Undersøkelsen InFact har gjort for Nettavisen 6.02 viser at flertallet av de spurte ikke har tillit til eldreomsorgen. 59 prosent av kvinnene og 52 prosent av mennene har ikke tillit til at det offentlige vil gi dem den omsorg som trengs dersom de blir pleietrengende.
Frelsesarmeens hjelpetelefoner får flere telefoner fra eldre som er ensomme og deprimerte (Vårt Land 10.02). Siden 2021 er det en økning opp mot 20 prosent i antall telefoner, sier leder for Frelsesarmeens eldreomsorg.
Det er ikke bra, hverken for den psykiske eller fysiske helse å være bekymret for alderdommen. Det kan øke behovet for helsehjelp, og forsterke opplevelsen av at noe er vondt.
I NRK Brennpunkt og påfølgende debatter er det reist spørsmål om det er riktig å basere fremtidens eldreomsorg på at flest mulig blir boende hjemme og får hjelp der. For mange kan det føre til at de blir ensomme og deprimerte. Videre er det sagt at i fremtiden er det bare ressurser til de med størst hjelpebehov. Vil vi ha det sånn?
En god løsning kan være at kommunen tilbyr samlokalisering av ulike boliger for eldre med ulike omsorgsbehov.
Dagens tilskudd fra Husbanken til boliger for eldre omfatter investeringstilskudd (ca. 1,5 mill pr boenhet) til sykehjem og omsorgsboliger. Stortinget har i anmodningsvedtak i 2018 bedt regjeringen «om å utrede en endring i Husbankens tilskuddsordning til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger, slik at tilskuddsordningene også kan inkludere trygghetsboliger uten heldøgns omsorg». Forslag til forskrift ble sendt ut på høring juni 2021. Saken ble ikke ferdigbehandlet før valget, vi fikk regjeringsskifte, og Støre-regjeringen har ikke tatt saken videre.
Statistikken viser: Økning i antall eldre. Flere demente og tidlig demente. Mangel på arbeidskraft. Økt behov for gode, lett tilgjengelige fellesskap for eldre.
Drift av sykehjem er mest ressurskrevende og mest kostnadskrevende å bygge. Derfor må vi ha alternative boformer som kan redusere behovet for sykehjemsplass. Omsorgsbolig og trygghetsbolig kan forebygge ut fra følgende vurdering av bosituasjon og behov for helsetjenester:
1. Hjemmeboende med behov for helsetjenester av varierende omfang, noen kan ha behov for heldøgns tjeneste. Hjemmetjenesten har hatt stor utgiftsøkning. Dersom brukere av tjenesten bor geografisk spredt, er det tidkrevende å gi hyppig oppfølging. Det er både sårbart og personalkrevende.
2. Trygghetsbolig, fortrinnsvis samlokalisert med omsorgsbolig. Behov for oppfølging i boligen, men ikke heldøgns.
3. Omsorgsbolig behov for heldøgns tjeneste.
4. Sykehjem.
Søker til trygghetsbolig må også bli vurdert ut fra sosial situasjon, isolasjon, utrygghet, psykiske problemer, ensomhet, blant annet som følge av tap av ektefelle/samboer. Dette kan ha negative konsekvenser for utvikling av helseproblemer. En trygghetsbolig kan redusere behovet for helsehjelp og forebygge økt behov for sykehjemsplass, både når det gjelder somatiske, psykiske forhold og demens. Det er erfaringer som viser at når en person med lettere kognitiv svikt får en trygg bolig, med tilgang til tjenester ved behov, så vil han kunne fungere lengre i denne bosituasjon før han utvikler alvorlig demens og må ha sykehjemsplass.
Ved samlokalisering av trygghetsbolig og omsorgsbolig kan en legge til rette for at beboere i trygghetsbolig, med mindre fysiske helseplager, kan gjøre en frivillig innsats som bidrar til opplevelse av å være til nytte, det gir meningsinnhold i hverdagen. Noen trenger meg. Samlokalisering i et boligkompleks gir mulighet for at beboere med ulike resurser kan bistå hverandre.
Omsorgsbolig må være tilknyttet personalbase for heldøgns tjenester. Samlokalisering gjør det enklere for en beboer i trygghetsbolig som får økt behov for tjenester, å bli boende der, når tjenesten er lett tilgjengelig. Han slipper å endre bosituasjon og miljø. Det vil være driftseffektivt.
Det må bygges gode, driftseffektive offentlige boligkompleks for eldre.
Endringer i familiesammensetninger gjør at vi må regne med forventninger om hjelp og økt behov for kommunale tjenester.
Depresjon er like alvorlig som en somatisk ledelse. Det må skapes et miljø i boligkomplekset slik at behov for gode relasjoner kan ivaretas, som å møtes i et fellesskap, eksempelvis kafeteria og aktivitet. Det vil gjøre det enklere å legge til rette for frivillige ressurser.
Sørlandets sykehusplan HFs utviklingsplan 2040 beskriver en utvikling med det utadvendte sykehus. Digital oppfølging av pasienter, økning av poliklinisk behandling eksempelvis innen psykisk helsevern, spesialisthelsetjenestens samarbeid med primærhelsetjenesten. Reduksjon i antall sengeplasser. Eldre kan ha stor nytte av at spesialisthelsetjenestens oppfølging skjer i boligkompleks for der de bor.
Den økonomiske utviklingen er usikker i offentlig og privat økonomi. Pandemi, klima, krig og ustabilitet i verdensøkonomien påvirker prisnivået. Det må bygges gode, driftseffektive offentlige boligkompleks for eldre.
Får kommunene investeringstilskudd til trygghetsbolig, kan det bidra til å løse utfordringer i fremtidens eldreomsorg.
Ap, Sp og KrF har i sine programmer for 2021-25 å innføre investeringstilskudd for trygghetsbolig. Det er bare å gjennomføre.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.