Medlemmer av Kristiansand andelslandbruk er blant de som har vært med og svart på undersøkelsen som er gjort av Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO). Felles for de som har svart er at de opplever bedre fysisk og psykisk helse.

Andelslandbruk går ut på at forbrukere forhåndsbetaler en andel av gårdens produksjon, som oftest for ett år av gangen. Forbrukerne er dermed med på å dele årsvariasjonene i avlingene. Omsetningsformen etterstreber bærekraft i alle ledd; både for jorda, planter, dyr, bonden og forbrukere. Det fins andelslandbruk i alle landets fylker.

Kristiansand andelslandbruk er forbrukerstyrt, slik et lite mindretall av andelslandbruk er. Vi er et samvirke som leier jord, samt grunneier med traktor etter behov. Vi startet i 2016, med 24 andelshavere. I 2023 har vi plass til 70. Pluss to skoleandeler som gir opplæring til nesten 120 barn og ansatte ved Strømme skole. Vi har studenter, pensjonister, akademikere, håndverkere og helsearbeidere.

I Kristiansand leier vi et fantastisk jorde på Søm (v/Lianetjønna) hvor vi i 2022 produserte i overkant av 10 tonn mat. Ja, du leste riktig – en gjeng glade amatører med varierende grad av kunnskap om å dyrke, klarte i fellesskap å produsere mer enn 200 - 250 kilo til drøye 50 andeler. Vi dyrker mer enn 50 ulike sorter grønnsaker – blant annet ulike kålplanter, salater, beter, diverse løk, poteter, gulrøtter, mais, squash, tomater, bønner, agurker, ulike urter, bær og spiselige blomster m.m.

Før NIBIO sin undersøkelse har vi selv gjort undersøkelser blant våre medlemmer for å spørre hvorfor de er med. Den aller viktigste årsaken er å lære å dyrke egen mat. På en delt andreplass kommer årsaker som «tilgang på usprøyta og kortreist mat» samt at «det er en sosial aktivitet».

Andre populære grunner er «noe en kan gjøre sammen som familie». Vi har medlemmer i alderen 20-70+. Noen er med som singel, andre sammen med voksne barn eller søsken, og andre igjen som familie med barn.

Den siste populære årsaken er at «dette er godt for helsen både fysisk og psykisk» – nettopp det som kommer frem i undersøkelsen fra NIBIO.

Da vi i fjor hadde landbruksministeren på besøk, ba vi om at andelslandbruk blir inkludert i den store landbruksfamilien med følgende beskjed: «Vi ønsker å formidle at andelslandbruk særlig og urbant landbruk generelt må føre til utvidelse av landbruksbegrepet. Urbant landbruk kan lett drukne i fine intensjoner som folkehelse og mestring, trivsel og bevaring av grønne lunger i byer, sosiale arenaer og integrering. (Jmf syv statsråder og «strategi for urbant landbruk»).

Mens alt dette er viktige og fine effekter av urbant landbruk og andelslandbruk, driver vi faktisk med reelt landbruk.

Virkemiddelapparatet og landbruksnæringen har ennå ikke tatt det inn over seg. Vi ønsker å anerkjennes etter «Ole Brumm» prinsippet: ja takk begge deler. Vi kan serve de fine intensjonene nevnt over og bidra til matsikkerhet og landbruk «der ingen skulle tru at noko kunne gro!»

Foreløpig har vi ikke hørt noe tilbake!

Hvorfor er andelslandbruk og annet urbant landbruk viktig?

Matsikkerhet og beredskap:

  • Gjennom å bevare fruktbar jord.

  • Gi opplæring i dyrking av mat til tusenvis av mennesker.

  • Kunnskap og tilgang på areal er viktig i selvforsyningsøyemed.

  • Andelslandbrukene er mestre i å produsere mye mat på små arealer, med mangfold, og liten grad av mekanisering (les bærekraftig).

  • Den transparente driften gjør oss også til et viktig utstillingsvindu for, og bygger omdømmet til, landbruket som næring.

Andre fordeler ved mindre bruk (selv om enkelte andelslandbruk ikke er små):

  • Urbant landbruk gir kunnskap om matproduksjon og dermed større kunnskap og respekt for bønder som produserer maten vår.

  • Mindre matsvinn – den som vet hva som ligger bak produksjonen av mat har også større respekt for maten.

  • Andelslandbruk og urbant landbruk åpner opp for innovasjon og rekruttering til landbruksnæringen, samt få kvalitetsbevisste forbrukere.

Da NIBIO presenterte sin undersøkelse nylig, uttalte en av forskerne følgende:

«Denne typen landbruk får i de fleste tilfellene ingen økonomisk støtte i form av tilskudd. Dette til tross for at det har veldig positiv effekt» (Anne Birgitte Milford, NIBIO-forsker som de siste årene har forsket på andelslandbruk). Hun sa også om funnene: «Jeg ble overrasket over hvor mange som oppga at de hadde fått økt livskvalitet. At så mange skrev at de fikk bedre mental helse, synes jeg var veldig overraskende.»

Vi som driver med andelslandbruk er ikke overrasket. Vi kjenner på den gode følelsen hver gang vi er på jordet og jobber, møter felles urbane medbønder og spiser den fabelaktige maten vi selv har produsert. Det hjelper å vite at den er produsert på parti med naturen og med minst mulig klimaavtrykk. Du trenger ikke en lykkepille – du trenger et andelslandbruk!