Helvetesuke

Hvis du ennå ikke har sett tv-serien «Jeg lover deg et helvete» på NRK, har du noe å glede deg til. I bygda Utfjord kolliderer reindrift og gruvedrift, miljøaktivist og kverulant, og norsk fattiggutt med samisk odelsjente. Det handler om umulig kjærlighet, en moderne Romeo og Julie i Finnmark.

Jeg skal ikke avsløre hvordan det går. Men så mye kan jeg si: it’s complicated.

Det er ganske komplisert i virkeligheten også. De siste ukene har et langt større, og helt virkelig drama utspilt seg med noen av de samme ingrediensene som på tv. I oktober 2021 slo Høyesterett fast at vedtaket om konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen i Trøndelag var ugyldig, fordi utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse i det samme området.

Så skjedde det ingenting.

Over 500 dager etter dommen, og på tampen av en uke med heftige protester, fikk den samiske befolkningen en unnskyldning fra regjeringen. Det skjedde torsdag forrige uke. Det burde ikke tatt så lang tid. Verken å unnskylde eller gjøre noe med saken. Nå er aksjonen avsluttet, men saken er det ikke.

Hva som skal skje nå, er mindre åpenbart. Det sier Høyesterett ingenting om. Mange mener en helt nødvendig konsekvens av det hele, er at alle de 151 vindmøllene må demonteres og fjernes. Det er en forståelig holdning og et mulig utfall, men vil få store konsekvenser for lokalbefolkningen på Fosen, for strømprisene i Midt-Norge, og kanskje også for utbyggingsplaner andre steder.

Regjeringen utelukker ingenting, men ønsker å finne andre løsninger. Kan vindmøllene stoppes deler av året? Kan vinterbrøyting sløyfes? Kan sensorer gjøre at turbinene bare går når det ikke er rein i nærheten, som er det aller meste av tiden? Det er ulike forslag til avbøtende tiltak på bordet. Det hadde åpenbart vært lettere å bli enige om slike i forkant, og i det minste rett etter dommen fra Høyesterett. Kanskje er det også forsøkt. Men ble det prøvd hardt nok? Ble dommen tatt alvorlig nok? Ble saken prioritert høyt nok? Det virker ikke sånn.

Politisk kommentator i NRK Tone Sofie Aglen har påpekt at Fosen-saken bare er en forsmak på vanskelige saker som kommer, på store og mange konflikter uten åpenbare løsninger. Vi kommer til å stå overfor stadig flere vanskelige valg mellom klima, naturvern og jobben til naboen – enten naboen er reindriftssame eller industriarbeider, påpeker Aglen. Det kan bli et helvete, er hennes konklusjon. I avisa Nordlys er redaktør Skjalg Fjellheim bekymret for at Fosen-saken kan skape en presedens som tilspisser allerede vanskelige konflikter om areal i Finnmark. Ingen av disse to er selvsagt uenige i den første delen av saken: Menneskerettighetsbrudd er uakseptabelt. De må rettes opp. Begge har likevel rett når det gjelder hvordan den løses: It’s complicated.

Det er enorme utfordringer vi skal håndtere, her vi står midt i klimakrise og naturkrise, med store globale sikkerhetsutfordringer, i en tid der forskjellene mellom fattig og rik øker i takt med usikkerhet om framtida. Dersom vi ikke kutter utslipp raskt, vil konsekvensene være katastrofale, for både mennesker og natur. Men for å kutte utslipp trenger vi fornybar energi. Energi krever areal, og vi har allerede brukt og ødelagt så mye. På toppen av alt har det i Fosen-saken og flere andre saker blitt bygget vindkraft uten å lytte godt nok til de som skal bli turbinenes naboer, og uten at de har fått ta del i gevinsten av kraften som produseres.

Som om ikke det er vanskelig nok: Alt dette skal vi løse i et debattklima der voksne mennesker tar til internett for å krangle med og skjelle ut folk de aldri har møtt. Der meninger altfor ofte polariseres og karikeres og steile motsetninger løftes frem.

Det ser litt mørkt ut.

Men kanskje er det likevel håp. De siste ukene har mange viktige stemmer anerkjent nettopp hvor vanskelig det hele er. Og fravær av skråsikkerhet er alltid en god begynnelse på å finne løsninger.

Kanskje må vi skjerme reinbeiteområder fra vindkraftutbygging fremover. Da er det desto viktigere at vi finner andre, mindre sårbare områder og ikke minst at vi får fart på andre energikilder: vannkraft, solkraft og havvind, i tillegg til helt nødvendig energieffektivisering og nettutbygging. Jeg tror alle skjønner at mer må gjøres for å trygge den samiske befolkningen om at denne typen overtramp ikke skal skje i framtida. Vi må på mye bedre måter verdsette natur, og prioritere hardere hvilken natur vi bygger ut, og til hvilke formål. I mitt hode kommer fornybar energi før motorveier i en slik prioritering.

Det kan gå. Men bare hvis debatten er romsligere enn den har vært. Det var helt nødvendig å si unnskyld til reindriftssamene, og det er selvsagt ikke nok. Men det er heller ikke sånn at vindkraft er «grønn kolonialisme», slik enkelte av aksjonistene har hevdet. Vindkraft kan gjøres på gode og dårlige måter, men er også en løsning vi trenger.

Det er ikke plass til vindmøller alle steder. Men det må være plass til klima, natur og mennesker samtidig.

Hva mener du? Du kan sende et debattinnlegg til debatt@fvn.no

Innlegget må være minst 1000 tegn, og kunne stå for seg selv.

Les mer her om hvordan du skriver et godt debattinnlegg.