Når Lagmannsholmen nå skal få et nytt liv er viktige føringer allerede på plass. Den gamle holmen er omgitt av rike attraksjoner for opplevelser av kultur, historie og byens identitet; Bredalsholmen med sin unike kompetanse på fartøyvern, Bragdøya med kystlaget, Kunstsilo, kulturskolen, Kilden, Vest-Agder Museet (som nå er overmodent for å få sine siste statlige midler til utbygging), den vellykkede og vennlige arkitekturen på Fiskebrygga, det flotte gamle tollbodbygget fra 1827 og «Skjeddet» fra 1896 på Pir 6, der byens stolte fullrigger har sin brygge og sitt hjem.

Utenfor dette: Havet og havnebassenget. Innenfor: En kvadratur med Europas kanskje best bevarte gateplan fra renessansen.

Når containerne flyttes åpnes både landskapet og mulighetene. Den som lytter hører allerede de forventningsfulle ønskene fra engasjerte innbyggere om en utbygging med vennlig og stedstilpasset arkitektur, i harmoni med både de stolte historiske linjene bakover og de nye attraksjonene rundt.

Lagmannsholmen har vært en holme inntil nylig. Et hjem for noen og en del av et forsvarsanlegg for hele byen. Den har fungert som havn for større skuter og skjerm mot havet.

Muligheten er der nå for å reetablere holmen ved å grave ut kanal. Det kan gi muligheter for omsider å realisere det utredningsarbeidet som i 2011 la frem rapporten «Nasjonal Museumshavn i Kristiansand – Porto Franco». Gamle fartøy kan få sin naturlige plass, og dette nasjonalt viktige prosjektet vil i så fall være sentralt for å styrke Kristiansands identitet som havneby og markere dens rike maritime historie.

Byselskabets formål er å arbeide for kulturhistoriske og verneverdige verdier i Kristiansand, og for å skape forståelse for byens og bydelenes historiske egenart.

Som det er påpekt allerede i det pågående planarbeidet: Lagmannsholmen ligger sentralt eksponert ut mot innseilingen til Kristiansand. Den er et viktig kystlandskap som inngår i Riksantikvarens register (KULA) over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Der heter det bl.a. om denne innseilingen at nye byggetiltak ikke bør forringe de maritime kulturminnene som del av kystlandskapet.

I 2002 utga Kristiansand kommune ved kulturdirektøren «Arkitekturguide for Kristiansand». Der heter det blant annet i en artikkel av nåværende byutviklingsdirektør Ragnar Evensen.: «Ett viktig prinsipp i dagens plandebatt er uansett at de åpne siktlinjene mot omgivelsene i Kvadraturens gateløp skal sikres. – Og «Den store småbyen vil gå inn for utnyttelse av randsonen som klart underordner seg Kvadraturens struktur og bebyggelse. En ser ikke på en konsentrert byvekst som et mål i seg selv, men ønsker en moderat utvikling i randsonen, med bebyggelse som ikke overstiger Kvadraturen i høyde.» Her har Evensen gitt oss en god og viktig mal også for dette prosjektet.

Samtidig gleder vi oss over det som allerede utvikler seg: Kunstsilo som snart åpnes, de spennende planene til museet om å utvide for både å kunne fortelle byens maritime historie og den mer landfaste, og ikke minst det som skjer der Rådhusgata og Tollbodgata møter havet. For mens kompetente krefter vil skape gode kulinariske opplevelser i byens vakre gamle tollbod, så vil Stiftelsen bak verdens eldste operative fullrigger «Sørlandet» gi nytt liv til det historisk viktige «Skjeddet» på Pir 6. Der det seilende kulturminnet har sitt hjem når hun ikke seiler kloden rundt med ungdom, og også ligger på en sentralt plassert brygge som av mange er ønsket som plassering av nyttige sightseeingbåter.

Og hvilken mulighet for symboltung kulturmarkering ligger det ikke i dette arbeidet. Skuta bærer landsdelens navn, og Kristiansand har som ambisjon å være både «Sørlandets hjem» og ankerfeste, både i konkret og overført betydning.

La meg derfor i entusiasmen over de mange muligheter vi står overfor lansere et privat forslag: En stor digital skjerm på eller ved Pir 6. En skjerm som informerer bredt til både besøkende turister og fastboende, og markerer den fysiske betydningen av dette sjønære området. Skjermen viser til enhver tid hvor i verden den unike Fullriggeren Sørlandet er og hvilket vær ol. den opplever i sanntid – gjerne med live webkamera. (Dermed er skuta alltid til stede og aktiv, uansett om den fysisk ligger til kai eller stamper mot Azorene.) I tillegg gir skjermen annen bred, viktig og relevant info: Avgangstider til fjordbåter og ferger, åpningstider og gangavstand/rute til omkringliggende museer m.m.

Og hvis du lurer på hvorfor styrelederen i det snart 200 år gamle Christianssands Byselskab skriver dette: Byselskabets formål er å arbeide for kulturhistoriske og verneverdige verdier i Kristiansand, og for å skape forståelse for byens og bydelenes historiske egenart. Selskapet skal også bidra også til å bevare og utvikle kulturelt og fysisk miljø - viktige bygninger og bygningsmiljø, grøntområder, natur og vegetasjon.

Reidar Mosland, styreleder for Christianssands Byselskab Foto: Kubens, Valerie / Fædrelandsvennen