Men det er ikke de tradisjonelle viktige pulsårene i næringslivet som preger den politiske debatt for tiden. Kommunedirektørens budsjettforslag med dobling av tilskuddet til Kunstsilo har satt fyr på silo-debatten nok en gang.

Det som er et faktum for byens innbyggere er en dramatisk økning av de kommunale avgifter, høy formueskatt og økning av kommunens gjeld. Dette kommer på toppen av høy strømpris og en inflasjon som først og fremst rammer matvareprisene. En kriseløsning er de politiske partienes ansvar, men samarbeidet i bystyret er like vanskelig som etter kommunevalget. Om de borgerlige partiene blir enige om budsjettet, vet ingen. Budsjettsamarbeid mellom Høyre og Arbeiderpartiet i Kristiansand er neppe mer sannsynlig enn i det rikspolitisk spill. Sentrumssamarbeid er avhengig av et sterkt sentrum.

Egil Remi-Jensen. Foto: Kristin Ellefsen

Budsjettarbeidet er ikke blitt lettere etter at ordførere på begge sider av by-grensen har blandet seg inn i Kristiansandsbudsjettet. Budskapet i en artikkel 24. november er at landsdelens fremtid som et viktig sentrum settes på spill hvis ikke Kristiansand oppfyller sine Kunstsilo-forpliktelser. Et usedvanlig politisk press, som til forveksling ligner advarselen i artikkelen 8. november fra Næringsforeningen, Visit Sørlandet, Kvadraturforeningen og Gårdeierforeningen. Det vekker oppsikt at nøkterne ordførere tar i bruk like svulstige argumenter, som de fire organisasjonene for å få politikerne til å innse av Kunstsilo er det viktigste tiltaket for å plassere byen på verdenskartet.

Det er skremmende argumenter de fire organisasjonene tar i bruk: «Arbeid er ikke lenger nok for å få folk til å flytte til et sted». «Skal vi lykkes i å tiltrekke oss attraktiv kompetanse innen ulike fagfelt og bransjer, må vi være gode på mer enn bolig, barnehage og skole».

De fire organisasjonene setter seg selv utenfor all seriøs debatt om landsdelens fremtid. Politikere og «folk flest» betraktes som motstandere hvis man ikke innser det viktigste: En storslagen Kunstsilo.

Det er beklagelig at næring og utvikling ikke har fått plass i budsjettdebatten, til tross for alvoret i den økonomiske situasjon i landsdelens hovedstad. At Kunstsilo-saken har blitt så sentral er et nytt tegn på at det politiske nivå i bystyret stenger for raske og omforente løsninger. Byen har mange oppgaver som er glemt i silo-krangelen. Det gjelder blant annet nye næringer, både på kort og lengre sikt. Men da må det ikke bare bli ord og meninger.

Det vekker oppsikt at nøkterne ordførere tar i bruk like svulstige argumenter.

Christianssands Byselskab som ble stiftet i 1830, mange år før de politiske partiene var i gang, har vært viktig for byutviklingen. Det er grunn til å anta at Christianssands Byselskab synes diskusjonen med Kunstsilo i sentrum er lite fruktbar. Byselskabet minner politikerne om at Kvadraturen har en av Nord-Europas mest verneverdige byplaner fra renessansetiden. I en artikkel i Fædrelandsvennen 23/9 advarte Byselskabets leder, Reidar Mosland, mot politiske forslag for å gjøre Lagmannsholmen til en del av renessansebyen. Partier i bystyret vil forlenge de to parallelle gatene, Dronningens gate og Kongens gate, ut til Lagmannsholmen. «Ikke kluss med renessansebyen», skriver Mosland på vegne av Byselskabet.

Et sterkt engasjement for bevaring og omtenksomhet har kommet til uttrykk i forbindelse med planene om å rive det gamle sykehusbygget i Kvadraturen. Sykehuset ble reist i de vanskelige 30-årene, men er i dag av nasjonal arkitektonisk betydning. «Gjenbruk av bygget gir også lavest utslipp av klimagass, minst avfall og bevarer en viktig del av vår bygningshistorie, påpeker MDG-politikeren Marte Rostvåg Ulltveit-Moe. Og i Fædrelandsvennen 29.oktober skriver Byselskabet: «Når det gjelder kvartal 71 (i Tordenskjoldsgate som inneholder fylkesbygget, som var det nye sykehuset i 1934), er Byselskabet opptatt av at den gamle renessanseplanen for byen respekteres».

Men det er ikke bare Byselskabet som vil påvirke utbyggingsplaner i Kristiansand. Statsforvalteren i Agder er sterkt kritisk til Kristiansand Næringsselskap AS (KNAS) og Glastad Farsund AS som vil utnytte sine tomter i kvartal 49 til store leilighetsbygg og supermarked. Dokumentet har sterke innsigelser mot hensynet til miljø, barns behov, støy og byggehøyder. Statsforvalterens kritikk rammer indirekte utbygginger som er gjennomført i Kvadraturen. Planer som blir lagt ut til offentlig høring fremover vil måtte tåle Statsforvalterens vurdering.

Kritikerne av byggeplanene i kvartal 49 hevder at Kristiansand Næringsselskap og Glastads Farsund griper inn i kommunens Kulturakse i Kongensgate og Vestre Strandgate. Det gjelder både de høye leilighetsbyggene og supermarkedet. Tre ganger i døgnet skal matvare-trailerelarme inn i kulturaksen. Daglig skal 1500 kunder gjennom butikkdørene i Vestre Strandgate. Inne i gården planlegges en høy boligblokk inntil teaterbygget, lekeplass og supermarked. Statsforvalteren har nok å ta tak i.

Kristiansands politikere skal avgjøre prosjektene i kvartal 71 med sykehusbygget og kvartal 49 med teater, kinobygg og boligblokker. Byselskabet, som i nærmere 200 år har vernet byens kulturhistoriske verdier, og andre høringsinstanser, kan håpe på politikerne. Det er vanskelig å spå om politiske avgjørelser med dagens bystyre. Men kanskje etter neste kommunevalg?

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.