«En massiv satsing på fornybar energi er iverksatt, og EU skal øke produksjonen av vindkraft fra om lag 100GW de har i dag, til 490 GW i 2030. 40% av all europeisk kraft skal i 2030 være fornybar, beregnet til å omfatte over 300.000 arbeidsplasser.» Det, skriver han, er i henhold til «en rapport utarbeidet av THEMA Consulting på vegne av Agder Energi og Vårgrønn.»

Regnestykket er sikkert korrekt, men premissene får store problem i møte med virkeligheten.

Sjefen i NVE, Kjetil Lund, har gjentatte ganger sagt at havvind kommer ikke til å bli lønnsomt i Norge. En av grunnene er utbyggingsomkostningene, og dessuten at strømmen som skal produseres av norsk vindkraft til havs, blir produsert til tider da strømmen nesten er gratis. Det aller meste av EUs havvindambisjoner, skal installeres i Nordsjøen – når det blåser i Nordsjøen – stuper prisen mot null.

Dess mer havvind som bygges ut, dess mindre lønnsom blir den. Dette har også Equinor sett, som nylig skrinla sitt store utbyggingsprosjekt Trollvind. Begrunnelsen var at utbyggingskostnadene var kraftig økt. I regnestykket er også inntektene viktige, og med utsikter til null kroner i inntekt når anlegget produserer for fulle turbiner, forstår de fleste at det ikke er bærekraftig. Ikke regjeringa, som her om dagen meldte at deres havvindsatsing blir flere milliarder kroner dyrere enn antatt. Det fikk Høyre, ved Nikolai Astrup, til å meddele at partiet trekker seg fra forhandlingene – "fordi den type satsing blir for dyr." Interessant er det også at energikommisjonens leder, Lars Sørgard, som i februar la fram rapporten hvor de anbefalte "mer kraft, mer nett og mer effektiv energibruk" i dag mener at Norge bør pause havvind-satsinga da den vil bli et subsidiesluk.

Det er ikke dagene med mye vind vi trenger strømmen, heller når prisene er høye, det vil si de dagene det er kaldt, mørkt og lite vind. Uansett hvor mye havvind som bygges ut, vil den ikke hjelpe oss på de dagene. Noe kan dekkes med vannkraft, men vi trenger betydelig mer. Dessverre fins det ikke noen god løsning for hvordan vi kan oppbevare overskuddskraft fra verken sol eller vind. Eller, jo, vi kan bygge ut batterikapasiteten, men for å lagre én TW vil vi trenge batterikapasiteten til 20 millioner elbiler. Heller ikke hydrogen er per i dag noen løsning på vårt økte kraftforbruk.

Det grønne skiftet krever enorme mengder fossilfri kraft. Hvor skal den komme fra? Løsninga er kjernekraft – CO2-fri kraft uavhengig av sol eller vind. En rekke land planlegger å øke utbygginga av kjernekraft, eller starte opp igjen det som ble vedtatt nedlagt, fordi de ser at de store kraftutfordringene som kommer, ikke kan løses på annen måte.

Olje- og gassnæringa snakker satsinga ned. For olje- og gassnæringa er markedet, slik det er i dag, usedvanlig lukrativt, og operatørselskapene ønsker selvfølgelig ingen konkurrerende energikilde.

Det er nå, Skisland, du kan være innovativ, kreativ og snartenkt og regulere det området du tidligere planla batterifabrikk på, Støleheia, til kjernekraftverk. Camilla Dunsæd, kommunedirektør i Kristiansand, skriver at "Kristiansand Energipark er under regulering og ligger på Støleheia, 18 km nord for Kristiansand sentrum. I områdereguleringen blir arealet øremerket for etablering av energiforedlende virksomheter."

Norge har i dag ingen kjernekraftverk, selv om Institutt for atomenergi ble oppretta allerede i 1948. I 1969 sa Stortinget ja til å undersøke mulig opprettelse av kjernekraftverk, noe som seinere ble tilrådd, men Stortinget vedtok likevel å satse på vannkraft. I 1986 ble det vedtatt at kjernekraft ikke er ei aktuell energikilde i Norge. I dag bør slike vedtak reverseres.

Selv om Tsjernobyl-ulykka påførte Europa mange lidelser, vet vi at atomkraftverk basert på uran i dag er betydelig sikrere enn den gangen. Dessuten har Norge tilgang på store mengder thorium, som vil gi en sikrere og mer miljøvennlig form for kraftproduksjon. Det er slike anlegg vi må satse på da disse vil gi oss nødvendig kraft – og – Skisland – som Kristiansand kan bli en katalysator for.

Dersom Europa og Norge virkelig skal lykkes med å erstatte det fossile brenselet med CO2-fri kraft, nytter det ikke med sol- eller vindkraft, uansett hvor svulstige ordene eller planene er, hvor mange som ønsker det eller vil satse på det. Göteborgposten viste nylig hvilket scenario vi står overfor i satsinga på fossil-fri brensel. De tok utgangspunkt i at dersom verdens handelsflåte, som forbruker 200 millioner tonn olje per år, skulle erstatte den med elektrobrensel, ville det kreve 5 500 TW – som er 54 % mer kraft enn hva som i dag produseres i hele verden! For å produsere slike mengder kraft, kreves det 800 kjernekraftverk eller 580 000 vindkraftverk. Det burde gjøre valget enkelt!

Kilder: Bjørn Pedersen (DN), Fredrik Larsson (Göteborgposten), fvn.no, kristiansand.kommune.no, snl.no og Dagens nyheter