stemmeberettigede var det 3897 som stemte mot noen form for sammenslåing (Søgne og Songdalen).

Flertallet på 9987 personer var enten for sammenslåing i en eller annen form, eller valgte av en eller annen grunn å ikke avgi sin stemme.

Nå er jeg ikke ute etter å angripe hvordan slike avstemninger fungerer, men hvordan 9987 stemmer kan innvirke på avstemningen om reversering ved kommunevalget i 2023.

I Søgne sa 2881 av 8909 stemmeberettigede «Nei». Den lave oppslutningen om folkeavstemningen, 52 prosent, viser at flere faktorer må tas med i vurderingen av hvordan folkeviljen egentlig er.

Det ferske innbyggerinitiativet fra Søgne til kommunaldepartementet har 2292 underskrifter. På tross av en grundig dør-til-dør-aksjon klarte de ikke å samle så mange underskrifter som det var «Nei»-stemmer i 2016.

Antallet underskrifter er kanskje et signal om at støtten til løsrivelse ikke er så stor? Hva med de 3500 medlemmene på Fb-siden «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake»? Tja. Facebook-demokrati er ikke veldig pålitelig. En gjennomgang av medlemmene viser en rekke journalister, utenbys folk, politikere, og folk som av åpenbare grunner ikke er der for Søgne sin skyld. (Dette er forøvrig ikke unikt for denne siden.)

Selv den «store» nyheten om at Kommunaldepartementet åpner for folkeavstemning har i skrivende stund kun 537 «tommel opp». Det er langt opp til de 2881 som sa «Nei» i 2016, og enda lengre opp til å fastslå at flertallet av Søgnes 8909 beboere ønsker løsrivelse.

Ekko-kamre kan veldig lett gi en falsk følelse av oppslutning.

Spørsmålet frem mot folkeavstemningen bør være: Hva er egentlig viktig for innbyggerne i bydelene Søgne og Songdalen?

Svaret er selvfølgelig individuelt, og gjerne sammensatt. For noen er det gode kommunale tjenester, for noen er det størrelsen på eiendomsskatten, og for noen er det bare å ha sin egen kommune.

Nå har regjeringen bestilt en utredning av konsekvensene ved en oppdeling. Vi trenger egentlig ikke vente på denne utredningen, for resultatet er gitt på forhånd; Utredningen vil vise at alle tre kommunene, men spesielt Søgne og Songdalen, kommer dårlig ut ved å skille seg. Kristiansand vil klare seg helt fint, mens Søgne og Songdalen vil få store problemer med å håndtere økonomien som selvstendige kommuner. Det kommunale tjenestetilbudet vil bli dårligere, og de små kommunene vil ikke evne å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft til å utføre lovpålagte oppgaver. Eiendomsskatten vil gjerne bli på maks tillatt nivå i et forsøk på å dekke de store investeringene som er gjort. (Dette ble allerede innført av siste kommunestyre i gamle Søgne kommune før sammenslåingen) Skoler, sykehjem og eldresentre nedlegges, det må investeres i nytt renseanlegg og Kristiansand Tangvall legevakt vil bli lagt ned. Og dette er ikke engang svartmaling, det er bare eksempler på en lang liste av negative effekter. Detaljer kan diskuteres, men dette er det store bildet.

foto
Axel Gjellestad. Foto: Kjetil Reite

Tilbake til tallene: La oss anta at for de 2292 som har underskrevet innbyggerinitiativet, så har majoriteten «å ha sin egen kommune» som eneste beveggrunn for sin stemme. Noen av dem tror og mener kanskje at enkelte kommunale tjenester vil bli bedre av å stå alene? Men da tar de som nevnt feil. Det er også en feilslutning å tro at man kan gå tilbake til «akkurat sånn det var før sammenslåingen». Dette «akkurat sånn» eksisterer ikke lengre, verden har gått videre.

Alt dette kommer utredningen til å vise. Og utredningen er bestilt av regjeringen, så den bør det være mulig for alle å ha tillit til, eller? Tall lyver som sagt ikke, selv om de kan forsøkes misbrukt. (Så kan man jo gjette seg frem til hvilken vei Senterpartiet vil forsøke å misbruke dem.)

Noen vil bestride utredningen, mens andre vil ta den inn over seg og skifte standpunkt til å bevare storkommunen.

I Songdalen virker det som det store flertallet for lengst har slått seg til ro med å være en del av Kristiansand, frontet av mangeårig Sp-ordfører Johnny Greibesland.

Ingen må tro at Senterpartiet da vil stå klar med penger, for da har de for lengst mistet regjeringsmakten.

Men basen av «Nei»-mennesker i gamle Søgne kommune vil sannsynligvis fortsatt være rundt 2300 personer. Resten, ca 6600 personer, vil sannsynligvis ønske å fortsatt være en del av Kristiansand, eller de bryr seg ikke.

Mitt tips er følgende:

Dersom valgoppslutningen blir over 60 prosent, så består kommunen.

Dersom valgoppslutningen blir under 60 prosent, så kastes kommunene ut i år med kaos, før de splittes opp i fattigere kommuner i 2028. Og ingen må tro at Senterpartiet da vil stå klar med penger, for da har de for lengst mistet regjeringsmakten.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.