Arbeidstakerne i Norge tapte kjøpekraft i 2022, det er det ingen tvil om. Det gjorde de også i 2021 og i 2020. Ikke fordi det nødvendigvis var hensikten, men fordi den norske forhandlingsmodellen er basert på prognoser og antakelser om hvordan markedet i konkurranseutsatt industri kommer til å bli et år frem i tid, den såkalte frontfagsmodellen. De siste årene har prognosene bommet så kraftig at lønnsmottakere reelt sett har fått redusert kjøpekraft. Godtar man det i år også?

Teknisk beregningsutvalg har siden 1967 fått et slags mandat til å legge tallgrunnlaget for lønnsoppgjør. I mars 2022 trodde de at konsumprisindeksen skulle være 3,3 prosent, og dette la grunnlaget for de fleste lønnsforhandlingene. Tidlig på vårparten ble det tydelig at disse antakelsene var for lave, så det er kanskje ikke rart at mange forhandlinger endte i brudd. Fagforeninger vil av natur sjelden godta redusert kjøpekraft for sine medlemmer.

Når arbeidstakerne i Norge opplever år på år å få redusert kjøpekraft, øker streikeviljen. Mange av oss opplevde 2022 som et streikeår. Det har absolutt vært gode grunner til det, men samtidig må noen stille det prinsipielle spørsmålet om hvor hardt det er riktig å ramme uskyldige tredjeparter av en lønnsforhandling.

Våren 2022 var det streik i oljesektoren, som ble avsluttet etter et døgn ved at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd. Begrunnelsen var å sikre europeisk energisikkerhet med henvisning til at stopp i gassproduksjon vil sette både EU og Storbritannia i en meget kritisk situasjon. Da Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) tok ut noen av sine medlemmer i streik, svarte arbeidsgiver NHO med lockout. Regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd to dager senere, med begrunnelse i fare for liv og helse hvis ambulansefly ble satt på bakken.

Deretter innledet lærerne sin tre måneder lange streik, som ble avsluttet først da regjeringen igjen måtte ta det høyst uvanlige steget og gripe inn med tvungen lønnsnemnd også her. Her i Agder var det innbyggerne i Arendal som måtte ta støyten, og på et tidspunkt var alle klassetrinn i Arendal tatt ut i streik og ved Arendal vgs hadde elevene mistet undervisning i over seks uker. For alle som trodde at korona hadde gjort nok ugagn på elevenes undervisning gjennom ungdomsskolen, så vil jeg påstå at det var en enda hardere bør å starte på ny videregående skole rett ut i en langvarig streik og undervisningsfravær i to måneder. Da regjeringen satt ned foten for hele streiken, svarte lærerne med å konstatere at «streiken er stoppet, men konflikten vil bare øke.»

Streikeviljen i Norge er høy og den rammer uskyldige tredjeparter. Da pilotstreiken i SAS ble avsluttet etter 15 dager, ble det anslått at streiken kostet SAS 100-130 millioner kroner hver dag og at 30.000 passasjerer daglig ble rammet. SAS er vel fortsatt ikke ferdig med å behandle alle økonomiske krav fra streikefaste nordmenn på sommerferie.

Jeg er blant dem som er glad for at regjeringen har senket terskelen for å gripe inn med tvungen lønnsnemnd. Det er uholdbart at ambulansefly settes på bakken, at barn og unge har langvarig fravær fra skolen og andre situasjoner der det er fare for liv og helse.

Jeg er blant dem som er glad for at regjeringen har senket terskelen for å gripe inn med tvungen lønnsnemnd.

Om ca en måned vil Teknisk beregningsutvalg nok en gang legge frem prognoser og antakelser om hvordan prisveksten (KPI) i samfunnet vil være i 2023 og legge grunnlaget for årets lønnsoppgjør. I mars 2022 trodde de at KPI skulle være 3,3 prosent, og i april trodde man at frontfagsrammen skulle ta inn noe av tapt kjøpekraft fra 2021 da de landet på en ramme på 3,7 prosent i lønnsvekst. Når året er omme, ser resultatet ut til å være at arbeidstakerne gikk reelt ned 2,8 prosent i lønn, fordi inflasjonen har økt over hele linja og sentralbanken har sett seg nødt til å heve renta. Dyrtid har rammet oss alle, og ingen ønsker å gå ned i lønn.

Fastlegekrisen og sykepleierkrisen herjer over landet, kommuner og sykehus får ikke tak i nok helsepersonell. Ingeniørene kan velge og vrake på arbeidsmarkedet nå, ikke på åtte år har det vært så mange arbeidsgivere som ikke klarer å få tak i nok ingeniørkompetanse, viser NITOs behovsanalyse. Lærerne har ikke glemt kravene sine fra 2022. For å nevne noen.

Hovedtall om arbeidsmarkedet publisert av NAV for desember 2022 viste at kun 1,6 prosent av arbeidsstyrken er helt ledige. For mange yrkesgrupper er det nå arbeidstakernes marked. Flere arbeidsgivere må strekke seg lengre for å beholde eller rekruttere nødvendig kompetanse.

Det er ikke mange fagorganisasjoner som har turt å uttrykke noen forventninger til lønnsoppgjøret i 2023. Mens vi venter på Teknisk beregningsutvalg, vil jeg derfor komme med min egen spådom: De arbeidsgiverne som ikke tar godt i for å kompensere for flere år med redusert kjøpekraft, vil oppleve økende streikevilje eller miste mange dyktige ansatte. Dette kan fort også bli en sentral sak i årets kommunevalgkamp.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.