Chile er inne i en periode med store politiske endringer. Dagens grunnlov fra 1980 er en arv fra diktator Pinochet og hadde bred politisk støtte – fra høyreekstreme, konservative og forsvarere av økonomisk liberalisme.

6. oktober 2019 startet ungdomsskoleelever en massebevegelse mot myndighetenes forslag til prisøkningen på kollektivtransport. Ikke betal, men kjemp imot, ble slagordet for et stort folkeopprør etter 30 år med «liksom-demokrati» og nyliberalisme.

Protestene spredte seg raskt til en landsomfattende aksjon, og 25. oktober 2019 var «den største demonstrasjon i Chiles historie» en realitet. Den samlet 3-4 millioner mennesker over hele Chile. I den massive massedemonstrasjonen deltok mennesker fra ulike sosiale grupper, med et solid innslag fra middelklassen. Tradisjonelt har det i stor grad vært arbeiderklassen, underprivilegerte og fattige som har tydd til gatene i protest.

Demonstrantene truet med å styrte Sebastian Piñeras regjering. Mange fryktet et nytt statskupp og unntakstilstand, noe som ikke hadde skjedd siden Pinochets regime. Flere mistet livet og mange som ble skadet i møte med politiets gummikuler.

Regjeringen Piñera ble presset til å holde folkeavstemning for å godkjenne forslaget om ny grunnlov.

Folkeavstemning og grunnlovsforsamling

Folkeavstemningen gav optimisme og bar bud om mer sosial rettferdighet og et mulig farvel til arven fra Pinochets diktatur. I den optimistiske stemningen ble 35-årige Gabriel Boric landets yngste president, det var en historisk dag både nasjonalt og internasjonalt.

Venstre-koalisjonen Apruebos seierskampanje skapte forventninger i store folkegrupper, i klasser og i sosiale bevegelser. Disse ambisjonene ble tydeliggjort i det nye grunnlovsutkastet Magna Carta, som innebærer radikale forslag på bølgen av den optimisme og det generelle klimaet som valgresultatet skapte. Forslaget om å lage en ny grunnlov fikk nemlig en oppslutning på 78 prosent.

For første gang i historien hadde chilenere en mulighet til å påvirke ny lovgivning og retning for landet gjennom en demokratisk prosess med sterk tilslutning i befolkningen.

I mai 2021 stemte chilenerne på nytt og valgte en grunnlovsforsamling, 77 kvinner og 78 menn (17 plasser til urbefolkning).

Nytt grunnlovsforslag

Grunnlovsutkastet er blitt omtalt som ambisiøst og revolusjonerende. Utkastet begynner med å redefinere Chile fra en «demokratisk republikk» til et folkelig og «likestilt demokrati». Utkastet viser respekt for urfolk i hele landet og verner om territoriell autonomi og urfolks rettigheter. Chile blir dermed en multinasjonal og multikulturell stat. Videre verner grunnlovsforslaget om naturen og slår fast at vannet er fellesskapets rettighet og ressurs, ikke privat eiendom, og det inneholder og omtaler velferdsrettigheter og garanterer menneskerettighetene.

Gabriel Boric ble nylig innsatt som president. Hans regjering hovedsakelig bestående av kvinner, har gått til valg på å bygge en stat som garanterer grunnleggende, universelle og sosiale rettigheter.

Etter innsettelsen har staten hatt betydelige økonomiske utfordringer. Presidentens parti har ikke flertall i kongressen, og høyresida har fra dag én utfordret i opposisjon.

Piñeras elendige håndtering av pandemien medførte også økende fattigdom og mer kriminalitet.

Det pågår nå en intens mediekampanje mot dagens regjering. Kapitalsterke grupperinger og opposisjonen foreslår avvisning av det nye grunnloven. Disse har betydelig makt og samfunnsinnflytelse. Motsvaret til dette er folkelig mobilisering.

Grunnlovsforslaget leses og diskuteres på gater, markeder, i skoler og på metroen. Sosiale medier spiller også en viktig rolle i informasjonsspredningen.

Historisk folkeavstemning

4. september blir grunnlovsutkastet godkjent eller avvist. Vinner motstanderne, fortsetter Chile med en grunnlov laget under Pinochet-diktaturet. Vinner tilhengerne, starter Chile en ny tidsregning med den mest revolusjonerende, radikale og miljøvennlige grunnlov, både nasjonalt og internasjonalt. Skjer dette, skal ungdomsskoleelevenes initiativ og folkelige protest ha sin velfortjente plass i den chilenske historien for å ha sparket i gang kampånden i folket for en ny og radikal grunnlov.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.