Likestilling mot vold

Dette året har begynt brutalt i Norge; 18 drap og 23 ofre. Ikke på et år, men på drøye tre måneder. I en rekke av sakene har ofrene blitt drept av sin egen partner eller nære familie.

1 av 4 drap i Norge er partnerdrap, og i syv av ti tilfeller er det rapportert vold før drapet. Et eksempel er Rahavy Varatharajan, som drept av sin ekskjæreste tidligere i år. Han var ilagt besøksforbud, men Rahavy fikk avslag da hun ba om voldsalarm. I likhet med de fleste drap på kvinner i Norge var dette et varslet drap. Dette kunne vært unngått hvis politi og rettsapparat hadde tatt Rahavy og andre kvinner som henne på alvor.

Rettssikkerhet for voldsutsatte

Denne vinteren har kvinner samlet seg i protest utenfor politihus landet over. Vi krever stans av vold mot kvinner og at det skal bli lettere å få omvendt voldsalarm. I Kristiansand har vi også tent lys for kvinner som har blitt drept av sin partner i Agder.

Ragnhild A. Wennberg

Hildegunn Seip

Heldigvis skjer det endelig noe: Fra 8. april i år kan politiet ilegge omvendt voldsalarm, med andre ord en voldslenke til trusselutøver. Vi vil følge nøye med framover på om dette verktøyet tas i bruk så flere får mer av tryggheten sin tilbake.

Det neste skrittet håper vi blir en samtykkelov, som gir bedre rettssikkerhet for voldtektsutsatte. Mange unge tar til gatene både i Kristiansand og en rekke andre byer nå. Mønsteret har i årevis vært at voldtektsanmeldelser svært sjelden ender i dom, og den nylige gruppevoldtektssaken i Bergen har fått begeret til å renne over for mange.

Nok likestilling nå?

Så arbeidet slutter ikke her. Den 18. april inviterer Kvinnegrepet sammen med Kvinnehelsehuset, Solidaritetsungdommen, og Soroptimistene til «Likestilling mot vold», en åpen temakveld på Rådhuskvartalet.

På verdensbasis ser vi at i samfunn med mer likestilling er lavere på voldsstatistikken (WHO). Vold er den mørke baksiden av maktforskjeller og ulike forventninger til kjønn, og bidrar også til å opprettholde kjønnsdominans. Det er også her i Norge sammenfall mellom skepsis til likestilling og kvinnekamp, og holdninger som bagatelliserer vold i hjemmet, viste Gjerstad m.fl. i sin forskningsartikkel fra 2023.

Det er altså ikke sånn at likestillingen her hjemme er i mål. Vi er overbevist om at mennesker uansett kjønn vil få det bedre og kunne leve tryggere og friere liv om vi fortsetter likestillingskampen. Til alle er fri.

Et samfunnsproblem

Når vi deltar på arrangementer som handler om vold mot kvinner og barn, går vi ofte derfra med en opplevelse av at vi har å gjøre med et kvinneproblem. Noe som det stort sett bare er kvinner som engasjerer seg i, og som det blir opp til oss å løse.

Men vold mot kvinner og barn angår oss alle. Og ingen av oss kan løse dette alene. Vi vil derfor særlig ønske menn hjertelig velkommen til temakvelden og andre markeringer framover. Dere trengs!

Det er fullt mulig å lage et system og lovverk som er kjønnsnøytralt, og for alle voldsofre, samtidig som vi husker hvordan volden rammer ulikt for kvinner og menn og ulike minoriteter. Margunn Bjørnholt skriver godt om å ha flere tanker i hodet samtidig i den åpent tilgjengelige fagboka Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge (2020).

Voldens mange ansikter

Partnerdrap kan være et resultat av mange faktorer, inkludert makt- og kontrollproblemer, misbruk av alkohol eller andre rusmidler, mental sykdom, eller en kombinasjon. Vi trenger å endre holdninger og normer som kan bidra til vold i nære relasjoner, og å fremme sunne relasjoner basert på likestilling og gjensidig respekt. Samfunnet som helhet må jobbe sammen for å skape et tryggere miljø.

Vold er ikke bare slag og spark. Vold handler om avmakten ved å være berøvet frihet fordi man er underlagt et annet menneskes vilje, om det er snakk om fysisk eller psykisk vold, økonomisk, latent eller seksuell vold. Volden koster samfunnet flere titalls milliarder kroner hvert år, i tillegg til de rent menneskelige konsekvensene på individ- og familienivå. Kunnskapen vi har i dag om hvordan krenkelser og traumer påvirker oss på cellenivå og helsemessig gjennom hele livet, gjør at vi ikke kan snakke om fysisk og psykisk helse som to separate enheter. Det gjør også forebygging av vold og overgrep til en strålende investering i livskvalitet og folkehelse.

Det går an å leve gode liv etter å ha gjennomlevd vold og overgrep. For de av oss som har kjent dette på kroppen, er opplevelsen av å bli møtt og trodd helt avgjørende. Og et samfunn som tar oss på alvor.

Omvendt voldsalarm er et skritt i riktig retning. Samtykkelov et annet. Og det at våre fedre, brødre, sønner, partnere, kompiser og kolleger møter opp og viser at dere står sammen med oss i kampen for trygge og gode liv. Velkommen på torsdag og alle dager!