Jeg har mange mål og drømmer i livet, og timeplanen er fylt opp, men jeg har fremdeles ikke klart å bestemme meg for hvor jeg har lyst til å tjene pengene mine. Fylkesting, bystyre og å lede et kontrollutvalg er nemlig dårligere betalt enn hva en minstepensjonist får, og nå er det også slutt på støtte fra Lånekassen.

Noen musikkoppdrag og kronikkskriving er heller ikke nok å slå i bordet med hos banken når man skal søke huslån, så nå skulle ny jobb helst vært landet for et par måneder siden.

Det naturlige valget for en jurist som har gått i dress og slips siden 2. klasse, ville kanskje vært å la seg lokke av de talløse festene med gratis mat og alkohol de store advokatfirmaene i Oslo arrangerer i kamp om vordende juristers gunst. For en ung, singel mann er det neppe særlig taktisk å flytte tilbake til en liten by hvor man er såpass godt kjent at opptil flere Instagram-kontoer lager memes og humor om en.

Det er ikke til å komme unna at arbeidsmarkedet er begrenset, og når min søster forsøker å selge inn konsulent-tilværelsen i Bjørvika, tviler jeg stundom på om Arendal er det rette stedet for meg. Hun ble nettopp ferdig med sitt siviløkonom-studium på Norges Handelshøyskole, og fikk jobb i tre store konsulentfirmaer innenfor Ring 2 lenge før siste eksamen var avlagt.

Det er klart at høy årslønn, ny i jobben-seminar på et slott i Frankrike og kolleger på egen alder lokker, men for meg er det Sørlandet som gjelder. Politikken er selvsagt en faktor som holder meg igjen, men det er også her mitt hjerte ligger, og jeg har klokketro på fremtidens næringsliv på Agder. Og hvorfor løpe rundt som én av mange hamstre i hamsterhjulet Barcode i Oslo, når man kan briljere på hjemmebane, klatre enda raskere i rangstigen og få enda mer ansvar?

Dette skal ikke bli noen klagesang over manglende jobbtilbud, for jeg har hverken vært særlig flink til å søke eller selge meg inn som jurist. Nei, dette er ment som en vennlig oppfordring til hele Agders næringsliv: Dersom dere skal vinne kampen om de kloke hodene og bidra til å gjøre Agder til det stedet alle vil flytte til, må dere bli mye flinkere til å by dere frem og selv oppsøke potensielle arbeidstagere.

Dersom dere skal bidra til å gjøre Agder til det stedet alle vil flytte til, må dere bli mye flinkere til å by dere frem.

Det nytter ikke å sitte med lua i hånden og vente på storinnrykk. Det er fantastisk flott å bo på Agder, men ikke akkurat så kult at folk skraper på døren for å bli sørlendinger. Vi deltar, som kjent, ikke lenger i et norgesmesterskap, men i et verdensmesterskap. Da kan man ikke bare trakte etter dem som har gått på UiA og dem som allerede er bosatt her. Den faglige bredden blir da for snever og utvalget for lite.

Alle potensielle sørlendinger, ikke minst dem i utlendighet, med den kompetanse og erfaring vi trenger for å bygge fremtidens region, må føle seg ettertraktet og ønsket. De mest attraktive arbeidsgiverne i de store byene strekker seg langt, og lengre enn langt, for å få søkere til å velge nettopp dem. Vi kan ikke være dårligere!

Vi vil få et enormt behov for kunnskap og kompetanse de kommende årene.

Agder har alle forutsetninger for å bli landets ledende region innen det grønne skiftet. Vi har naturressursene, vi har den geografiske plasseringen mot kontinentet og vi har eksisterende kompetanse. Men når fylkesordfører Arne Thomassen signaliserer at Agder står klare til å satse på både havvind, batterier, hydrogen, CO2-håndtering, prosessindustri, maritim industri samt skog- og trenæringen og øvrig bioøkonomi, må vi lokke mange tusen nye innbyggere til palmekysten og dalstrøka innafor. Vi får behov for folk med fagutdannelse, bachelorgrader, mastergrader, ja til og med dem med doktorgrad.

Ett av virkemidlene vi vet fungerer, er gode møteplasser hvor studenter og arbeidssøkende får vist seg frem og snakket med arbeidsgivere. Jeg liker å tro at uformelle møter sier mer om en person enn en tørr CV, vitnemål eller et stivt jobbintervju. På Universitetet i Agder arrangeres det eksempelvis karrieredager med både faglig og sosialt innhold. Der tar studentene selv, ifølge egen nettside, initiativ til å samle opp mot 5000 studenter og mange Sørlands-bedrifter til en fysisk møteplass. Mitt inntrykk er at det fungerer.

Men hvor mange bedrifter på Sørlandet tar selv initiativ til å lokke til seg studenter slik man gjør på studiesteder som Oslo, Trondheim og Bergen? Og er det bare UiA-studenter og ingeniører det er behov for? I høst tar jeg og min kompanjong Erik Lindøe saken i egne hender og arrangerer en egen næringslivskonferanse, «Arendal Business Summit». Ett av målene er at næringslivet skal få møte potensielle arbeidstagere og mulighet til å lokke dem til seg.

Dersom Agder skal bli verdensmestre, må det bli en selvfølge at et samboerpar, hvor en er fra Arendal og den andre fra Molde, velger Arendal når de er ferdige med storbytilværelsen. Det må bli slutt på den tiden hvor man ser det som helt avgjørende å ha noen år i storbyen for å opparbeide seg erfaring før man kan flytte tilbake til hjemtraktene. Vi trenger 40-åringen med tre unger, to SUV-er og villa, men også nyutdannede 25-åringer med all verdens arbeidskapasitet og ungdommelig pågangsmot. Uten dem får vi ikke spennende og dynamiske byer og tettsteder det er kult å bo.

Dersom Agder skal bli verdensmestre, må det bli en selvfølge at et samboerpar, hvor en er fra Arendal og den andre fra Molde, velger Arendal når de er ferdige med storbytilværelsen.

Og vi må holdningen om at det er et nederlag å bli boende eller flytte raskt tilbake, til livs. Da må næringslivet selv ta ansvar og bevise at mulighetene er mange og at en arbeidshverdag på Agder er minst like spennende som i Barcode i Oslo.

Så får tiden vise om jeg og andre arbeidssøkende sørlendinger får muligheten på Agder eller om vi må bite i det sure eplet og søke oss til gudsforlatte asfaltørkener i storbyen.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.