Reverseringsdiskusjonen

I saksframlegg i sammenslåingsprosessen som ble lagt fram for Stortinget, kan det dokumenteres betydelige feil som kan ha vært avgjørende for sakens utfall. I offentlig forvaltning stilles det klare krav til korrekt saksgrunnlag for vedtak. Framkommer vesentlige slike feil som kan påvirke utfallet, skal en sak tas opp til ny behandling. Stortinget er suverene i å fatte vedtak, men slike vedtak skal utføres på riktig grunnlag. Det var ikke tilfelle. Hvorfor ble saksbehandlings- og rettsprinsipper ikke fulgt?

Tvangssammenslåingen skjedde dessuten mot et klart flertall av befolkningen i folkeavstemming i Søgne og Songdalen. Folkeviljen ble derved også tilsidesatt.

Da Kristiansand bystyre har gjort vedtak om ikke deling, ligger det ikke til rette for reversering i henhold til Hurdalsplattformen. Det forhindrer ikke at det etter et innbyggerinitiativ kan søkes om reversering etter inndelingslovens § 8, hvor det framgår, «Departementet kan på eige initiativ utgreie spørsmål om grenseendring» Videre framgår i de juridiske tolkinger at i saker der det blant folk i en sammenslått småkommune er en allmenn stemning for deling, men der kommunestyret sitt flertall avviser å søke om utredning med sikte på deling, kan departementet utrede dette spørsmålet. Det er en slik situasjon som er oppstått når det gjelder deling av Kristiansand kommune. Dermed ligger det i henhold til inndelingsloven, samt juridiske tolkinger av denne, til rette for at departementet på eget initiativ kan foreta utredning av oppdeling av Kristiansand kommune. Inndelingsloven har til formål å bidra til formålstjenlige enheter som skal blant annet fremme tilfredsstillende tjenester og forvaltning.

Delingsprosessen skal bygge på lokal medvirkning og initiativrett til grenseendring.

Relevante momenter i Søgne og Songdalen som kan legges til grunn for deling etter inndelingsloven er omfattende.

De er dels av økonomisk karakter ved at det har foregått nedbygging av tjenestetilbud, men dels også strukturelle negative konsekvenser ved at storkommunen fører til sentralisering og større enheter som bidrar til mer tungrodde systemer og økt avstand mellom folk og administrasjon og politiker. En omfattende forskning viser at slike systemer har negativ effekt, samt at noe mindre kommuner fungerer i sin helhet bedre enn større kommuner. Det er heller ikke belegg for at store grupper er mer fordelaktig enn noe mindre grupper, tvert imot. I debatten fokuseres det fra enkelte sterkt på at videreutvikling må baseres på den allerede sammenslåtte kommune. Utgangspunktet for framgang er også å se nåtiden tilbake i tid. På denne måten ved å se ulike tidsperspektiv i sammenheng og foreta nødvendige endringer, legges det til rette for utviklingen framover. Det er i et slikt utgangspunktet for framgang hvor en også må ser tilbake i tid at begrunnelsen for reversering framkommer.

Når et innbyggerinitiativ fremmes for departementet, er det deres oppgave å behandle saken. Departementet er kommet til at på bakgrunn av inndelingslovens forutsetninger, er det grunnlag for å følge opp initiativet med blant annet innbyggerhøring hvor folkeavstemming som ofte nyttes i slike sammenhenger kan være aktuelt. Folkeavstemming er en vanlig akseptert framgangsmåte for å avklare befolkningens ønsker og prioriteringer og resultatet har stor betydning i de fleste tilfeller. Det reises kritikk mot departementets handtering av saken. Lovverket synes imidlertid fulgt i sakshandteringen. Da er det vanskelig å se at kritikken er berettiget.

En utredning fra Statsforvalteren er et viktig utgangspunkt for å vurdere og diskutere ulike sider ved reverseringen. Også aktuelle tilleggsopplysninger til utredningen kan trekkes inn i vurderingen. I slike prosesser av samfunnsmessig karakter framkommer normalt ulike konklusjoner avhengig av innholdets vektlegging. Det vil dels ikke være noe objektivt svar på hva som er riktig. Det vil avhenge av hva den enkelte kommer fram til. Jeg mener den uforsonlige debatten om reversering vil svekke mulighetene for en harmonisk sameksistens mellom innbyggerne i kommunen i lang tid framover dersom fortsatt storkommune blir resultatet. Det svekker berettigelsen av storkommune.

I debatten om reversering er det et sterkt fokus på kostnadene til reversering. Det foreslås at disse alternativt burde nyttes til konkrete tiltak. Reversering har som utgangspunkt at det oppnås fordeler for innbyggerne både økonomisk og ved goder som ikke måles direkte økonomisk. I et slikt utgangspunkt må også fordelene og ikke bare kostnadene vektlegges. Det er vedtatt at staten i utgangspunktet dekker kostnadene ved reversering, Dersom kommunene må betale noe av disse, vil det være naturlig å fordele disse over mange år. Oppnås positive endringer ved mer effektiv og funksjonsdyktig organisasjon for Søgne og Songdalen, slik formålet med reversering er, vil det sannsynligvis også oppnås økonomiske fordeler. Reverseringskostnadene kan også sees i sammenheng med feilinformasjon i saksframlegg til Stortinget som med stor sannsynlighet har påvirket utfallet. Det burde ha ført til ny behandling. I andre saker nyttes utgifter i flere titall millioner for å rette opp feil saksbehandling. Hvorfor hadde det ikke også vært naturlig å bruke midler i denne saken for å rette opp feil? Var saken for politisk viktig til det?

Hva mener du? Du kan sende et debattinnlegg til debatt@fvn.no

Innlegget må være minst 1000 tegn, og kunne stå for seg selv.

Les mer her om hvordan du skriver et godt debattinnlegg.