Dessverre var det mange perspektiver som ble utelatt i kommentaren i forhold til det som skjer i Gaza og Rafah i disse dager.

Det finnes et begrep som heter selektiv moralisme.

Man kan også kalle det tunnelsyn. Det betyr at man velger å fokusere hardt på en bestemt side av en sak. Noen ganger kan man også kalle det et journalistisk grep. Det respekterer jeg. Men jeg er også opptatt av å presentere et komplett bilde.

Der synes jeg redaktøren i Fædrelandsvennen feiler i lederen sin fra 14. februar.

Litt bakgrunn: Først vil jeg starte med å si at krig er fortvilende. Vi føler like sterkt for de som lider tap, på begge sider. Men i hovedstaden hvor jeg sitter og i Sørlandets gater blir det ropt med stor intensitet slagord som jeg hører gjenklang av i redaktørens lederartikkel. Så derfor - la meg fortelle litt om hvordan en jobbhverdag ser ut fra vår side av bordet:

Hver dag kl. 10 sitter mine kolleger i israelske myndigheter sammen med Egypt og USA og FN for å diskutere den humanitære situasjonen i Gaza, og ikke bare det: Vi sørger for at minst 200 lastebiler kommer inn i Gaza med nødhjelp. Hver eneste dag.

Men vi i Israel kan ikke klandres for at Hamas velger å stjele nødhjelpen, men det skjer dessverre.

Jeg vil og få legge til at det at man presenterer de påstått 26 000 sivile som kun det, er rett og slett ikke riktig. Dette er basert på den israelske hærens egne kilder.

Dette er fakta som Fædrelandsvennen kunne ha valgt å ta med i sin kommentar til situasjonen i Midtøsten. Men det gjorde de ikke. Selektiv moralisme? Ja - det vil jeg si.

Krig er komplisert og brutalt: Men jeg vil også legge til at denne krigen kunne vært over. Akkurat nå.

Den eneste forutsetningen for det ville være at gislene som nå holdes av Hamas, blir løslatt.

Kan det være at Fædrelandsvennen snevrer inn lesernes perspektiv ved ikke å gi spalteplass til andre store konflikter?

Det er fremdeles 134 gisler som blir holdt fanget av Hamas. I disse dager begynner det å komme frem historier om hvordan flere av disse gislene har blitt behandlet, og blir behandlet nå mens jeg skriver.

Nylig gjorde den unge kvinnen Agam Goldstein Almog et intervju med tidligere Facebook-sjef Sheryl Sandberg. Agam har selv vært fanget av Hamas.

Hva hun hadde å si? Det er nesten så man må holde seg for ørene: «Unge kvinner har blitt utsatt for seksuelle overgrep med en pistol rettet mot seg. Hun (Agam) møtte flere i tunnelen : "Hver gang hun møtte noen, fortalte minst én av dem at de hadde blitt misbrukt. Av Hamas-terrorister.

Midtøsten engasjerer: Det er viktig at krigen i Midtøsten engasjerer. Også i Fædrelandsvennen. Dessuten: Det er viktig og sunt å engasjere seg i andre menneskers skjebne for å trene den empatiske muskelen. Alle og enhver jobbe mer med. Men skal man snakke om menneskerettigheter, er det viktig at man utvider perspektivet for leserne, det ligger i journalistikkens natur.

Jan Egeland skrev i går på X/Twitter at han er helt sjokkert etter å ha møtt overlevende fra Darfur. Han kaller det «etnisk rensing».

Det er mulig at jeg ikke har gjort perfekt research, men jeg kan ikke se at Fædrelandsvennen har brukt tid og krefter på lederplass på katastrofen og folkemordet i Darfur. Heller ikke på krigen i Jemen, som har tatt livet av minst 370 000 mennesker.

Kan det være at Fædrelandsvennen snevrer inn lesernes perspektiv ved ikke å gi spalteplass til andre store konflikter? Det synes jeg er et viktig spørsmål å stille.

Jeg kan for eksempel ikke huske å ha lest noen lederartikkel om hvordan Assad sultet ut og drepte tusenvis av palestinere? Jeg håper ikke at det er slik at det bare er nyheter om Israel som gjør at det når lederplass? For det er vel ikke slik at palestinske liv kun er verd spalteplass når man kan skylde på Israel?

Vesentlig informasjon: Jeg tenker og at det er viktig at Fædrelandsvennen informerer om at UNWRA, FN- organisasjonen som har har som nedfelt mål å hjelpe palestinske flyktninger også bedriver andre aktiviteter: Flere av de løslatte gislene har fortalt at de ble bevoktet av akkurat mennesker fra UNWRA. FN-organisasjonen UNWRA er altså en organisasjon med tette bånd til Hamas.

Kunne det bli nevnt i lederartikkelen at to gisler ble hentet ut fra Rafah - to godt voksne menn? Kanskje burde det vært skrevet at disse mennene ble bevoktet av krigførende terrorister?

Jeg vil gjerne ha dialog: Jeg forstår at dette er et utfordrende tema. Men det gjør det enda viktigere at alle parter blir hørt. Dette er et viktig premiss i en demokratisk dialog.

Mine telefonlinjer er helt åpne for Fædrelandsvennens redaksjon, og jeg vil gjerne diskutere fakta med dere.

Se på dette som en invitasjon til neste gang dere skriver en lederartikkel om et område jeg kjenner svært godt.

For dere ønsker vel at leserne deres skal få et bredt innblikk, ikke bare et snevert utvalgt perspektiv?