I starten eide Agder-kommunene selskapene alene. Siden har kommuner solgt seg ned til Statkraft, men kommunene i Agder har fortsatt flertall. Rådgivere og konsulenter har stadig anbefalt eierkommunene nedsalg og fusjoner for at treet til å vokse inn i himmelen. Samtidig har fjellvannet som strømmer fra de indre bygder og ut mot kysten vist seg å være svært gunstig å eie for de 25 eierkommuner. Anbefalingene er gjort til skamme.

Historien forteller oss at alle tidligere nedsalg har vist å være dårlig butikk. Flertallseierskapet i et av Norges største kraftselskap har tjent eiere, landsdel og kommuner godt. Det har vært en suksessoppskrift. Agder er kraftfylket fremfor noen. Vi har nok kraft til å klare oss selv, og store muligheter til å videreutvikle posisjonen vår.

Nå kan dette ta slutt. De styrende organer i selskapet vil fusjonere med Glitre energi, og dermed flagge flertallseierskapet ut av Agder. Gjennomføres fusjonen, vil ikke egdene lengre være herre i eget hus.

Gjennomføres fusjonen, vil ikke egdene lengre være herre i eget hus.

Kraftselskapene legger nå frem så store overskudd at kraftverksdirektørene ikke våger kikke inn i kamera når resultatene presenteres. Derfor bør en anbefaling om fusjon begrunnes godt. Det klarer man ikke. Egdene og næringslivet på Agder skaper overskuddet ved å måtte leve med skyhøye kraftpriser. En mager trøst har vært at eierkommunene kan pløye overskuddet tilbake til egdene gjennom kommunebudsjettene. Ved en fusjon kan en komme i en situasjon hvor kraften forsvinner ut av landsdelen gjennom utenlandskabler, og skaper høye priser, mens store deler av overskuddet flyttes østover.

Etter to år med forhandlinger om fusjon, foreligger ikke et overbevisende grunnlag for å si ja. Det er ikke identifisert store fusjonsgevinster, eller andre tydelig avgjørende argumenter for fusjon.

Professor Merslands innledning til eierne er illustrerende. Dere vil ikke få et klart svar på om en bør fusjonere, lytt til magefølelsen og bruk sunt bondevett, sa han. Ansvaret skal tas av de folkevalgte i eierkommunene. Jeg håper de kommer frem til gode beslutninger.

For fusjon påpekes med tyngde at større virksomheter gir bedre løftekraft, med mulighet for mer overskudd.

Vi har hørt det før. Men Glitre tilfører ikke Agder Energi mye løftekraft, sammenlignet med det selskapet allerede har i dag. Andre fusjonspartnere har vært langt mer kraftfulle. Glitre er ingen stor produsent av kraft, og har lite eller ingen reguleringskraft. Dessuten tilfører Glitre også mer stein til byrden, i form av forventinger fra Glitreregionen om vekst og utvikling i Glitre regionen. Agder energi skal altså etter fusjonen utvikle to regioner fremfor en. Vi burde derfor muligens heller kun fusjonere nettselskapene.

På den annen side er det tungtveiende argumenter mot fusjon.

Agdereiernes flertall blir historie. Denne eierskapsstrategien har tjent oss godt. Vi har lært hverandre å kjenne og selskapet har klart seg bra. Arbeidsutvalget fremholder at det kommunale eierskap vil opprettholdes, men Agderkommunenes tid som majoritetseier vil definitivt være forbi.

Fusjonen vil også føre til at Agderkommunene reduserer sitt eierskap i regulerbar vannkraftkraft. Vi bytter regulerkraft i Agder, mot elvekraft på Østlandet.

Regulerbar vannkraft er enestående fordi det er eneste måte å lagre elektrisk kraft på. Elektrisk kraft er ferskvare. Kraft (av noe betydning) kan ikke lagres etter at den er produsert. Det gjør vannkraftmagasiner svært attraktive å eie, for å kunne produserer når det er optimalt i forhold til pris og behov. Det gir større mulighet for verdiskaping og avkastning. Agder energi har mye reguleringkapasitet. Glitre knapt noe. De har elvekraft, og må produsere når vannet er der. Å redusere sin posisjon i regulerkraft fremstår som svært uklokt. Både fremtidsutsiktene og historien viser det. I tillegg er det motsatt strategi av det andre eierkommuner innen vannkraft velger. Oslo kommune sikret seg Hafslund, for å sikre seg god posisjon i regulerkraft. Stavanger og Sandnes kommuner det samme. Gjennom overtakelsen av Hydro sine vannkraft, har Lyse gjort det samme for rogalendingene. I Agder vil en fusjon sørge for at vi går motsatt vei!

En fusjon vil gjøre ytterligere utnyttelse av Agder sine naturressurser, som vannkraft, vanskeligere. Erfaringen fra vindkraftutbygging på land viser at lokal velvilje er avgjørende. Da er lokalt eierskapet viktig. At vindkraftaktører ved en fusjon vil kunne få eierposisjon i selskapet underbygger denne bekymringen. Det blir viktig å nå klimamålene.

Regler for saksbehandling er ment til å beskytte innbyggerne mot dårlige politiske beslutninger. Kravene til saksbehandling økes jo mer som står på spill. Arbeidsutvalgets fremdriftsplan og arbeidsmetode gjør det utfordrende å møte disse krav. Kommunene har hatt knapp tid til å gjøre det de skal av vurderinger, og det er også uklarheter i underlaget. Verdsettelsen av vannkraften i Agder energi spriker feks. med hele 10 mrd. kroner. Det gjør det vanskelig å vurdere om bytteforholdet i fusjonen er godt for oss egder.

Ordfører Skisland sa engang om endring, «Som nå, men bedre, ikke radikalt». Det er veien å gå også i Agder energi. Vi skal imøtekomme de ansattes behov for trygghet, landsdelens behov for utvikling og strøm, og eiernes behov for avkastning. Det gjør vi med skjerpet lokalt eierskap gjennom ny eierskapsmelding, ikke fusjon.

Vi må nå sørge for at Agder energi ser prosjektene i hele Agder, ikke bare, men naturligvis også Morrow i Arendal. Hydrogen i Kvinesdal, havvind i Farsund og Mandal, Biozin i Åmli og utvikling av Kristiansand og kraftproduserende anlegg i innlandskommuner.

I snart 20 år har jeg vært i lokalpolitikken. Er det en ting jeg er lei av, er det å stå med lua i hånda i Oslo for å be om midler til viktige tiltak i Agder. Vi trenger eierskapet i Agder Energi, og vi trenger kontrollen over selskapet. Vi må ikke bli en landsdel proppet med kraft, men uten politisk vilje og selvtillit til å forme og løfte landsdelen selv. Derfor bør en ikke fusjonere på disse vilkår.

Østlandets evne og vilje til forståelse av hva som er best for Agder viser seg dessuten stadig å være variabel...