Som rådgiver for kommunene på Agder har jeg de siste ukene regnet på konsekvensene av regjeringens forslag om økt grunnrenteskatt og høyprisbidrag for kraftselskap. Jeg har tatt utgangspunkt i Agder Energi og Glitre Energi, som er en ideell case fordi det finnes oppdaterte verdianslag for selskapene som nylig har besluttet å fusjonere. I fusjonsforhandlingene er det lagt til grunn en gjennomsnittlig fremtidig strømpris på ca 50 øre (en del høyere de første årene og litt lavere etter noen år).

Roy Mersland. Foto: Privat

Funnene mine er skremmende. Verdien av vannkraften i det sammenslåtte selskapet reduseres med 15 milliarder, eller 40 prosent. De 25 kommunene på Agder som er eiere i Agder Energi, taper til sammen 6 milliarder kroner. Samlet for hele Norge anslår jeg at staten med hjelp av skattepakken konfiskerer 100 milliarder fra norske kommuner. At regjeringen nå hevder at høyprisbidraget skal være midlertidig har lite å si. Det aller meste av verdifallet skyldes økt grunnrenteskatt og ikke høyprisbidrag, i og med jeg har regnet på fremtidige priser på 50 øre.

Funnene mine er skremmende. Verdien av vannkraften i det sammenslåtte selskapet reduseres med 15 milliarder, eller 40 prosent. De 25 kommunene på Agder som er eiere i Agder Energi, taper til sammen 6 milliarder kroner.

I sine egne estimater regner regjeringen med en strømpris på 150 øre. Jeg har derfor også regnet på hvor mye utbyttene til norske kommuner vil reduseres basert på regjeringens prisestimat. Med en utbytteprosent på 70 finner jeg at staten vil konfiskere 10 milliarder av det som årlig skulle være utbytter til norske kommuner. Tenk hvilket velferdstap det betyr i skole og eldreomsorg lokalt.

Mange vil hevde at det er rett og rimelig at staten øker skattene nå som inntjeningen i energibransjen visstnok er så god. Jeg har derfor regnet på avkastningen i bransjen og brukt Agder Energi som eksempel. Jeg finner at direkteavkastningen (årlige utbytter på 70 prosent av overskuddet) har vært ca 3 prosent basert på markedsverdi av egenkapitalen. Altså langt fra en såkalt superprofitt som er statens argument for å kreve inn grunnrente. Mange, meg selv inkludert, har anbefalt kommunene ikke å selge aksjene, da vi har forventet økte strømpriser, utbytter og aksjeverdier i fremtiden. Nå legger staten beslag på denne oppsiden.

Mine simuleringer viser at uten økte skatter må strømprisen ligge på 100 øre for at kommunene skal få 10 prosent avkastning på sin kapital. Blir strømprisen 150 øre, så blir avkastningen 16 prosent. Det er med andre ord ikke snakk om noen superprofitt før strømprisen eventuelt skulle stabilisere seg på rekordnivåer godt over 100 øre. At regjeringen da kan tillate seg å øke grunnrenten uavhengig av strømprisen og samtidig innføre høyprisbidrag allerede fra 70 øre, kan derfor kun skyldes at kraftselskapene er eid av kommuner og ikke profesjonelle investorer. Med skattepakken til regjeringen må strømprisen legge seg varig på 250 øre før kommunene får 10 prosent avkastning på sin kapital.

Ser vi bort fra de siste to årene, har gjennomsnittsprisen på strøm i prisområde her Sør (NO2) vært 34 øre. Det er langt høyere sannsynlighet for at vi igjen vil se slike priser enn at strømprisen legger seg varig over 150 øre. Skulle strømprisen havne tilbake på historiske nivåer, vil kommunene på Agder i fremtiden få 30 prosent lavere utbytter og en avkastning langt under styringsrenta til Norges Bank.

Jeg skjønner at innbyggerne er sinte for de høye strømprisene. Mange er nok derfor glade for at kraftselskapene straffes med økte skatter. Problemet er at det ikke er selskapene som straffes, men eierkommunene. Som innbygger og strømbetaler vil jeg mye heller at de ekstra inntektene som nå strømmer inn, kommer til kommunen min Kristiansand enn til staten. Jeg er overbevist om at økte offentlige inntekter kommer bedre til nytte i fattige kommuner enn i en statskasse som for 2023 budsjetterer med et overskudd på over 1000 milliarder kroner.

Dersom regjeringen mener alvor med at de ønsker lavere strømpriser, så sitter de selv på løsningen gjennom sitt eierskap i Statkraft. Statens eget heleide kraftselskap kontrollerer en så stor del av markedet at om de ville, kunne de ledet an i kampen for lavere strømpriser. Og om statsbudsjettet må salderes, kan regjeringen hente økte utbytter fra Statkraft i stedet for å stjele fra kommunene.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.