Temperaturøkningen i Barentshavet er fem – sju ganger så sterk som det globale gjennomsnittet, og det er registrert svært høye målinger på norsk territorium. En forskningsrapport publisert i Scientific Reports basert på data fra værstasjoner på Svalbard og på Frans Josef Land, dokumenterer akselererende økninger. Sjøisen i området reflekterer sollys, men en pågående smelting med mindre sjøis fører til at havet suger til seg mer energi enn før. Forskerne følger denne smelteprosessen med bekymring. De mest alvorlige målingene foretatt på en stasjon på Karl 12-øya viser en gjennomsnittlig temperaturøkning på hele 5,4 grader fra 2001 til 2021.
Krigen i Ukraina har endret på mye de siste månedene. EU har hatt en ambisiøs klimapolitikk, men nå har mange EU-land kommet i en situasjon med energimangel og økte priser som har store konsekvenser for det grønne skiftet i Europa. Tyskland, Nederland og Østerrike planlegger nå oppstart av forurensende kullkraftverk som kan avhjelpe energimangelen. England arbeider også med å åpne nedlagte kullgruver.
Joe Bidens seier i presidentvalget i 2020 gav håp om en ny giv i den internasjonale klimapolitikken. USA var aktiv på den siste konferansen i Glasgow, men etter det har lite skjedd. Biden har møtt motstand fra den demokratiske senatoren Joe Manchin som har tette bånd til kullindustrien, og verken den republikanske opposisjonen eller den amerikanske høyesteretten er samarbeidsvillige.
Mulighetene til å bremse de globale klimautslippene på kort sikt er redusert. Mye av oljeproduksjonen skjer i autoritære stater, og Russland, Saudi-Arabia, Irak, Emiratene og Iran vil øke produksjonen. Denne økningen er Equinor også med på. Både olje- og gassprisene har steget brått, og industrien har store utbyggingsplaner. Dersom det investeres mye i olje og gass nå under Ukraina-krigen, vil dette låse produksjonen til mer fossil energi framover. Mange oljeselskap har lagt planer for det grønne skiftet. Fortjenesten her er ikke like stor på kort sikt, men heldigvis går investeringskostnadene på ny solenergi og vindkraft stadig nedover.
Dersom det investeres mye i olje og gass nå under Ukraina-krigen, vil dette låse produksjonen til mer fossil energi framover.
Norge er et foregangsland når det gjelder elbil-politikk, og norske politikere trekker ofte fram satsingen på elbiler når de skal vise til suksess på klimaområdet. Dessverre har ikke denne politikken foreløpig ført til store utslippskutt. Fra 2020 til 2021 var det fortsatt en utslippsøkning på samferdselssektoren i Norge, og dieselforbruket økte med 3,8 prosent i denne perioden. Situasjonen er at redusert utslipp på ett område ofte motvirkes av økonomisk vekst og økt forbruk på andre områder.
Å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 prosent som kom inn i Paris-avtalen, er et krevende mål. Mange øystater i Stillehavet er urolige for framtida med tyfoner og økende havnivå. Representanter fra Maldivene har brukt uttrykket «One point five to stay alive» for å beskrive situasjonen. Befolkningen på lavtliggende stillehavsøyer krever at temperaturstigningen må begrenses til 1,5 grader for at de skal kunne overleve.
Millioner av mennesker i India, deler av USA og Sør-Europa har de siste ukene vært rammet av hetebølger og temperaturer på over 40 grader som har kommet mye tidligere i år enn det som har vært vanlig. I Norge har det samtidig vært registrert varmerekorder på 44 værstasjoner i juni.
Den norske regjeringa har forpliktet seg til å kutte klimautslippet innenlands med 55 prosent i år 2030 i forhold til i 1990. Norge har deltatt i talløse klimakonferanser og har lagt fram mange planer. Likevel var utslippet i fjor bare 4,5 prosent lavere enn for 31 år siden. For å klare et kutt på 55 prosent innen 2030, må Norge redusere klimautslippet i snitt med tre millioner tonn CO2 (7 prosent) per år i åtte år framover.
For å klare et kutt på 55 prosent innen 2030, må Norge redusere klimautslippet i snitt med tre millioner tonn CO2 (7 prosent) per år i åtte år framover.
Dessverre er ikke presset fra norske velgerne på politikerne så sterkt som ønskelig er. Nylig publiserte EU resultatet av en undersøkelse gjennomført på 12.000 innbyggere i Norge, Italia, Irland, Polen, Tyskland og Storbritannia. Konklusjonen er at Norge er det landet av disse seks som har flest innbyggere som hevder at klimaendringene ikke er menneskeskapte. En annen undersøkelse som ble foretatt i 2019 viste også mange klimaskeptikere i Norge. Det er overraskende at situasjonen er slik siden landet vårt har en høyt utdannet befolkning med en generell høy tillit til forskere. Norge fører også en aktiv politikk internasjonalt.
Norge er det landet av disse seks som har flest innbyggere som hevder at klimaendringene ikke er menneskeskapte.
Når det gjelder klimaspørsmålet, er dette snudd på hodet. Inntektene fra olje og gass har gjort Norge til et rikt land, men det er farlig å la kortsiktige, økonomiske hensyn gjelde. Klimapolitikken må styres ut fra vitenskapelige fakta som er dokumentert gjennom så mange forskningsrapporter.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.