Noen barn og deres familier trenger allerede fra første dag en ekstra tilrettelegging og oppfølging. Det kan være alt fra en helsesykepleier som følger opp mor som har en fødselsdepresjon til barn som har en nedsatt funksjonsevne der familien trenger økonomisk og praktisk tilrettelegging.
Der støttesystemene i en kommune har en velfungerende tverretatlig innsats, er dette noe av den grunnleggende tidlige innsatsen som igjen vil påvirke neste steg i barnets mulighet for trygg og god oppvekst.
Barnehagen er det første leddet i et livslangt læringsløp. Og de siste ti årenes barnehageforskning viser klart at det i norske kommuner er store kvalitetsforskjeller mellom barnehager. Hva som defineres som kvalitet blir beskrevet på ulike måter, og Kunnskapsdepartementet har satt disse sektormålene for barnehagen opp mot kvalitetsspørsmålet:
Alle har et godt og inkluderende leke- og læringsmiljø
Barn som har behov for det, får hjelp tidlig slik at alle får utviklet sitt potensial
De ansatte i kunnskapssektoren har høy kompetanse
Alle har god tilgang til relevante tilbud av høy kvalitet
Disse fire momentene kan knyttes opp til kvalitet i forhold til spesialpedagogisk praksis i barnehage og skole.
Barn under opplæringspliktig alder som har et særlig behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Retten til spesialpedagogisk hjelp følger av barnehageloven § 31. Hjelpen i barnehagen skal bidra til at vansker blir avhjulpet på et tidlig tidspunkt og at barnet blir bedre rustet til å starte på skolen.
I skolen har elever som ikke har eller som ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, en individuell rett til spesialundervisning (Opplæringsloven § 5.1). Det skal foreligge en sakkyndig vurdering, både i barnehage og skole, av de særlige behovene til barnet som skal være grunnlaget for de tiltak som iverksettes.
Forskningen viser at barnehager og skoler med høy kvalitet har godt kvalifiserte ansatte der spesialundervisningen blir gitt og veiledet av ansatte som har spesialpedagogisk kompetanse. Her har forskningen til professor Thomas Nordahl vist at annet hvert barn som får spesialundervisning, får det av ufaglærte. Da holder ikke argumentene om at spesialundervisning «ikke virker i tidlig innsats-arbeidet», dersom kommunen ikke gir spesialpedagogisk oppfølging av faglig kvalifiserte ansatte i både barnehage og skole. Forskning viser også at det tar for lang tid før barn og unge får den hjelpen de trenger.
Forskning viser også at det tar for lang tid før barn og unge får den hjelpen de trenger.
Den lovfestede individuelle retten koster kommunene mye penger, og det er naturlig og viktig at en stiller spørsmål ved hvordan ressursene blir brukt. Organiseringen av spesialundervisningen er et viktig moment, men ikke på bekostning av den enkelte elevs rett til spesialpedagogisk tilpasset støtte som er faglig argumentert i en sakkyndig vurdering. Det kan være kostnadsbesparende å sette flere elever som har rett til spesialpedagogisk hjelp, i gruppe, og det kan til og med være hensiktsmessig der det fremmer positiv utvikling hos det enkelte barn med bakgrunn i de individuelle behovene. Men det kan ikke, og må aldri være hovedmotivert som et budsjett-tiltak i rekken av andre besparelsestiltak. Bruken av ufaglærte er et slik budsjett-kutt-tiltak som har vært anvendt i altfor stor grad i norske barnehager og skoler på bekostning av barns rett til et godt faglig fundamentert opplæringstilbud.
Vi kan med bakgrunn i forskningsbasert kunnskap slå fast at:
* Tidlig innsats med lett tilgjengelig støtte og hjelp til barn og familier som har særskilte behov, er avgjørende med tanke på videre livskvalitet og utvikling for det enkelte barn.
* Kvalitetsforskjeller i barnehager og skoler må løftes frem der kommunen må ta et særskilt ansvar for konkrete tilpassede tiltak inn mot ledelse og manglende strukturer/rutiner i enkelte barnehager og skoler. Her er det ulike undersøkelser som blir gjennomført hvert år, og som kommunen kan anvende som utgangspunkt for igangsettelse av tiltak.
* Åpen og kritisk gjennomgang av bruken av spesialpedagogiske ressurser med vekt på kompetanse og organisering på den enkelte enhet så vel som på et overordnet kommunalt nivå, kan bidra til en mer inkluderende barnehage og skole for alle barn.
* Å systematisere brukererfaringer fra foreldre, elever, PPT, skoleledere, lærere og ufaglærte i forhold til spesialpedagogiske tiltak og organisering som fungerer i forhold til de mål som er satt, kan gi økt kvalitet i opplæringstilbudet for barn og unge med særskilte behov.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.