– Dessverre kjenner de færreste omfanget av det som har vært bygget opp i Europa over mer enn 70 år. Derfor er konferansen i Kristiansand i dag så viktig. Den løfter og belyser hva grunnleggende menneskerettigheter og demokrati betyr i dagens Europa, skriver kronikkforfatteren. Kilden, hvor konferansen foregår, i forgrunnen. – Dessverre kjenner de færreste omfanget av det som har vært bygget opp i Europa over mer enn 70 år. Derfor er konferansen i Kristiansand i dag så viktig. Den løfter og belyser hva grunnleggende menneskerettigheter og demokrati betyr i dagens Europa, skriver kronikkforfatteren. Kilden, hvor konferansen foregår, i forgrunnen. Foto: Anders Martinsen

Kristiansand åpner døren til Europa

Det er ingen tvil om at demokrati og menneskerettigheter blir utfordret som et resultat av måten vi i Norge og i Europa for øvrig har håndtert COVID-19-pandemien. Den store Europakonferansen her i Kristiansand 5. mai vil gi oss en mulighet til å drøfte dette nærmere, men samtidig må vi stille oss spørsmålet om hvor effektivt vi har taklet disse utfordringene, og hvilke lærdommer vi faktisk har gjort oss.

Bjørn Magnus Berge, visegeneralsekretær i Europarådet. Foto: Privat

Demokratiet er en fantastisk referanseramme, understøttet av verdier, og er ment å få frem det beste i oss – selv når vi står midt oppe i de verste stormkastene vi kan tenke oss. En samfunnsmodell som kan hjelpe oss med å navigere gjennom stormen, omtrent slik som når sør-vesten står på som verst, slik at vi unngår å knekke i vinden.

Dette er også essensen i mandatet til Europarådet i dag.

Europarådet ble grunnlagt for 72 år siden, i etterkant av Den andre verdenskrig, og var basert på prinsippet om «Aldri mer». I stedet for krigens grusomheter ville europeiske land forplikte seg til å samarbeide og å sørge for at menneskerettighetene, demokratiet og rettsstaten har forrang foran vilkårlig bruk av makt og myndighetsutfoldelse.

Fra ti stiftende medlemmer i 1949, herunder Norge, har organisasjonen vokst til 47 medlemsland i dag. Alle europeiske land unntatt Hviterussland. Hver av disse har ratifisert Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og Den europeiske sosialpakten. Og sammen utgjør disse traktatene – og mer enn 220 andre konvensjoner – med Menneskerettsdomstolen i Strasbourg på toppen – grunnlaget for menneskerettighetsbeskyttelsen av over 840 millioner mennesker.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen garanterer blant annet retten til liv og forbyr dødsstraff.

Den forbyr tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Og den garanterer adgang til uavhengige domstoler, vår ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og religionsfrihet.

Den europeiske sosialpakten fremhever europeernes rettigheter til bolig, helse og utdanning, og til arbeid og familieliv. Og den legger særlig vekt på beskyttelse av mennesker i en sårbar livssituasjon, inkludert barn, migranter, eldre og de mange med funksjonshemninger.

Den europeiske menneskerettsdomstolen, basert i Strasbourg, tolker og opprettholder den europeiske menneskerettskonvensjonen. Den gir alle borgere i alle 47 medlemsland en rett til, som en siste utvei, å sende en klage til Domstolen. Dette er unikt, og ingen andre kontinenter har et tilsvarende system for å sikre menneskerettighetene for enkeltindividet. Det har også vært en rekke saker mot Norge gjennom årene, men ikke så mange sammenlignet med andre medlemsland.

Hvert medlemsland må gjennomføre dommene til Menneskerettsdomstolen fullt ut, raskt og uten unntak. For medlemslandene er iverksettelsen av dommene ikke en pen og pyntelig «restaurantmeny» – der du velger det du liker og er enig i. Nei, et hvert medlemsland har en soleklar plikt til å gjennomføre dommene fra Domstolen i Strasbourg, uansett hva man måtte mene om dommen.

Det er i dag et omfattende byggverk som ivaretar våre fundamentale rettigheter som europeisk borgere. Det dekker alt fra å bekjempe vold mot kvinner, overgrep mot barn og handel med mennesker, til bl.a. beskyttelsen av nasjonale minoriteter, minoritetsspråklige rettigheter og personopplysninger. I tillegg utvikles stadig nye viktige standarder, det være seg knyttet til innvirkningen av kunstig intelligens på våre samfunn, eller behovet for å sikre menneskerettighetene i lys av miljøforringelse og klimaendringer.

Europarådet gir også anbefalinger og iverksetter felles tiltak og programmer i medlemslandene vedrørende kampen mot rasisme, hatefulle ytringer og LHBTI-rettigheter.

Alt dette – traktatene, anbefalingene og rettspraksisen – har ført til intet mindre enn en politisk, juridisk og samfunnsmessig omveltning i Europa. Europa ville ikke vært der vi er i dag uten Europarådet. Vi alle nyter godt av et bunnsolid konvensjonssystem som beskytter de grunnleggende rettighetene og frihetene til hver og en av oss. Ikke bare i Norge, men i hele Europa.

Europa ville ikke vært der vi er i dag uten Europarådet.

Dessverre kjenner de færreste omfanget av det som har vært bygget opp i Europa over mer enn 70 år. Derfor er konferansen i Kristiansand i dag så viktig. Den løfter og belyser hva grunnleggende menneskerettigheter og demokrati betyr i dagens Europa. Kristiansand by sin beslutning om å være vertskap for en årlig Europakonferanse er et helt konkret bevis på nettopp dette. Sammen med fem ledende lokale institusjoner gir det muligheten til å diskutere og belyse problemer og nye utfordringer i et stadig skiftende Norge og Europa. Men det gir også publikum et bilde av hva vi har bygget opp sammen på vårt kontinent.

Jeg håper Kristiansand vil fortsette denne tradisjonen, slik kan byen på mange måter være et forbilde for andre byer og regioner – både i Skandinavia og i Europa som helhet. Slik kan vi bidra til å bringe Europarådet – og måten vi beskytter våre innbyggeres grunnleggende rettigheter på, nærmere vanlige mennesker. Som visegeneralsekretær vil jeg gjøre alt hva jeg kan for å bidra til å få dette til, og arbeidet er allerede i gang.