Godt nyttår! For kirken og de kristne er det nyttår nå. Første søndag i advent er kirkeårets nyttårsdag.
Kirkeåret slår inn i livet når merkedagene kommer: advent, jul og påske. Da er det fridager.
I desember er det julekonserter og julegaver. Uten kirkeåret hadde det ikke vært noe av dette. Da hadde årets gang sett annerledes ut her i landet. Kirkeåret slår inn i den vanlige kalenderen vår også.
Men hva er egentlig ideen med kirkeåret?
Kirkeåret er en kalender som fletter fortida sammen med nåtida. Kirkeåret følger Jesu liv fra unnfangelse og fødsel til død. Kalenderen minner om det Jesus gjorde. Og slik følger kirkeårets kalender de kristnes høytider og merkedager gjennom året.
Jesu liv var ett livsløp på en linje fra fødsel til død. Kirkeåret gjør denne ene linjen til en sirkel: Det begynner med ventetid og Jesu fødsel, og ved novembers utgang begynner kirkeåret på nytt.
Jesu livsløp går inn i et syklisk årsløp. Slik minner kirkeåret om Jesu livsløp om og om igjen. Og slik bidrar kirkeåret til å gjøre historiene og erfaringene ved Jesu liv og gjerninger levende og nærværende for de kristne.
For kirken og de kristne er det nyttår nå.
Tida i Jesu liv er blitt liturgisk tid. Liturgisk tid er all-tid eller ingen-tid. Det som var bundet i et tidsforløp er gjort til all-tid. Jesu livsløp gjøres nærværende alltid.
Kirkeåret setter navn på perioder i året. Slik løftes det hverdagslige livet inn i en kristen forestillingsverden: juletid, påsketid, pinse og treenighetstid.
Jula er Jesu fødsel. Påske er korsdød og oppstandelse. Pinse er himmelreise og Helligåndens nærvær. Og treenigheten handler om den éne Gud som kan stå fram som Gud, Jesus og Helligånd.
Hver søndag har et eget navn i kirkeårskalenderen og hver søndag har egne bibeltekster som skal prege gudstjenesten på den søndagen.
Kirkeårets nyttår er adventstida. Advent er latinsk for «komme». På latin heter det adventus Domini: Herrens komme.
Herren er et navn på Jesus Kristus. Adventstida er tenkt som en forberedelsestid. Vi forbereder oss til jul med baking og julegaver. Men for den kristne er adventstida også en forberedelse til Herrens komme. Den er en forberedelse til Jesus-barnets komme.
Men adventstida vil også forberede på noe annet i den store fortellingen om Kristi liv: at Kristus skal komme tilbake når denne tidsalderen er slutt. Advent forbereder til Kristi komme nummer to: at Kristus kommer for å gjøre alt godt igjen.
Kristne tror at Kristi liv er større enn Jesu jordeliv. Kristus har vært siden før tidenes morgen og de tror at han skal komme igjen for å sette ting i orden igjen, for å gjøre alt godt igjen. Denne store fortellingen er flettet inn i kirkeåret. Advent er forberedelse. Det er ikke uvanlig i religioner med forberedelsestid til store fester. Forberedelsen kan innebære faste. Faste skal gi anledning til åndelig konsentrasjon. I kristendommen er det forberedelsestid for jul og påske.
I kirkeåret varer jula til den 13. juledagen. Den kalles hellig-tre-kongers-dag eller Kristi åpenbaringsdag (epifania).
Den 13. juledagen forteller om de tre vise menn (tre konger) som kom, eller at Jesus er blitt 12 år og snakker med de lærde i templet i Jerusalem. Det som skal bli åpenbart er at Jesus er mer enn et menneskebarn.
Tiden etter jul utdyper dette og kalles åpenbaringstida. Dagene forteller om Jesu liv: han blir døpt av Johannes Døperen, samtaler med den samaritanske kvinnen, underviser med lignelser.
Åpenbaringstida avløses av fastetida, forberedelse til påske. Bibeltekstene forteller om Jesu vei mot Jerusalem. Han snakker med mennesker og helbreder. I fastetida kommer Maria budskapsdag. Da er det omtrent ni måneder til jul. I kirkeåret blir Maria svanger med Jesus hvert år.
Påske er Jesu lidelse og Kristi oppstandelse. Med kirkeåret skjer det på nytt hvert år.
Påsketiden var fram til pinse der kirken feirer at Kristus kan være nær selv om livsløpet har ført Jesus opp til Gud.
Treenighetssøndag er søndag etter pinse og feirer at Jesus er en av personene i guddommen.
Etter den kommer en lang periode med sommer og høst der kirkeåret teller søndager etter treenighet. Det kan bli flere og tjue av dem alt etter hvor tidlig påske og pinse kommer. Her er det mange søndager der en kan minnes om det Jesus sa og gjorde.
Mot slutten av denne tida kommer Allehelgensdag. Siste søndagen i kirkeåret er Domssøndagen eller Kristi kongedag. Her er det denne tidsalderens slutt og det de troende forventer Kristus skal gjøre: dom og ny begynnelse. Og etter det er vi kommet til nyttår og adventstid igjen.
Jeg har forsøkt å understreke det jeg tror er det viktigste med kirkeåret: Det betydningsfulle Jesu Kristi liv er flettet inn i kirkeårets kalender. Essensen i kirkeåret er ideen om å gjøre Kristi liv nærværende for hvert menneske i år, til neste år og i årene som kommer.
