Siden 1990 har klimagassutslippene i Norge blitt redusert med i underkant av 5 prosent. I EU har derimot utslippene gått ned med hele 34 prosent i samme periode. En viktig forklaring er EUs overgang fra fossil energibruk til mer fornybar energibruk. Men ikke alene. EU har på område etter område utviklet og iverksatt direktiver i en lang rekke sektorer som alle har samme formål: kutte utslipp raskest mulig slik at EU når sitt mål om å kutte 55 prosent innen 2030 og bli klimanøytral i 2050.
Et område der EU virkelig har gått systematisk til verks, er i finanssektoren ved innføringen av EU-taksonomien. Dette klassifiseringssystemet skal påvirke finansmarkedene til å omdirigere kapitalflyten fra «brun» til «grønn og bærekraftig» økonomisk aktivitet og forhindre grønnvasking. Slik skal kapitalen bli en viktig motor for å løse klima- og naturkrisen og skape grønn vekst.
EU-taksonomien baserer seg på fastsatte terskelverdier formulert som krav og kriterier tilknyttet hvert av EUs seks miljømål, og som avgjør om en økonomisk aktivitet kan få merkelappen «grønn og bærekraftig». Det operative grepet i taksonomien er koplet til kravet om rapportering. Børsnoterte selskap med over 500 ansatte, samt alle banker og forsikringsforetak, er rapporteringspliktige. De må fremskaffe dokumentasjon på om de svarer på miljøkravene. Etter hvert vil det komme rapporteringskrav til bedrifter med færre enn 500 ansatte også. I Norge trådte ny lov om bærekraftig finans i kraft 1. januar i år, slik at rapporteringsplikten også er et lovkrav her.
For å vise hvordan dette vil slå inn i norsk næringsliv, kan vi bruke bygg- og eiendomssektoren som et eksempel. Kriteriene er overraskende omfattende. Bygg må være energieffektive og ha et klimagassregnskap for hele livsløpet. Bygget kan ikke inneholde produkter med miljøgifter eller med avgassing til innemiljøet. I tillegg skal bygget ha vannbesparende installasjoner og minst 70 prosent av bygnings- og riveavfallet skal kunne gå til ombruk eller materialgjenvinning.
Bygget kan heller ikke oppføres i naturvernområde eller på jord med høy jordbruksverdi.
For at rapporteringspliktige selskap (eksempelvis et børsnotert eiendomsselskap, eller banken som låner ut kapital) skal kunne rapportere om deres prosjekt eller låneobjekt er innenfor taksonomien, må selskapet og banken innhente informasjon om taksonomikravene er innfridd. Også byggherrer som ikke er et børsnotert selskap vil bli berørt. Bankene vil kreve informasjon fra låntaker (byggherre), som igjen vil kreve informasjon fra sin entreprenør. Entreprenøren vil da etterspørre detaljert informasjon fra hver enkelt leverandør av materialer og produkter, for eksempel på innholdet av helse og miljøfarlige stoffer i bygningsprodukter eller klimagassutslipp fra anleggsarbeider. Dermed vil taksonomien påvirke en rekke selskap i byggenæringens verdikjede over hele landet.
Det er ingen tvil om at drivkreftene for grønn omstilling er sterke og at EU mener alvor når de sier de skal nå sine klimamål.
Også fylkeskommuner og kommunene vil bli berørt av taksonomikravene. Kommunalbanken er en av bankene som nå rapporterer på sin utlånsportefølje og som tilpasser sine grønne lån til taksonomiens kriterier. Mange norske kommuner drar nytte av EUs forskningsprogram og støtteordninger og disse vil nå kreve at støtteverdig aktivitet i byggsektoren må følge taksonomikrav.
I tillegg til taksonomien arbeider EU med en rekke andre tiltak for å gjøre europeisk bygg- og eiendomssektor grønnere. Initiativet RePowerEU skal gjøre EU uavhengig av russisk gass, og forsterker EUs klimainnsats gjennom forslag som obligatorisk installering av solkraft på bygg over en viss størrelse. Endringer i EUs energikrav i bygg påvirker også medlemslandenes lovgivning, eksempelvis har Nederland nå gjort det forbudt å leie ut kontorer med energiklasse E og lavere.
Det er ingen tvil om at drivkreftene for grønn omstilling er sterke og at EU mener alvor når de sier de skal nå sine klimamål. Vi trenger standardiserte krav, men det er helt nødvendig med kunnskapsdeling, dialog og samarbeid mellom myndigheter, næringslivet og kunnskapsmiljøene for å klare å nå målene. Derfor er det bra at Kristiansand kommune har invitert hele verdikjeden i bygg- og eiendomssektoren til dialog og kunnskapsdeling om dette temaet 21. mars. Jeg håper bygg- og eiendomssektoren på Sørlandet benytter anledningen til å treffe kolleger i næringen, dele erfaringer og tilegne seg mer kunnskap om det som nå treffer oss som en kule.