Min oppfatning er at det er et av de stedene man virkelig får brukt seg selv som sykepleier. Eldreomsorg er sykepleie. På en poliklinikk og på enkelte sykehusavdelinger fungerer sykepleier like mye i en rolle lik en legesekretær.
Jeg ble ferdig utdannet sykepleier i 1989 og tok, oppdaget jeg etter hvert, noen utradisjonelle valg. De valgene har jeg ikke angret på et sekund. Men jeg skal love dere at mange har spurt meg forundret: «Vil du virkelig det?».
Det hele begynte med at jeg avtjente verneplikten min på et sykehjem innerst i Sognefjorden. Jeg brukte ikke mange ukene før jeg ble skikkelig glad i pasientene og jeg følte virkelig at jeg hadde funnet min plass. Etter et avbrekk som praktikant i barnehage et år (det var ikke for meg!) søkte jeg sykepleien. Da var planen klar fra start og den holdt jeg meg til. Det måtte bli eldreomsorg. Det var ingen tvil om det.
I valgfri praksis tredje året var jeg den eneste på kullet som valgte sykehjem. Jeg skrev også hovedoppgave om senil demens. Både veiledere og medstudenter ga tydelig uttrykk for at de oppfattet dette som underlige valg. Jeg burde jo velge noe mer lærerikt der jeg kunne gjøre meg masse erfaringer som jeg kunne bruke videre i karrieren. Noen spurte meg rett ut om jeg hadde planer om å vaske romper resten av livet. Jeg tenkte som så og ga også tydelig uttrykk for det, «dere vet ikke hva dere snakker om». De gjorde jo ikke det.
Noen spurte meg rett ut om jeg hadde planer om å vaske romper resten av livet.
Etter skolen begynte jeg å jobbe på et sykehjem langt ute i Sognefjorden, en liten rotur til havet. Jeg snakket med styreren på telefon før jeg begynte og hun fortalte meg hvor mange sykepleierstillinger og hjelpepleierstillinger de hadde. Det hun glemte å fortelle meg var at stillingene ikke var besatt, så jeg stort sett satt med sykepleieansvaret alene når jeg var på jobb og veldig mye når jeg ikke var på jobb. Det var bakvakter kvelder, netter og helger langt unna det arbeidsmiljøloven setter som grense. Hvis noen tror det var kjedelig må de tro om igjen. Jeg lærte mye mer enn jeg noen gang kunne lært på et sykehus de første jobbårene. Det var også bare en lege tilsatt i kommunen. På vakt hadde han stort sett ansvar for flere kommuner, så vi tok mye ansvar for å skjerme ham. Jeg lærte til og med å lytte etter pneumonilyder og sy kutt.
Etter det har jeg vært avdelingsleder noen år på sykehjem og kost meg noen år i hjemmesykepleien. Etter en lang eldreomsorgspause i privat helsevesen (lønn er ikke uviktig), søkte jeg meg tilbake igjen. Det er definitivt her jeg hører hjemme.
Det jeg opplevde på intervju var at arbeidsplassene rett og slett ble snakket ned.
Da jeg begynte å søke jobber i eldreomsorg, opplevde jeg noe fascinerende. Her er det mange som har noe å lære når det gjelder å rekruttere sykepleiere. Med lang og variert erfaring burde jeg være et funn for arbeidsgivere.
Det jeg opplevde på intervju var at arbeidsplassene rett og slett ble snakket ned. Utsagn jeg fikk servert var «du må vite at det er mye tungt stell her», «vi har stor sykepleiermangel», «veldig mange av pasientene er tungt demente». Jeg følte meg nesten mistenkeliggjort fordi jeg faktisk med all min erfaring ville jobbe i eldreomsorg. Jeg ble nødt til å rettferdiggjøre dette valget på tross av at jeg kunne fortelle at jeg har jobbet mange år med eldre og definitivt vet hva jeg går til. Jeg la også inn lønnskrav. Kommunene hadde ikke et øre å ta av til rekruttering.
Omsider bestemte jeg meg for å ta imot en avdelingslederstilling, og jeg er fortsatt ikke i tvil. Det er i eldreomsorg jeg virkelig får brukt meg som sykepleier.
Det er i eldreomsorg jeg virkelig får brukt meg som sykepleier.
Det var kort min historie.
I siste del skal jeg tydeliggjøre hvorfor jeg mener flere sykepleiere burde velge å jobbe i eldreomsorgen. I eldreomsorg, både i hjemmesykepleien og i institusjon, får du tid til å bli kjent med mennesker over tid. Sykepleie er helhetlig omsorg. Når du blir kjent med et menneske, vil du virkelig kunne se deres små og store støttebehov. Sykehus og poliklinikker ligner mer og mer på rullebåndsbehandling. Avdelinger blir så spesialiserte at det eneste man får gjort, er å følge en fast prosedyre for innleggelse, operasjon og utskrivning. Oppdager du noe litt utenfor vanlig forløp støtter du deg umiddelbart til lege uten å gjøre egne vurderinger.
I eldreomsorg har du ikke nødvendigvis en lege i nærheten til enhver tid. Her fungerer det veldig mye på den måten at sykepleierne foreslår behandling og legen velsigner. Det er til enhver tid spennende sykepleiefaglige utfordringer, både mulige prosjekter og hos enkeltpasienter. Tenk at det kan være på grunn av deg at et leggsår gror eller at Olga på rom 218 endelig blir rolig fordi du finner ut av hva som plager henne. Det er tilfredsstillende, det!
Med eldre er det veldig komplekse problemstillinger og ofte diagnoser som overlapper hverandre. Det er en myte at det er bare på sykehus du får praktisert sykepleieprosedyrer. Både i hjemmesykepleie og i institusjon får du lagt inn kateter, lagt inn venfloner, sondematet osv.
Det jeg også vil trekke fram, er alle vennskapene. De fleste av pasientene er under omsorg i lang tid, og vi blir veldig godt kjent med dem.
I eldreomsorg er sykepleie i sentrum. Her er det vi som styrer og tar andre profesjoner med på råd.
Jeg sier det igjen:
Eldreomsorg er sykepleie!
Bare en liten oppfordring til slutt: Hvis du har lyst til å komme og jobbe hos meg har jeg alltid plass til en sykepleier til. Jeg kan ikke friste med høy lønn. Men jeg kan love deg masse ansvar, medbestemmelse og utfordringer. Hos meg får du virkelig brukt deg selv som sykepleier. Kom, da vel!
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.