Visjoner for Lagmannsholmen

Sammenliknet med den konflikten som blåste opp mellom Knas og bystyret rundt bruken av CB-tomta, har det vært en påtagelig stillhet mht. hvilke visjoner og ambisjoner kristiansandspolitikerne har for dagens containerområde og Lagmannsholmen.

Det er synd, for det er virkelig i dette gigantiske byutviklingsprosjektet vi trenger politikere som ser de store fremtidsmulighetene.

Arbeidet med områdereguleringen av Lagmannsholmen er i gang, og høringsfristen for innspill gikk ut 1. november 2023. Det er mye bra i planprogrammet, men det mangler en overordnet styrende idé eller visjon.

Ettersom ingen andre byutviklingsprosjekter i Kristiansand kan sammenlignes mht. viktighet når det gjelder å utvikle byen til en av Norges mest attraktive byer å bo i, besøke som turist eller etablere seg som næringsdrivende, skal det bli spennende å se hvilke ambisjoner og strategiske valg de politiske partiene ønsker skal bli tatt i dette gigantiske byutviklingsprosjektet. Når de smått om senn kommer på banen.

Bjørn Lerdal

En av flere sentrale problemstillinger er: Hvor høyt vil politikerne prioritere strenge krav til estetiske og forskjønnende fremtidsrettede areal- og bygningsmessige løsninger som bidrar til levende, trygge og attraktive byområder, fremfor å prioritere å maksimere utbytte ved evt. salg til private utbyggere? Kvalitet koster.

Forholdet mellom Kvadraturen og det nye området

Det som særpreger Kristiansand mer enn noe annet – historisk og visuelt, er selve byplanen med et sentrum som består av 54 rektangulære kvartaler godkjent av kong Christian IV så langt tilbake som i 1642. Det er ikke uten grunn at dette kalles Kvadraturen, omkranset og avgrenset av Vestre og Østre Strandgate, Elvegata og Tordenskjolds gate.

I 2015 arrangerte Fædrelandsvennen en avstemning mht. hva kristiansandsbefolkningen oppfattet best representerte Kristiansand som by. Vinneren ble ikke overaskende den renessanseutviklede og unike byplanen. Kvadraturen er selve ikonet til byen.

Men merkelig nok har flere av de mulighetsstudiene for området som har vært presentert fra ulike fagmiljøer, brutt prinsippet om en avsluttet kvadratur og har foreslått å forlenge gateløpene Østre Strandgate, Kongens gate, Dronningensgate og Tollbodgata fra Kvadraturen, videre over Havnegata og ned i det som i dag er containerområdet.

Ved at man forlenger gateløpene som inngår i kvadraturplanen og delvis kopierer kvartalsstrukturen inn i et nytt utbyggingsområde, svekker man og utvanner selve den opprinnelige byplanen som «et tydelig symbol på Kristiansand som by, både historisk og utseendemessig.» (Bjørg Wallevik, Fvn, 13.02.2015).

Er det noe som vi alle og ikke minst Christianssands Byselskab bør verne om, så er det nettopp hvordan grenseflaten mellom den gamle og unike byplanen og nye utbyggingsområder tydelig markeres. Det gjelder både når man beveger seg på gateplan i byen og når man ser byen fra et fugleperspektiv.

Fra containerområde til et levende kanalområde

Det at området som i dag disponeres til lagring av containere, ligger på en utfylling i sjøen, gir store muligheter for å lage et tiltrekkende område rikt på kanaler.

Omkring i verden utmerker byer med omfattende kanalsystemer seg som de mest attraktive å besøke. Venezia og Amsterdam er gode eksempler fra Europa. Oslo har de siste 15 årene utviklet Fjordbyen, mens København i samme tidsperiode har gjennomført en enda mer omfattende byutvikling av sine tidligere industrihavner og har etablert områder som «Islands Brygge», «Havneholmen» med flere.

Mennesker føler seg tiltrukket til vann, og nærheten til vann har vært den styrende visjonen bak utviklingen i disse prosjektene. Ambisjonene har blant annet vært å skape intime kanalmiljøer med trapper som gjør at man kan komme ned til havoverflaten og stimulere kontakt med og ferdsel på sjøen.

På dagens containerområde har Kristiansand en unik mulighet til å skape vår tids og vårt steds parallell til Venezia. Med et nettverk av mindre kanaler, bruer, boligøyer, butikker, gallerier, kafeer, restauranter, en stor andel kontorbygg og mange mindre leiligheter.

DNB Næringsmeklings kontorbrukerundersøkelse for 2023, som omfatter 50 av de største kontorbrukerne i Norge, viste at sentral og attraktiv beliggenhet er det viktigste kriterium for bedrifter ved valg av lokasjon. En attraktiv kontorbeliggenhet vurderes også å være et viktig konkurransefortrinn i rekrutteringen av de rette medarbeiderne.

Det er et slikt område vi bør skape på den gamle containerområdet. På samme måte som den buktende og vakre Gravanekanalen med lave bryggekanter og yrende småbåttrafikk er den viktigste enkeltfaktoren for Fiskebrygga som attraksjon for både kristiansandere og turister, vil kanaler, estetiske bygg og byrom kunne gjøre dagens containerområde til ett av de mest attraktive byområdene å oppholde seg.