Kristiansand må slutte å «spise» ny arealer

Med naturkrisen og klimakrisen som bakteppe, må kommunen satse enda mer på fortetting og transformasjon i allerede utbygde områder. Kristiansand bør snarest mulig bli arealnøytrale.

Høringsfristen for kommuneplanens arealdel gikk ut 5. mars. Trolig vil den vedtas i bystyret før sommeren.

På en plankonferanse i regi av Agder fylkeskommune nylig sa forsker Gro Sandkjær Hanssen på Oslo Met at det er bygd ut veldig mye areal i Norge, så mye at man burde begynne å tilbakeføre bebygde områder til natur. Hun påpekte at kommunene i Agder har planlagt å bygge ut et større areal enn det som er bygd ut fra steinalderen og fram til i dag.

FIVH mener at vi ikke kan fortsette på denne måten. Kristiansand er en av byene i Norge som har latt byspredningen gå altfor langt.

FIVH gir altså litt ros til forslaget fra administrasjonen. Men det gjelder planforslaget, slik det så ut før formannskapet før jul vedtok å ta med en rekke ekstra utbyggingsforslag i høringen, både til næring og bolig/hytter. Det som gjør FIVH spesielt urolig og kritisk, er de seks utbyggingsforslagene med næring som arealformål, samt flere forslag om boligbygging/hyttebygging i og nær strandsonen.

De seks ekstra områdene som kan gå fra natur til næring, utgjør dramatiske 6578 dekar. Det vil tilsvare et fremtidig klimagassutslipp på ca. 234.000 tonn CO2-ekvivalenter, hvilket er ca. 55 prosent av alle kommunens klimagassutslipp i 2021. En kommune som skal ta natur og klima på alvor, kan ikke vedta dette! Blir disse ekstra områdene vedtatt, vil meningsinnholdet i administrasjonens planforslag forsvinne. Da vil kommuneplanens arealdel bidra til økt naturkrise og vesentlig høyere klimagassutslipp. En slik politikk vil stå i skarp kontrast til kommunens vedtatte arealstrategi i kommuneplanens samfunnsdel. I kortform går den ut på fortetting, transformasjon, satsing på senterområder og å unngå byspredning.

Administrasjonens forslag vil redusere Kristiansands utbyggingsarealer med 985 dekar, og vil ifølge beregningene redusere fremtidige klimagassutslipp med drøyt 26 tonn CO2-ekvivalenter. Det er bra. Hovedgrepet er å ta bort tidligere planlagte boligområder og langt på vei erstatte dem med næringsarealer. Dermed er man nesten like langt når det gjelder å redusere framtidige utbyggingsområder. Likevel er dette et skritt i riktig retning.

Klima- og miljøstrategi

Kommunen har vedtatt mål om 80 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2030. Som et viktig tiltak må kommunen bli mer arealgjerrig. Det er også rikspolitiske retningslinjer som oppfordrer kommunene til nettopp dette. Bystyret vedtok i januar i år en klima- og miljøstrategi der bærekraftig arealbruk er en av bærebjelkene. Der står det blant annet «Prioritere fortetting og transformasjon i og nær senterområder, for å redusere behovet for å ta i bruk nye utbyggingsområder». I klima- og miljøstrategien heter det også «Forvalte natur slik at naturlige karbonlagre og naturmangfold på land, i ferskvann og i havet blir tatt vare på. Dette inkluderer restaurering av forringede økosystemer».

Borgeheia som næringsareal

For å konkretisere vår kritikk trekker vi fram det største området som formannskapet vedtok skulle være med i høringen som næringsområde. Det er Borgeheia, et område rett nord for Kjevik – over 4000 dekar stort. Dette er et uberørt og flott naturområde, mye brukt til friluftsliv og rikt på dyre- og planteliv. Området har også en topografi som gjør det uegnet som næringsområde.

Her er høye koller, klipper og trange daler. Borgeheia ligger alt annet enn sentralt i kommunen, og vil medføre stor økning i transport dersom det bygges ut. Det er også uheldig at det er KNAS, kommunens heleide selskap, som har fremmet dette området til næring, helt i strid med alle vedtatte planer og strategier mm.

Kommunens administrasjon har etter en risiko- og sårbarhetsanalyse frarådet at Borgeheia bygges ut. Med ett unntak har kommunens administrasjon frarådet alle de ekstra områdene som formannskapet vedtok skulle høres som næringsområder.

Bolig- og fritidsbebyggelse

Formannskapet vedtok at en rekke områder på jomfruelig grunn eller landbruksområder skal høres som bolig- og hytteområder. Disse områdene vil legge ytterligere røde tall på kommunens arealregnskap. Mange av dem er i tillegg dårlig plassert og bidrar til byspredning med dertil tilhørende utfordringer knyttet til transport- og infrastruktur. Noen er også plassert i strandsonen. Mange er plassert langt fra infrastruktur og vil eksempelvis gjøre barn og unge avhengig av biltransport til og fra skole og fritidsaktiviteter. Kristiansand kommune har dessuten store boligreserver i områder med bedre forutsetninger.

Kommunen må i tråd med regionale, nasjonale og kommunale retningslinjer og strategier og internasjonale konvensjoner og avtaler som Paris- og Montreal-avtalene prioritere fortetting og transformasjon framfor utbygging i naturområder.