Den nye monitoren setter søkelys på kjønnslikestilling og spesielt kvinner i ledelse. Rapporten er utviklet av Senter for likestilling ved UiA og NORCE Norwegian Research Center, og NORCE har skrevet og laget denne oppdaterte monitoren for 2017-2021. Prosjektet er finansiert av Sparebanken Sør.
La oss først se på den generelle likestillingssituasjonen.
Statistisk Sentralbyrå (SSB) bruker tolv såkalte indikatorer som sier noe om hvordan likestillingen er. Her kommer vi til å se nærmere på fire indikatorer som har vært mye debattert i Agder: Kvinner i kommunestyrer/bystyrer, menn som tar ut fedrekvote, deltid for kvinner og kvinner i ledelse.
Agder gjør det dårligere enn landet ellers på disse områdene. Hovedbildet er at Agder ligger et stykke bak her i Norge når det gjelder kjønnslikestilling på disse indikatorene.
Når vi ser på enkeltkommuner i Agder, kan noen av dem oppleve en sterkere eller mer negativ utvikling i disse indikatorene enn Agder totalt sett. Mange av kommunene i Agder er små målt i folketall. Derfor er tallene sårbare for små endringer. Små endringer i små tall kan gi store prosentvise utslag, for eksempel når det gjelder kvinner i ledende posisjoner eller andel kvinner i et kommunestyre.
Derfor kan det heller være interessant å se på om de fire største bykommunene i Agder (Lindesnes, Kristiansand, Grimstad og Arendal) fremstår som gode lokomotiv for resten av landsdelen.
Over tid har Agder en lavere andel kvinner med høyere utdanning.
Kommunestyret er det overordnede politiske organet i kommunen, og er slik sett sentralt for å si noe om kjønnslikestillingen i det politiske liv i landsdelen. De fire største bykommunene i Agder ligger over landssnittet når det gjelder kvinnelig representasjon i kommunestyrer/bystyrer. Siden Agder ligger noe under landet på denne indikatoren, med 38,1 prosent kvinner i kommunestyrene, mot 40,5 prosent i landet, tyder det på at de resterende og mindre kommunene i snitt trekker indikatoren ned. Her går de største byområdene foran og viser vei.
Likevel ligger de største bykommunene betydelig lavere enn landsgjennomsnittet når det gjelder uttak av fedrekvote og andel kvinnelige ledere. De har også en høyere andel kvinner i deltidsarbeid enn landet generelt.
Når vi ser på utviklingen fra 2017-2021, ligger de største bykommunene i Agder godt an i utviklingen av kvinnelig representasjon i kommunestyrene/bystyrene sammenlignet med landet. Uttaket av fedrekvote har gått ned i hele landet (-1,7 prosent), men nedgangen har vært sterkere i Agder (-6,0 prosent). Og her peker noen kommuner i Agder seg spesielt ut i en negativ retning. Årsaken til nedgangen i hele landet er ikke helt klar, men vi kan spekulere i om koronapandemien er årsaken.
Det er en nedgang i andelen kvinner som arbeider deltid på landsbasis (fra 40 til 37 prosent) og i de fire største kommunene i Agder er nedgangen markert, for tre av dem en sterkere nedgang i perioden enn i landet. Noen kommuner har hatt en spesielt fin nedgang. Et eksempel er Lindesnes kommune som har gått fra en andel på 60 til 50 prosent.
I den nye likestillingsmonitoren går vi også i dybden på flere temaer. I denne omgang ser vi på andelen kvinnelige ledere, som øker litt i hele landet, inkludert Agder og våre fire største kommuner.
I vår dybdestudie om kvinner i ledelse i Agder, er det en tydelig observasjon at kvinnerepresentasjonen i lederroller er konsekvent lavere i Agder enn i resten av landet. Dette gjelder for alle årene vi ser på. Det hyggelige unntaket er varehandelen, hvor kvinneandelen i ledelse i Agder er på nivå med landsgjennomsnittet.
De statistiske analysene viser at effekten av å være kvinne i lederroller varierer betydelig på tvers av ulike sektorer i Agder sammenlignet med resten av landet. Dette henger sammen med en lavere andel kvinner med høyere utdanning over tid i Agder. Analysene viser at færre kvinner i Agder har de nødvendige kvalifikasjonene for lederstillinger i mange sektorer sammenlignet med resten av landet.
Et annet trekk er at det er en høyere andel kvinner i Agder i yrker med det laveste ferdighetsnivået. Blant menn i Agder er det en høyere andel som har fullført videregående skole og fagskole.
Dette betyr at det er flere kvinner i Agder som arbeider i jobber som krever lite utdanning, noe som begrenser deres muligheter for mobilitet i arbeidsmarkedet. Agder har dermed en dobbel effekt som er med på å forhindre flere kvinner i ledende roller i arbeidslivet.
Våre analyser gir også et spesielt bilde. Uansett ferdighetsnivå tjener kvinner i Agder betydelig mindre enn kvinner i resten av landet. Forskjellen er mer enn 10 prosent for kvinner i Agder med høyeste ferdighetsnivå.
Likestillingsmonitoren for 2017-2021 viser at Agder ennå har et godt stykke å gå når det gjelder kjønnslikestilling, ikke minst målt ved kvinner i toppledelse. Studiet gir oss grunn til bekymring når vi ser rekrutteringsgrunnlaget til kvinnelig ledelse i Agder. Det viser at næringslivet per i dag kan være nødt til å se utenfor Agder sine grenser for å finne kvinnelige ledere både til næringsliv og styreverv.
Næringslivet i Agder gjør nå en dreining mot de nye blå og grønne næringene. Et viktig moment er hvem som blir rekruttert til disse næringene og hvem som i fremtiden skal komme til å lede dem. Skal jentene kvalifisere seg til et arbeid i disse næringene, og fremtidige lederstillinger i disse, må vi få opp andelen jenter som tar utdanninger i den retningen. Vi håper denne likestillingsmonitoren kan brukes som verktøy i utvikling av utdannings-, arbeids- og næringspolitikk i regionen. Vi tenker en satsing der vil kunne gi vår region bedre rekrutteringsmuligheter til lederstillinger, ikke minst blant kvinner.
