De kvinnelige lærernes engasjement for utvikling av læreryrket ga stevnet ei retning som fortsatt preger arrangementet. I år feirer Sørlandsk lærerstevne 90 år.
Siden starten i 1932 har lærerstevnet vært et samarbeid mellom lærerorganisasjoner, lærerutdanning og skolemyndigheter. Hver høst møtes lærere til en dag med faglig utvikling og nye pedagogiske impulser.
Det første lærerstevnet inviterte for å «samla lærarar og lærarinnor på Sørlandet um sams hugmål, til åndskveik av gode foredrag um aktuelle skuletankar». Slik åndskveik, eller inspirasjon som vi antakelig ville sagt i dag, skulle styrke lærerne i deres skolehverdag.
Etter både avlysning og digital gjennomføring på grunn av korona, kan lærerne på Sørlandet igjen møtes fysisk. Nok en gang skal aktuelle skoleideer utveksles og utvikles.
Programmet på de første lærerstevna var naturligvis ganske ulikt fra årets program.
I oppstarten i 1930-åra besto lærerstevnet i all hovedsak av noen få store foredrag, ofte holdt av representanter for skoleledelse som rektorer. Interessant nok var det i tillegg alltid minst én kvinnelig foredragsholder på programmet, ei lærerinne.
Kvinnene hadde i det heile ei uvanlig sentral rolle i utviklinga av Sørlandsk lærerstevne sett i lys av kvinnenes posisjon i samtida.
Allerede på det første lærerstevnet ble det bestemt at minst to av fem medlemmer i styret for stevnet skulle være lærerinner. Lærerstevnet hadde en klar visjon om å nå alle lærerne. Da ble det viktig med brei representasjon i styret.
Allerede på det første lærerstevnet ble det bestemt at minst to av fem medlemmer i styret for stevnet skulle være lærerinner.
Gjennom mitt arbeid med en biografi om Olaug Åmot, ei lærerinne fra Lyngør, har jeg blitt godt kjent med lærerstevnet. Hun var en sterk pådriver for pedagogisk utviklingsarbeid og hun var medlem av lærerstevnets styre.
I et foredrag om norskfaget i småskolen på lærerstevnet i 1937 presenterte Åmot framsynte ideer, som at «i småskulen må ein stødt skifta mellom arbeid og leik. Di meir skifte, di betre.»
Med slike kvinnelige foredragsholdere viste lærerstevnet tidlig evne til å slippe til nyskapende pedagogiske tanker. Det har lærerstevnet fortsatt med.
En annen del av lærerstevnet er utstilling og presentasjon av nye læremidler. Allerede på det første lærerstevnet ble Cappelens nye kartmateriell demonstrert. Året etter var forlaget tilbake med «boksjå», en presentasjon av deres nye lærebøker.
Siden har læremiddelutstillinga stadig vokst og blitt viktigere. Fra lærerstevnet i 1974 kan vi lese at utstillerne «i sine stands gir lærerne nyttige impulser».
De seinere tiåra har bredden av utstillere økt. Det kommer naturligvis mange ulike læremiddelprodusenter. Dessuten kommer foreninger og institusjoner som gir ulike tilbud til skole og barnehage.
Det første lærerstevnet i 1932 ble holdt på Kristiansand lærerskole. Den gang lå den øverst i Tollbodgata. De første tiåra veksla lærerstevnet mellom Kristiansand og Arendal, men fra slutten av 1970-åra var det kun lærerskolen i Kristiansand som hadde rom til å ta imot lærerstevnet.
Lærerskolen er ikke lenger en egen institusjon, men en del av Universitetet i Agder. Derfor er det historisk passende at lærerstevnet i sitt 90. år arrangeres på UiA.
Det er likevel ikke slik at lærerstevnet alltid har gått på skinner. Med krigen ble det et lengre opphold, og først i 1950 ble stevnet tatt opp igjen. I 1960- og 1970-åra ble stevnet bare arrangert annethvert år.
Lærerstevnet ble forsøkt revitalisert i 1970-åra under navnet PedTreff. Det ble arrangert på Caledonien Hotel, men ble ingen langvarig løsning. Etter et fem år langt opphold var lærerstevnet tilbake i 1983. Etter hvert ble det igjen arrangert årlig, slik det opprinnelig var.
Å finne sin form kan være krevende. Det gjaldt også for formatet på lærerstevnet. Mange riktige grep ble tatt utover i 1980- og 1990-åra. Det gjorde at lærerstevnet overlevde.
Ved det første lærerstevnet var biskop og skoledirektør de første talerne. De holdt dels formelle og trauste foredrag om henholdsvis kristen lærerpersonlighet og lærerutdanning. På programmet var imidlertid ei lærerinne også. Hun talte om temaet Den moderne barnepsykologi og skolen.
En gjennomgang av de første lærerstevna viser at de kvinnelige bidragsyterne var pådrivere for pedagogisk utvikling og nye ideer. Kvinnene fikk en sentral plass i styret og dermed i utviklinga av stevnet. Det var en vesentlig del av stevnets tidlige suksess.
I år er eneste fellesforedrag ved Francois Elsafadi, opprinnelig flyktning. Han er opptatt av integrering og relasjoner. Foredragets tema er relasjoner som er svært viktig og relevant for dagens lærere.
I tillegg kan årets deltakere velge blant rundt 50 kurs innen ulike fag og for ulike årstrinn.
Standarden kvinnene satte i starten, ga Sørlandsk lærerstevne retning. Det har gjort at vi har en sprek 90-åring. Stevnet fredag 21. oktober gir igjen lærerne aktuelle og viktige impulser.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.