Men flertallet av studentene jobber i gjennomsnitt 13 timer i uka ved siden av studiene for å dekke levekostnadene, ifølge Eurostudent VII, og har trolig ikke tid.

Gjennom 20 år som underviser i høyere utdanning har jeg vært så privilegert å møte og bli kjent med en mangfoldig og nydelig flokk studenter. På hver sin måte er de ressurssterke mennesker som bidrar til fellesskapet på ulikt vis. Vi trenger dette mangfoldet på høyskoler og universiteter, i arbeids- og organisasjonslivet, i nabolagene og hverdagene våre. Men akkurat nå brenner det et blått lys for dette mangfoldet.

En fulltidsstudent som ikke bor hjemme, får 128 887 kroner i lån og stipend fra Lånekassen kommende studieår. Ved semesterstart i august og januar får studentene utbetalt i underkant av 23 500 kroner. Normalutbetalingen er 8788 kroner i måneden. Lån og stipend skal dekke et sted å bo, depositum, strøm, mat og drikke, transport, bøker, mobil og internett, klær, noe utstyr, kanskje litt møbler, semesteravgift, en og annen reise hjem, kanskje trening og gjerne noen sosiale aktiviteter.

Ifølge Norsk studentorganisasjons regnestykke går en student som baserer seg på støtte fra Lånekassen nesten 6000 kroner i minus hver måned. Høres det fristende ut? Kred til den politikeren eller journalisten som vil prøve hvordan det er å leve på studentbudsjett i høst!

Minstepensjonen for en enslig er ifølge Nav 232 816 kroner i 2022. Det er naturligvis stor forskjell på å være enslig student og minstepensjonist. Men det er verdt å merke seg at det skiller cirka 100 000 kroner mellom de to.

Jeg heier på både yrkesutdanning og arbeidserfaring gjennom deltidsjobber for både elever og studenter. Vi oppfordrer studentene våre til å skaffe seg journalistisk erfaring også utenom studiene. Studentene trengs i arbeidslivet, og i moderate doser bringer det mye godt med seg. Men det er ikke alle som kan jobbe ved studiene av mange ulike, og gode, grunner. Du har også de som ønsker å jobbe, men ikke klarer å skaffe seg en jobb. Nå er det gode tider, men arbeidsmarkedet svinger fort.

Vi trenger et nytt studentopprør.

Samtidig står vi overfor store samfunnsmessige utfordringer både nasjonalt og globalt. Store omstillinger venter. Det krever at vi satser på de unge, og ikke med vitende og vilje lager et klasseskille mellom de som har råd til å studere, og de som ikke har det. De som kan tære på egne eller foreldres oppsparte midler, og de som ikke kan det. Der utleiemarkedet blir avgjørende for hva og hvor man studerer, og ikke ferdigheter og interesser. En kunnskapskløft heller enn et kunnskapsløft. Tap av viktig fremtidig kompetanse.

Det å være student er i utgangspunktet en fulltidsjobb. Ifølge Eurostudent VII jobber syv av ti studenter ved siden av studiene. De fleste av dem gjør det for å dekke levekostnadene. Mange svarer at de ikke har råd til å være student ellers. Samtidig ser vi av SHoT-undersøkelsen fra 2021, landets største undersøkelse om studenters trivsel og helse, at nesten annenhver student sliter med alvorlige psykiske plager. At mer enn halvparten sier at de ofte eller svært ofte savner noen å være sammen med. Kan det tenkes at det finnes noen sammenhenger her?

Jeg har betalt ned mitt studielån. Men dersom søket mitt på archive.org og lanekassen.no stemmer, kan det se ut som støtte til en heltidsstudent som bodde borte var på 61 400 kroner i støtte for ti måneder i 1996. Med SSBs priskalkulator for konsumprisindeks, og tillegg for en ekstra måned, tilsvarer beløpet 121 413 kroner I 2022. I løpet av 26 år har studiestøtten da økt med i underkant av 7 500 kroner utover konsumprisindeksen. Råflott?

Norske studenter bruker mindre tid på studiene enn dansker og svensker. Jeg ønsker meg bedre rammevilkår for alle, slik at timer brukt på studiene kan økes. At studentene har råd og overskudd til å drive studierelatert egentrening og gruppetrening a la Ada Hegerberg og Jakob Ingebrigtsen slik at de blir enda bedre fagfolk på sine felt. At de i enda større grad strømmer til studentorganisasjoner for fellesskap, læringsarenaer og nye bekjentskaper. Finner tid til å stå opp for seg selv og hverandre. Og at protestene støttes av ansatte ved universiteter og høyskoler, arbeidsgivere og foreldre som både kan og ikke kan sponse ungdommene sine. Studiefinansieringen slik den er nå krever kritisk tenkning over hele linja. Det handler om framtida. En framtid som krever handling fra både studenter og politikere.

Kjære studenter! Sees vi i gatene?

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.