6. mars, to dager før kvinnedagen, lanserte Senter for Likestilling, UiA og NORCE Monitor for kjønnslikestilling i Agder med ett dybdestudie av deltidsarbeid blant kvinner. Sparebanken Sør har finansiert prosjektet.
Studiet viser status for Agder, den er som følger:
Andelen kvinner i Agder som arbeider deltid er 46,0 prosent, og ligger altså nærmere 10 prosentpoeng over landsgjennomsnittet på 36,6 prosent. Blant kvinner ser vi en moderat nedgang i andelen som arbeider deltid, 8,2 prosent i Agder siste fem år, men avstanden til landet ellers er omtrent som før.
Deltid er et kvinnefenomen i Agder og viser seg i både privat og offentlig sektor. Det er verdt å merke seg at fenomenet er mest utbredt i offentlig sektor med 61,1 % av deltidsarbeidende i helse og sosialtjenestene mot 59,5% for landet ellers. Privat sektor har relativ lav andel med deltidsarbeid, unntaket her er varehandel.
Det er også interessant å se at deltidsarbeid i Agder opptrer i betydelig omfang på tvers av alle husholdningskategoriene. Dette gjelder også for landet ellers, men der er andelene lavere. Hvordan kan vi så forstå dette?
I et studie av deltid i daværende Songdalen kommune (Jentoft og Magnussen, 2018), fant forskerne ut at kvinner som frivillig velger å arbeide deltid litt grovt kunne deles i fire kategorier: (a) Den fagorienterte, som setter høye krav til seg selv og tjenestene kommunen skal gi. De mener at tiden avsatt i arbeidstiden ikke er tilstrekkelig for å løse oppgavene, og trekker gjerne inn sin egen fritid på arbeidsplassen for å nå dagens mål og gå hjem med god samvittighet; (b) Idealisten, som ikke ønsker at alt arbeid skal være en betalt samfunnsoppgave. De har ofte en ubetalt jobb på si, for eksempel på menighetshuset, i speider/idrett mm. Idealisten har restarbeidsevne, men ønsker heller å bruke den på privat ubetalt omsorg; (c) «Den gode mor», som vektlegger høyt sin egen tid med barna når deltid ble valgt. Far er hovedforsørger i husholdningen, mens mor tar hovedansvaret for arbeidet hjemme. Opplever liten restarbeidsevne når barna er små, men denne øker med barnas økende alder; og (d) Livsnyteren: Fritid er et gode som veies opp mot mer inntekt. Har god økonomi, et trygt liv og ønsker litt lavere tempo i hverdagen. Deltid har fungert bra for dem, og er en vane som er vond å vende (Jentoft og Magnussen, 2018).
I denne undersøkelsen ser vi altså at frivillig deltid har sammensatte årsaker. De deltidsarbeidende kvinnene i dag arbeider deltid av mange grunner, slik disse idealtypene viser. I tillegg kommer den ufrivillige deltiden.
Disse kommunalt ansatte kvinnene som forskerne fikk i tale i denne undersøkelsen forklarer at eget deltidsarbeid er frivillig. Det betyr at det først og fremst er forhold på hjemmebane og sivilsamfunnet, og ikke i arbeidslivet, som gjør at de jobber deltid. Disse funnene understøtter de statistiske analysene som vi nå har gjort, hvor deltidsarbeidet blant Agderkvinnene bredder seg over hele det voksne livsløpet. Det at deltidsarbeidet er både ufrivillig (lettest å gjøre noe med) og frivillig, og i sistnevnte tilfelle, har ulike begrunnelser, peker på at en må sette inn ulike tiltak i kommunene dersom man ønsker å redusere deltidsbruken.
Et argument om å prioritere/ta hensyn til egen helse har vært reist som en viktig forklaring til kvinners valg av deltid (se blant annet Hellandvik og Olsen (2009)). Vi har ikke helsedata som kan kobles til våre mikrodata i dette studiet. Men om helseargumentet har stor forklaringskraft vil vi anta at deltid ville øke med økt alder. Det er derfor interessant at våre analyser viser at alder har liten forklaringskraft på deltid. Dette er signifikante resultater. Dette funnet understøttes av Jentoft og Magnussen (2018) hvor helseargumentet er lite fremme som hovedårsak for valg av deltid blant informantene. Det er ganske interessant tatt i betraktning motsatte funn fra tidligere forskning (Hallandvik og Olsen, 2009). Men at arbeidet de har er «tungt» og at det oppleves «tungt» å skulle gi omsorg hele dagen, både på jobb og i fritiden, vektlegges av flere.
Kvinners utstrakte deltidsarbeid har både positive og problematiske sider. Deltidsarbeidet bidrar til lavere samlet arbeidsbelastning for grupper av kvinner, til mer fritid og større fleksibilitet, på den andre siden setter dette både det enkelte kvinne og husholdningen i en større økonomisk sårbarhet. Inntektstallene i Likestillingsmonitoren viser at de deltidsarbeidende kvinnene i Agder uansett utdanningsnivå tjener mindre som gruppe i gjennomsnitt enn sine deltidsarbeidende medsøstre i resten av landet. Og de tjener ganske lite. Som eksempel har deltidsarbeidende kvinner i Agder, som kun har grunnskole, i gjennomsnitt en lønnsinntekt på 249 658 kroner. Deltidsarbeidende kvinnene i resten av landet i samme utdanningskategori har en lønnsinntekt på 272 056 kroner (+ 9 prosent). Fattigdomsgrensen i Norge er beregnet til 247 000 kroner i 2023, ifølge EUs indikator, dersom man lever som enslig. Dette tyder på en stor økonomisk sårbarhet om deres deltidsarbeid ikke er en tilleggssysselsetting eller de tilhører en husholdning med flere inntekter. I siste nevnte tilfelle vil en økonomisk sårbarhet opptre ved et samlivsbrudd.
I et regionalt perspektiv har en ofte fokus på vår uutløste arbeidskraftreserve som deltidsarbeidet blant kvinner i kommunal sektor innebærer. Vi trenger arbeidskraften, så det er et viktig overordnet perspektiv. Men på Kvinnedagen bør kanskje fokuset i enda større grad settes på den økonomiske sårbarheten som deltidsarbeid setter den enkelte kvinne og deres husholdninger i. Det bør ikke underkommuniseres hvilken betydning den økonomiske tryggheten har for at kvinner selv kan forme og styre egne liv