Den dødelige arbeidslinja

Den var aldri så aktuell som denne jula, ikke minst her i et av verdens rikeste land. Kan vi håpe at den kan bli mindre aktuell frem mot neste jul?

Sangen handler om en alenefar som mistet jobben rett før jul, og timingen var ikke akkurat ideell. Det er den kaldeste tida på året, og vi skjelver når snøen faller fordi vi fryser. Han drømmer om California om sommeren, hvor det er varmt, bare de kan komme seg gjennom desember. Han ønsker så sterkt at jula skal bli fin for pappas lille jente. Han mener ikke å hate desember. Det skal jo være den lykkeligste tida på året, og den lille jenta forstår jo ikke hvorfor pappa ikke har råd til å feire jul.

Da jeg ble skilt for drøyt ti år siden sa Lisa Kristofferson (kona til countrylegenden Kris, som var nær venn av Merle) til meg at jeg måtte høre på nettopp denne sangen. Det hjelper å vite at man ikke er alene. Jeg hadde spilt den utallige ganger i årenes løp, ikke minst da jeg var i nærradio, men for ti år siden var det meg han sang til. I år var den aktuell for tusenvis av mennesker bare her i landet.

Når jeg bringer inn arbeidslinja i en gammel countrylåt, har det sin forklaring. Skilsmisser er fattigdomsfeller, derfor gikk jeg fra middelklasse til sosialhjelpsmottaker over natta, selv med jobb. Arbeidslinja har gjort oss avhengig av to fulle inntekter, derfor er den så farlig. Arbeiderpartiet nekter å se det. Nyttårstalen til statsministeren var bedrøvelig. Den var en hyllest til arbeidslinja. Men nesten halvparten av oss blir skilt. 1,4 millioner nordmenn lever alene. Utgiftene har økt i takt med levestandarden, men den henger sammen med to gode inntekter.

Samtidig som renta har steget, har matpriser, strøm, bensin og nesten alt annet blitt mye dyrere. Jeg regnet ut at vi har fått nesten 12.000 kr i økte utgifter – hver måned. Hvorav 8000 bare til lån og mat. Det er ekstremt. Familier med to lave inntekter og de med bare én inntekt må slite, men det er vondt å fortelle. Vi snakker om en kritisk situasjon, og da er det ikke rart at Kirkens SOS forteller om telefoner hvor folk vil ta livet sitt.

Det er så mye fortvilelse, så mye fattigdom, utenforskap og nød. For å si det med Mimir Kristjansson, politiker for Rødt og en som vil forandring: En fattigdomskrise er under oppseiling. I landets største byer vokser matkøene uke for uke.

SSB kan vise til at i dag tåler ikke 900.000 nordmenn en uforutsett regning på 19.000 kr. Menn med lavest inntekt lever i gjennomsnitt 13 år kortere enn de med høyest inntekt. Mange velger i dag å stå i matkø framfor å stå i NAV-kø, fordi velferdsstaten krever at du kvitter deg med alt du har før du får hjelp. Man orker ikke alt som kreves, skjemavelde og å finne bevis på at man ikke har noe. Kirken burde stått i bresjen, men de er mest opptatt av identitetspolitikk.

På tross av alt dette sitter Støre og Vedum med støtte fra Erna og tviholder på den dødelige arbeidslinja. Regjeringen gir 20 millioner til hjelpeorganisasjonene så de kan kjøpe inn mat for å dele ut, i stedet for å gjøre noe med hovedproblemet. Det er tragisk! Arbeiderpartiet og Høyre, de to partikjempene, har i årevis valgt å sitte på gjerdet og se på at folk går til grunne, på grunn av en naiv kjærlighet til den livsfarlige arbeidslinja, roten til alt ondt. Jeg har lyst til å si det høyt; jeg hater arbeidslinja.

Erik Bye sa det best: Politikerne må en dag lære at de ikke er våre herrer. I demokratiene skal de være klar over, hver eneste dag de våkner, og hver eneste kveld de legger seg, at de er våre tjenere. De er folkets tjenere. Kåre Willoch sa det på årsmøtet til sitt eget parti for noen år siden om hvordan flere regjeringer har stjålet fra barnefamiliene. Bye og Willoch ville aldri, aldri tålt det som skjer nå, men de er ikke her lenger til å kunne si ifra og det er få igjen regjeringen lytter til. Aldri har en regjering virket så arrogant og fraværende som nå, når man trenger dem mest.

Forskjellene er økt uten at politikerne har gjort noe for å forhindre det, og nå bruker de inflasjon som begrunnelse for å opprettholde ulikhet og fattigdom. Det er på grensen til kriminelt! Det er alltid de svakeste det går ut over, for den øvre middelklassen, de med to gode inntekter, de lider fortsatt ingen nød.

Jula forbinder vi med glede, men dessverre for mange så mye vondt. Hvordan blir tallene etter jula, de vil komme og blir neppe oppbyggelige. Det var færre som gledet seg til jula som nå er over. I dette nye året vil renta fortsette å stige, matprisene vil fortsatt være ute av kontroll og strømselskapene kan fortsette å herje med oss som de vil, for det er slik har vi stelt oss ved å velge Acer og det frie markedet. Det nye året bør hete «Angerens år», for å lære.

Få sier det høyt, men nå etter desember kommer inkassobyråenes statistikk over økningen i antall saker. Etter desember skal barna fortelle på skolen hvordan de har hatt det. Etter desember vil flere hus og leiligheter bli lagt ut for salg, uten at eierne har annet husly. Etter desember vil det komme statistikk over antall selvmord den siste måneden, og hvor mange ganger politiet har måttet gripe inn i familier på grunn av høyt alkoholmisbruk.

Det er den grusomme sannheten om den jula som nå er passert. Mon tro om finansministeren som elsker countrymusikk våget å høre på Merles sang denne jula?

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.