Som utbyggere kreves det at vi kan dokumenterer fordeler og ulemper ved å bygge et vindkraftverk. Det skulle selvsagt bare mangle. Når vi sier at vindkraft har et CO2 -utslipp på 13 g pr KWh må vi vise til en kilde. NVE er en mye brukt kilde for oss. Det er landets energimyndighet.

Mye av vindkraftdebatten handler om dokumentasjon og etterrettelighet. Vi skulle ønske at de samme kravene ble stilt til de som er mot vindkraft. Det er enkelt å si «ifølge nye rapporter» uten å oppgi noen kilder. Det er også enkelt å spre usikkerhet om det faktiske kunnskapsgrunnlaget der man ikke er enig i det. Vi ønsker oss en faktabasert debatt, der man viser til kilder slik at alle med interesse for saken kan gjøre egne vurderinger av kildegrunnlaget.

Eivind A. Fjellstad

kommunikasjonssjef Zephyr AS

I kronikken fra den 15.11.23 stiller Rasmussen en rekke spørsmål og kommer med påstander om oss og vindkraft generelt. Vi ønsker å svare ut noe av dette. Så kan folk gjøre seg opp sin egen mening.

Rasmussen skriver: «Men nå har utbygger et nytt ess i ermet for dispensasjoner og unntak: De tilbyr «Kraft til kostpris» for innbyggere, næringsliv og kommune. Kan plutselig lokal energiproduksjon prioriteres og selges billig lokalt? Også når vinden ikke blåser?»

Svaret er ja. Det kan vi. Og vi dekker kostnadene dersom det ikke blåser.

Hun fortsetter: «Når grunneier sier prosjektet vil «berøre få mennesker og ødelegge lite av naturen i et område med skrinn skog», er det kunnskapsmangel. Det er få inngrep og flere naturreservater i områdene rundt, disse eksisterer ikke i et vakuum.»

Vi tror grunneierne kjenner sin egen eiendom bedre en Rasmussen. Området er skrint. I forbindelse med en søknad om frivillig vern i 2019 ble området kartlagt grundig. Konklusjonen var at området ikke hadde noen kvaliteter eller arter som var verneverdige. Rasmussen påstår også at det er få inngrep i området rundt. Senere i samme innlegg skriver hun om alle hyttene i området. Dette er selvmotsigende. Hyttene står der, det kan alle se. Det har også vært drevet jordbruk, skogbruk og annen industri i området i lang tid.

Rasmussen skriver videre: «Når Zephyr omtaler hvordan «vindmøller påvirker fuglelivet» er det banaliteter som antall registrerte drepte fugl per turbin per år i et annet anlegg og framtidige tekniske muligheter for varsling. Direkte kollisjoner mellom fugl og vindturbin er ett av en rekke konsekvensområder.»

Vi i Zephyr forholder oss til fagmyndigheter og forskning. Påvirkning på fuglelivet varierer fra kraftverk til kraftverk. En utredning vil kartlegge risikoen og forskning før, under og etter bygging vil gi oss de reelle tallene. Vi sitter også på tall fra forskning på eget kraftverk. Disse tallene stemmer godt med fagmyndighetenes tall i NVEs gjennomgang av tematikken.

Rasmussen skriver at «CO₂-regnskap med kort tilbakebetalingstid er basert på at vindkraft erstatter kullkraft, men dette stemmer jo ikke for kommune og lokalt næringsliv som «skal få kraft til kostpris»?

Evje og Hornnes forbruker ca. 10 prosent av kraften Gautestad Vindpark kan produsere. De resterende 90 prosent kan brukes i det grønne skiftet.

Hun fortsetter: «Vindkraftens CO₂-regnskap har dessuten kraftig underrapportering av utslipp forbundet med mineralutvinning, ifølge nye rapporter.»

Disse rapportene leser vi gjerne. Det er fint om Motvind kan være spesifikke i sine omtaler av slike rapporter, slik at både vi og publikum kan få anledning til å sjekke opp påstandene.

Rasmussen skriver: «Utslippene forbundet med terrenginngrep kan også være svært store, ifølge NRK-artikkelen «Ikke så bra for klima som vi tror».

Vi er opptatte av å påvirke naturen så lite som mulig når vi skal bygge vindkraftverk framover. Selv om planområdet for et vindkraftverk er stort, så er fotavtrykket kun ca. 3 prosent av arealet. Resten av arealet kan benyttes akkurat slik som før, dvs. friluftsliv, jakt, fiske, skogsdrift og annet. Kun med et annet synsinntrykk. For eksempel slik man ellers går i naturen og ser opplyste hyttefelt i fjellet. Vi viser til NVEs gjennomgang av arealbruk.

Videre skriver Rasmussen: «En nylig utgitt rapport fra Miljødirektoratet bekrefter dessuten at vindkraft er en større bidragsyter til mikroplastforurensing enn bransjen selv har rapportert.»

Vi i Zephyr ønsker å slippe ut minst mulig mikroplast og hilser ny forskning på dette velkommen. Inntil det foreligger tall fra ny forskning, forholder vi oss til tallene NVE opererer med, som er mellom 150-200 gram mikroplast per turbin per år. Til sammenligning slipper en privatbil i snitt ut 1,900 gram mikroplast per år. Det vil for eksempel si at hele vindparken på Gautestad vil slippe ut ca. 1800-2400 g/år, omtrent det samme som en privatbil, men med en vesentlig høyere positiv klimaeffekt. Vi viser til NVEs gjennomgang av tematikken.

Rasmussen sier: «Det Zephyrs kommunikasjonssjef også styrer unna er verditap for eiendommer inntil 6 km fra vindkraftanlegg. Noen eiendommer blir umulige å selge og kommer ikke engang med i statistikken.»

Vi tror på en motsatt effekt på Gautestad. Årsaken er at hytteeierne vil få en rekke fordeler som kan motvirke dette. Kraft til kostpris er den viktigste, men en kraftig forbedring og utvidelse av løypenettet i området og flere andre tilbud vil også kunne være attraktivt. Artikkelen Motvind viser til er for øvrig basert på en mastergradsoppgave om boligpriser. Den sier ikke noe om hyttepriser.

Vi er enige med Motvind i at innbyggere og politikere må få informasjon om ulempene et vindkraftverk medfører, men også om fordelene. Og det var nettopp dette vi ønsket å kartlegge i Evje og Hornnes. Dessverre ble utredningen stoppet før den startet.

Vi jobber uansett videre med prosjektet og håper både kommune, bygdefolk og hyttefolk vil sette seg grundig inn i vindkraft ved å lese seg opp på etterprøvbare kilder og forskning. Vi anbefaler alle som er interesserte i saken om å lese NVEs «Kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft på land». Det er omfattende, men verdt lesetiden om man ønsker å delta i debattene på en redelig og kunnskapsbasert måte.