PISA, gagns menneske og matte-angst

Og ikke nok med det. For nå lider elevene i Norge av matte-angst. 58 prosent er ofte bekymret for at mattetimene skal bli vanskelige. «Elever i dag har generelt lavere innsats, utholdenhet og motivasjon, mener mattelærer». Står det i Utdannings-nytt den 8.12.23. Elevene har skylda. Mener han og mange andre. Men for noen år siden påsto vår daværende undervisningsminister Røe Isaksen, støttet av landets fremste skoleforskere, at mattelærerne var for svake. De hadde skylda. Og stor innsats ble satt inn for å øke lærerkompetansen. Uten hell. Elevene blir svakere og svakere, særlig i matematikk. Sett med PISA-øyne.

Hvor kan elevene ha fått matte-angsten fra? Jo, selvsagt fra mattegnålet fra politikere, matematikklærere og foreldre. Og NHO og LO. Og der ligger skylda. Etter 40 år i læreryrket har jeg erfart at hvis du forteller elevene at noe er vanskelig, så blir det vanskelig. At vi aldri kan lære. Mensa rotunda, sa Marius og døde. Da latin-puggingen rådde. Nå dør ikke elevene. De får matte-angst.

I Norge utdanner vi barn og ungdom uten å ha kontroll på konsekvensene av den opplæringen vi gir dem. Endringer er ofte politisk motiverte. Lover, fag og fagplaner, fagpreferanser og undervisningsmetoder endres uten at man vet hvordan forandringene virker inn på elevene. Endringene skal være til elevenes beste. Det er vi forpliktet til. Men det er de ikke. Som oftest er det samfunnets beste som er avgjørende for de beslutninger som tas. Politikerne bestemmer, men det er mange andre som har interesse av å påvirke hva som skjer i skolen. I de senere årene har særlig LO og NHO vært meget aktive. De presser på for at elevene skal utdannes til å bli det de mener er gagns mennesker. Som det het i tidligere formålsparagrafer i skolelovene. Men som nå er tatt vekk. Gagns menneske het det. Nyttig menneske betyr det. Nyttig for samfunnet. Og nyttige for næringslivet. Og myndighetene hører på næringslivet. Nyttige mennesker vil de ha. Og da må det satses på realfag, særlig matematikk. Sier LO og NHO.

De er interesseorganisasjoner og viser med dette hvor trangsynte slike organisasjoner kan være. Det arbeidet de tilbyr, er for de fleste et middel til å brødfø seg selv og familien. Vi lever av arbeid. Men de fleste av oss lever for noe annet. Som kan være så mangt. For noen kan det være å forberede seg for livet etterpå. Eller musikk, eller dans eller idrett. Eller familien. Kanskje fag som fremmer den viktigste delen av våre liv skal vektlegges mer. De praktisk-estetiske fagene. Og de allmenne.

Helge Sten Thorbjørnsen

For dagens elever er mer enn nyttige for samfunnet. De er individer, og individualister. Det er det vi skal opplære dem til. Selvstendige mennesker. De er ikke bare en del av fellesskapet. Mennesket er sentrum.

For å tilfredsstille næringslivets krav om gagns menneske, har politikerne trukket barna inn i skolen fra 6 års alder. Uten konsekvensutredning. Og løftet om fri lek det første året ble snart erstattet av kontrollert læring. For å skape gagns mennesker, har politikerne satt i gang en gigantisk satsing på Vitensentre med realfag. Uten konsekvensutredning. Nå har vitensentrene holdt på i 15 år uten at offentligheten har fått rede på effekten av pengebruken. Men vi vet at elevene i denne perioden har prestert dårligere i realfag enn noen gang før. Kanskje sirkus realfag har gjort vondt verre. For å utdanne gagns menneske, har politikerne digitalisert skolen. Vekk med bøkene og blyantene og inn med Ipader og PCer. Og smarttelefoner. Nå har forskning vist at digitaliseringen var forhastet. Elevene leser dårligere enn noen gang før.

Endringer og tiltak uten konsekvenstenking i opplæringen har ført til at vi i dag utdanner elever vi ikke ønsker. Eller liker. Elever som blir annerledes enn politikerne og matematikk-fantastene egentlig trodde. Elever som sliter med stress, press og psykiske plager. Men som samtidig er selvbevisste individualister. Og som ikke er lettstyrte. Som har selvstendige holdninger. Og meninger.

Og de skal oppmuntres til å stille kritiske spørsmål. Om det de lærer. Om fagene. I opplæringslovens formålsparagraf står det: «Hvis ny innsikt skal vokse fram, må etablerte ideer granskes og kritiseres med teorier, metoder, argumenter, erfaringer og bevis». Helt etter boka så stiller elevene spørsmål om etablerte ideer som verken foreldrene, lærerne, skolemyndighetene eller politikerne klarer å gi fornuftige og forståelige svar på. Og det dårligst besvarte er knyttet til realfagene; særlig matematikk: Hva skal vi med matematikk? Spør mange elever. Hvem har bruk for Pytagoras? Kan jeg bli et godt menneske uten å forstå kvadratsetningene? Når de stiller slike spørsmål, gjør det dårlig i PISA og har matte-angst, så blir de møtt med beskyldninger om å være late. Om ikke å gjøre nok innsats. At de ikke er motiverte.

Men hvem har med hånden på hjertet noensinne i livet hatt bruk for første kvadratsetning: (a + b) 2 = (a + b) (a + b).

Teksten er forkortet. Red.