Torsdag 27. oktober ble konsekvensutredningen lagt frem av olje-og energiminister Terje Aasland (Ap). I utredningen heter det at utvinning av mineraler fra havbunnen kan bidra til å sikre den globale tilgangen på viktige mineraler.
Med det grønne skiftet og overgangen til nye teknologisystemer vil behovet for mineraler skyte i været, og Det Internasjonale Energibyrået, IEA, mener at verden vil ha behov for mer enn 40 ganger mer mineraler enn hva som produseres i dag dersom klimamålsetningene skal kunne oppfylles.
Parallelt med det grønne skiftet foregår det et enda mer komplekst spill. Et spill som i stor grad forklarer hvorfor USA ser på Kina, og ikke Russland, som den største trusselen mot sin sikkerhet.
Den fjerde industrielle revolusjonen, befolkningsvekst, vannmangel og klimakrise
Samtidig som verden i årene som kommer vil ha behov for langt mer mineraler enn hva landbaserte gruver er i stand til å levere, står vi nå i starten på en ny industriell revolusjon. En revolusjon, omtalt som den fjerde industrielle revolusjonen. Denne revolusjonen innebærer en overgang til helt nye teknologier som 5G, syntetisk biologi, Internet of Things, maskinlæring og utstrakt bruk av kunstig intelligens.
Tradisjonelt sett er industrielle revolusjoner en god ting, ettersom at varekostnadene reduseres og kvaliteten på produktene øker. Industrielle revolusjoner forenkler livene våre. Transport, bestillinger, innkjøp og betaling, alt kan gjøres når som helst og hvor som helst.
Men industrielle revolusjoner har også kostnader, og fører ofte til økt arbeidsledighet, omfordeling av makt og økt sosial uro.
Samtidig som vi står ovenfor en klimakrise med global temperaturøkning, forventes også en massiv befolkningsvekst, vannmangel og store forflytninger av folkemasser.
Krigsrommet og de nye supermetallene
Med den fjerde industrielle revolusjonen utvides også krigsrommet til å omfatte nye teknologier som autonome våpen, droner, nye typer kjemiske og biologiske våpen, og ulike typer energivåpen. Samtidig foregår det også et voldsomt kappløp for å få kontroll over verdensrommet, og både fra amerikansk og kinesisk side antas det at motparten allerede har satellitter med nyttelast som kan skyte ned og uskadeliggjøre motpartens satellitter.
Det forskes også på hvordan man kan bruke syntetisk biologi til å forsterke menneskelig egenskaper og skape soldater med helt nye egenskaper.
Felles for alle de nye teknologiene er at de er muliggjort av en gruppe mineraler, kalt sjeldne jordarter. Dette er supermetaller med spesielt høyt koke- og smeltepunkt som er uvurderlige i all moderne teknologi.
Total kinesisk dominans
Kina identifiserte tidlig potensialet som lå i de nye supermetallene og har gjennom flere tiår arbeidet strategisk for å sikre seg kontroll over disse. I kommunistpartiets strategiske plan, «Made In China 2025», identifiseres «nye materialer» og sjeldne jordarter som verktøyet som skal føre til at Kina sikrer seg global dominans innenfor både energikontroll, grønn energi, romfart, medisin, offshore, informasjonskontroll og forsvar.
Kina kontrollerer i dag mer enn 90 prosent av den globale produksjonen av sjeldne jordarter og har mer patenter enn resten av verden til sammen innenfor denne sektoren.
Med nye teknologier og overgang til grønne energisystemer øker behovet for sjeldne jordarter raskt. Men samtidig som det globale behovet for de nye supermetallene øker kraftig, øker også kineseres eget forbruk. Allerede i 2015 gikk 80 prosent av Kinas produksjon av sjeldne jordarter til å dekke eget behov. Dette er utfordrende, ettersom at supermetallene blir stadig mer viktige i både kommersielle og militære teknologier. I 2020 vedtok kommunistpartiet et eksportkontrollregime med hensikt å beskytte landets interesser. Selv om myndighetene ikke utdyper hvilke produkter som faller inn under eksportkontrollregimet, så antas det at sjeldne jordarter er en del av dette.
En ny supermakt
I tre tiår har vi kun hatt en supermakt i internasjonal politikk. Det er ikke lenger tilfelle. Det er nå to supermakter, og det endrer internasjonal politikk og økonomi i svært stor grad.
I et spill om makt er avhengighet det samme som sårbarhet, og både USA og Kina tar nå tiltak for å redusere sin avhengighet av hverandre. Dette er tiltak som kommer til å påvirke Norge.
I mange år har vi vært vant til at det er markedsmekanismene som styrer valgene våre når det kommer til investeringer, eksport og import. Dette kommer ikke til å stanse i dag eller i morgen, men i økende grad vil sikkerhetspolitikk og geopolitikk spille en vesentlig rolle.
Norsk bidrag til en mer stabil verden
USA er Norges viktigste sikkerhetspolitiske garantist, og gjennom utvinning av havbunnsmineraler kan Norge bidra til balanse i en sårbar forsyningskjede, til at NATO opprettholder sitt teknologiske overtak, og en mer stabil verdensorden.
På havbunnen, langs den vulkanske spredningsryggen sør for Svalbard har Oljedirektoratet, Universitetet i Bergen og Norges Tekniske Universitet identifisert svært høye forekomster av sjeldne jordarter, samt meget høye konsentrasjoner av kritiske mineraler som litium, kobber, kobolt og scandium.
... svært høye forekomster av sjeldne jordarter, samt meget høye konsentrasjoner av kritiske mineraler som litium, kobber, kobolt og scandium.
Rystad Energi estimerer at en norsk maritim leverandørindustri har et årlig verdiskapningspotensial opp mot 200 milliarder kroner i årene frem mot 2050 og kan gi 21.000 nye arbeidsplasser.
Agder i en særstilling
I et kappløp for å sikre verden tilstrekkelig tilgang på ressurser for å oppfylle klimamålsetningene, og bidra til økt geopolitisk balanse, kan industrien i Agder spille en vesentlig rolle. I Kristiansand har vi i dag verdensledende kompetanse i HMH og NOV innenfor pumpe- og løftesystemer, Seabed Solutions har 20 års erfaring med bygging av maskiner for komplekse havbunnsoperasjoner, Glencore er verdensledende innenfor raffinering av metaller og Morrow Batteries er en kommende storforbruker av metaller som kobolt, litium og kobber.
Hvis regionen nå gjør de riktige valgene, så kan en betydelig del av de 21.000 arbeidsplassene havne i Kristiansand. Men enda viktigere, vi vil sammen med våre allierte stå bedre rustet i møtet med en urolig verden.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.