Til Erna Solberg

Du var «ikke i tvil» om at «det var rett å bruke tvang» overfor Søgne og Songdalen (S/S), «det ble gjort på rett måte», og du påstår at «det er andre som må stilles til ansvar for uroen». Men du stadfester også det helt uakseptable, at S/S ikke hadde blitt nedlagte hvis saksutredningen til Stortinget hadde vært riktig.

Intensjonen med reformen var at Norge hadde for mange små kommuner og trengte «større, mer robuste kommuner». Reformen kostet minst 5 milliarder kroner og førte til et gigantisk sinne i Distrikts-Norge. Resultatet anser jeg som skivebom. Antall aller minste kommuner gikk ned med minimale 2 %, og etter reformen var det fremdeles ca. 125 kommuner under 3000 innbyggere. På Agder bestod 9 av de 10 minste kommunene. Blant 30 Agder-kommuner skjedde kun en frivillig sammenslåing.

Du fravek frivillighetsprinsippet - som var Stortingets grunnlag for reformen - og overkjørte lokaldemokratiene i både S/S. De to kommunene var blant de større på Agder, i vekst, økonomisk gode og med høyt rangerte tjenester.

Maktmisbruket skapte selvsagt uro, og din regjering har fullt ut ansvaret for å ha lagt grunnlaget for den enorme kostnadssløsing og splid som har foregått i 7 år.

Folkeavstemningen som nylig ble avholdt i S/S har du vært mot; at folk fikk sagt sin mening i saken mener du skaper «usikkerhet» og «uro». Men når resultatet tippet til din fordel var det «hyggelig». Hyggeligheten bak storbyen er at det - i motsetning til i ikke-sammenslåtte kommuner - er investert formidable egne ressurser og at staten har blitt tappet for flere hundre millioner via 7 tilskudd. Både Kristiansand kommune, statsforvalter og Fvn har sterkt advart innbyggerne mot reversering av storbyen som har fungert i 4 år og som var sørlandshistoriens største fusjon. Søgne har også fått trusler mht. interkommunalt samarbeid, legesenter som vil flytte etc.

Tross alt dette er likevel ca. halvdelen av Søgnes innbyggere (45 %) – iflg. avstemningen – nå så misfornøyde med storbyen at de vil reversere den. Og hadde avstemning blitt avholdt rettferdig - og ikke blitt trenert slik at den kom hele 7 år etter tvangsvedtaket, så hadde den (ref. meningsmålingene) gitt et stort flertall for reversering. Jeg vil betegne tvangsvedtaket som tragisk.

Du støtter deg til Fylkesmannen som fremla at fusjonen ville gi «betydelige besparelser» og bedre økonomi. Fasiten er imidlertid at storbyens økonomi, tross formidable investeringer, viser følgende bilde: Et samlet underskudd i perioden 2022-27, tross store og økende kutt. Disposisjonsfondet antas tappet med ¾ i 2022-25. Lånegjelden går mot 9 milliarder. To av sektorene har et samlet utfordringsbilde på ca. 150 mill. Toppledelsens konklusjon: «en svært alvorlig situasjon».

I likhet med din tidligere kommunalminister mener du at det var rett å bruke tvang overfor S/S utfra - «én av tre sperrer»- regelen - som Høyre, Frp og Venstre trumfet igjennom tross meget sterk motstand fra andre partier. Eksempelvis lød motstanden fra Ap-ledelsen slik: «den lokale viljen skal gjennomføres. Og hvis, mot formodning, stortingsflertallet vedtar tvangssammenslåinger og de kommunene som er berørt av det tar initiativ til det, så vil vi omgjøre eventuelle tvangsvedtak».

Til Fvn sier du: «Utgangspunktet var at det skulle skje frivillig, men om en tredje ikke ønsket, var det greit å tenke annerledes». Dagen etterpå sier du: «De fleste kommunesammenslåingene var frivillige», men «vi måtte kunne skjære gjennom dersom én sa nei. Og hadde vi ikke gjort det, så hadde vi ikke lyttet til Kristiansand og de i Songdalen som ønsket sammenslåing».

Du stadfester tredobbelt at tvangsvedtaket i Stortinget ble fattet ut fra at kun Søgne sa nei. Men da bekrefter du at S/S hadde bestått som egne kommuner dersom Songdalen hadde blitt saksbehandlet som en nei-kommune.

Hovedkomponentene i Songdalens lokaldemokrati var kommunestyrevedtaket og innbyggermeningen via folkeavstemning. Det ble et unisont nei. Og det man forholdt seg til den gang var en for S/S `del langt mer attraktiv storby med politiske kommunedelsutvalg med bestemmelsesrett etc. som tverrpolitisk var «helt avgjørende» for om S/S skulle nedlegges. Hadde dagens storby ligget til grunn, hadde selv ordførertrioen som ivret mest for storby, sagt nei.

Likevel var kun 34 % for storby i folkeavstemningen. Nevnte ordførere bad innstendig innbyggerne om å stemme, og det endte med 14 % mindre antall stemmer enn ved kommunestyrevalget.

I innbyggerundersøkelsen var 37 % for storby, og i meningsmålingen 36 % for. Kommunestyrevedtaket i Songdalen var et nei til storby dersom Søgne kommune vedtok nei (ikke slik som ofte hevdes, at Søgne «ble med»). Til overmål hadde vedtaket en utløpt tidsfrist.

Skal det bli ro om storbyen, må du dokumentere din påstand i Fvn om at Songdalen sa ja til sammenslåing.